Skribenter
6 941
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Otta stasjon med Pillarguripiggen.jpg|Otta stasjon, tegnet av Paul Due og oppført av Strømmen Trævarefabrik. Pillarguripiggen i bakgrunnen.}} | {{thumb|Otta stasjon med Pillarguripiggen.jpg|Otta stasjon, tegnet av Paul Due og oppført av Strømmen Trævarefabrik. Pillarguripiggen i bakgrunnen.}} | ||
'''[[Otta stasjon]]''' ligger på [[Otta]] i [[Sel kommune]], 288 meter over havet. Fra Otta stasjon til [[Oslo S]] er det 297,24 km. Stasjonen ble høytidelig åpnet [[29. oktober]] [[1896]], og ordinær drift ble startet 2. november 1896. Banen ble fra da av benevnt Eidsvoll-Ottabanen (EOB), inntil den ble forlenget videre til [[Dombås]] i [[1913]] | '''[[Otta stasjon]]''' ligger på [[Otta]] i [[Sel kommune]], 288 meter over havet. Fra Otta stasjon til [[Oslo S]] er det 297,24 km. Stasjonen ble høytidelig åpnet [[29. oktober]] [[1896]], og ordinær drift ble startet 2. november 1896. Banen ble fra da av benevnt Eidsvoll-Ottabanen (EOB), inntil den ble forlenget videre til [[Dombås]] i [[1913]] og over [[Dovrefjell]] til [[Trondheim]] i [[1921]] og fikk da navnet [[Dovrebanen]]. | ||
Stasjonsbygningen og godshuset på Otta ble i likhet med de øvrige hus på strekningen tegnet av [[Paul Due]], og levert og satt opp av [[Strømmen Trævarefabrik]]. Stasjonen hadde en restaurant og et [[poståpneri]], det siste i likhet med mange andre av stasjonene ellers i dalen. | Stasjonsbygningen og godshuset på Otta ble i likhet med de øvrige hus på strekningen tegnet av [[Paul Due]], og levert og satt opp av [[Strømmen Trævarefabrik]]. Stasjonen hadde en restaurant og et [[poståpneri]], det siste i likhet med mange andre av stasjonene ellers i dalen. | ||
Videre ble det bygd en stor lokomotivstall, siden Otta ligger midtveis mellom Oslo og Trondheim. Damplokomotivene trengte vedlikehold etter 25–30 mil, og det passet derfor godt å bytte akkurat her. Dermed var det også nødvendig å sette opp et vanntårn. Otta var lenge utgangspunkt og endestasjon for 4 lokale godstog, Gt. 5253/ | Videre ble det bygd en stor lokomotivstall, siden Otta ligger midtveis mellom Oslo og Trondheim. Damplokomotivene trengte vedlikehold etter 25–30 mil, og det passet derfor godt å bytte akkurat her. Dermed var det også nødvendig å sette opp et vanntårn. Otta var lenge utgangspunkt og endestasjon for 4 lokale godstog, Gt. 5253/5254 Otta-Åndalsnes-Otta (nedlagt 1965), Gt. 5281/5282 Hamar-Otta-Hamar, Gt. 5287/5288 Hamar-Otta-Hamar (nedlagt 1963) og Gt. 5701/5702 Otta-Støren-otta (nedlagt 1965). Pt. 307/308 Oslo-Otta-Oslo hadde også i en årrekke sin endestasjon her. Før og etter 2. verdenskrig var damplokomotiver av type 26 (1921-1963), type 30 (1921-1968), type 31 (1961-1968), type 49 (1935-1957) og type 63 (1943-1964) et dagligdags innslag på Otta stasjon. | ||
{{thumb|Otta stasjon.jpg|Otta med stasjonsområdet. Jernbanen ble åpnet til Otta i 1896 og ga grunnlag for utviklinga av Otta som tettsted.|Jernbanemuseet}} | {{thumb|Otta stasjon.jpg|Otta med stasjonsområdet. Jernbanen ble åpnet til Otta i 1896 og ga grunnlag for utviklinga av Otta som tettsted.|Jernbanemuseet}} | ||