276 462
redigeringer
m
Robot: Endrer mal: Thumb høyre
m (Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:») |
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{ | <onlyinclude>{{Thumb|Iversen, Ottar.jpg|Ottar Iversen ved Trondenes kirke|Kåre Hansen, Rakkestad}} | ||
'''[[Ottar Arne Iversen]]''' (født [[10. mai]] [[1923]], død 11. april 2015) var maskinsmed og vaktmester. Han var sønn av maskinsmed Ingvart Iversen fra [[Gamnes (Harstad)|Gamnes i Trondenes]], og hustru Anna f. Larsen. Far Ingvart hadde gått i lære hos smedmester [[Kornelius Korneliussen]] i [[Samasjøen (Harstad)|Samasjøen]], og fikk seinere arbeid i vegsmia ([[Statens vegvesen]]). Det falt naturlig for sønnen å fortsette i samme spor som opphavet. Etter hvert overtok han også farens rolle som ettertraktet smed med sans og stolthet for sitt yrke, og har fått reist to minnesmerker etter seg i tilknytning til [[Trondenes kirke]].</onlyinclude> | '''[[Ottar Arne Iversen]]''' (født [[10. mai]] [[1923]], død 11. april 2015) var maskinsmed og vaktmester. Han var sønn av maskinsmed Ingvart Iversen fra [[Gamnes (Harstad)|Gamnes i Trondenes]], og hustru Anna f. Larsen. Far Ingvart hadde gått i lære hos smedmester [[Kornelius Korneliussen]] i [[Samasjøen (Harstad)|Samasjøen]], og fikk seinere arbeid i vegsmia ([[Statens vegvesen]]). Det falt naturlig for sønnen å fortsette i samme spor som opphavet. Etter hvert overtok han også farens rolle som ettertraktet smed med sans og stolthet for sitt yrke, og har fått reist to minnesmerker etter seg i tilknytning til [[Trondenes kirke]].</onlyinclude> | ||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
En litt spesiell episode ble det da en ung mann som arbeidet i [[bysse|byssa]] på en av tyskerbåtene kom bort til ham med en bolle med et gedigent tysk måltid mat som besto av erter, kjøtt og flesk. «Æ lika no egentli` `kje kokaflæsk, men du kainn tru de` glei godt ned, og da æ sporte om hain ikkje kunne lægg oppi et par skeie tell, så kompisan mine òg fekk smake, va karen snar å lægge opp!», forteller Ottar, og legger til at «(...)du veit, de va jo folk, tyskerten å, og ka de eillers gjole det va jo `kje deres ansvar.» | En litt spesiell episode ble det da en ung mann som arbeidet i [[bysse|byssa]] på en av tyskerbåtene kom bort til ham med en bolle med et gedigent tysk måltid mat som besto av erter, kjøtt og flesk. «Æ lika no egentli` `kje kokaflæsk, men du kainn tru de` glei godt ned, og da æ sporte om hain ikkje kunne lægg oppi et par skeie tell, så kompisan mine òg fekk smake, va karen snar å lægge opp!», forteller Ottar, og legger til at «(...)du veit, de va jo folk, tyskerten å, og ka de eillers gjole det va jo `kje deres ansvar.» | ||
[[1. mai]] [[1945]] tok de seg fri på Nielsen-verkstedet. Men Ottar har ingen minner om at det nazistene kalte Arbeidets dag ble gjort til offentlig fridag i [[1943]]. | [[1. mai]] [[1945]] tok de seg fri på Nielsen-verkstedet. Men Ottar har ingen minner om at det nazistene kalte Arbeidets dag ble gjort til offentlig fridag i [[1943]]. | ||
{{ | {{Thumb|Smijernsrekkverk.JPG|Det finnes flere ”monumenter” etter Iversen-smedene i Nord-Norge, hvorav festene til kirkeklokkene og smijernsrekkverket bak sakristiet på Trondenes kirke vel er de som utmerker seg.|Gunnar Reppen 2010)}} | ||
== Karl Hansens verksted == | == Karl Hansens verksted == | ||
Ved siden av Ejnar S. Nielsens Mek. Verksted hadde Karl Hansen overtatt det som før het [[Gjertsen & Co (Harstad)|Gjertsen & Co]]. Seinere overtok ESN dette området slik at de kom til å grense mot det som enda seinere ble til Mack-lageret. Dette verkstedet var ikke så moderne som ESN, men hadde til gjengjeld bruk for dyktige maskinsmeder, hvorfor både Ingvart og Ottar gikk over til denne bedriften, som hadde en relativt lang slip. På sitt beste beskjeftiget dette verftet 15 mann, der de fleste var [[mekaniker]]e og [[dreier]]e, men altså også [[smed]]er og [[tømmermann|tømmermenn]]. | Ved siden av Ejnar S. Nielsens Mek. Verksted hadde Karl Hansen overtatt det som før het [[Gjertsen & Co (Harstad)|Gjertsen & Co]]. Seinere overtok ESN dette området slik at de kom til å grense mot det som enda seinere ble til Mack-lageret. Dette verkstedet var ikke så moderne som ESN, men hadde til gjengjeld bruk for dyktige maskinsmeder, hvorfor både Ingvart og Ottar gikk over til denne bedriften, som hadde en relativt lang slip. På sitt beste beskjeftiget dette verftet 15 mann, der de fleste var [[mekaniker]]e og [[dreier]]e, men altså også [[smed]]er og [[tømmermann|tømmermenn]]. | ||