Veiledere, Administratorer
173 321
redigeringer
noe tillegg om bakgrunnen
(noe tillegg om bakgrunnen) |
|||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
== Oppvekst på småbruk i mellomkrigsåra == | == Oppvekst på småbruk i mellomkrigsåra == | ||
Ottar Dahl ble født i Nannestad, men vokste opp i [[Vardal]] nord for [[Gjøvik]]. Han var sønn av Alfred Dahl (1894–1968) og Karen Teoline Koll (1899–1973), begge fra jevne bondekår. Faren var nest eldste sønn på garden [[Dal (Gjøvik)|Dal]].<ref>Folketellinga i 1910 for Vardal.</ref> | |||
== Småbrukersønn på Gjøvik gymnas under krigen == | == Småbrukersønn på Gjøvik gymnas under krigen == | ||
Dahl gikk trolig både middelskolen og gymnaset på Gjøvik. Han tok artium i 1944, og gikk opp etter «gammel ordning».<ref>Se bilde av artiumskullet 1944 i Dehli m.fl. 1981 s. 79.</ref> Dahl, som var en sterk motstander av okkupasjonsmakta, skreiv i 1981 ei skildring av skolegangen under krigen: | Dahl gikk trolig både middelskolen og gymnaset på Gjøvik. Han tok artium i 1944, og gikk opp etter «gammel ordning».<ref>Se bilde av artiumskullet 1944 i Dehli m.fl. 1981 s. 79.</ref> | ||
Gjorde småbrukersønnen Ottar Dahl ei klassereise da han tok høyere utdanning? Få elever på Gjøvik gymnas var barn av småbrukere, men begge foreldrene kom fra et noe mer velstående bondemiljø. Mellomkrigsåra var allikevel ei hard tid hvor høyere utdanning ble sett på som luksus. Dahl hadde imidlertid et forbilde i en onkel som var boklig interessert, slik at han «nesten leste seg fra gard og grunn».<ref>Kjeldstadli (NBL)</ref> | |||
Dahl, som var en sterk motstander av okkupasjonsmakta, skreiv i 1981 ei skildring av skolegangen under krigen: | |||
«Mer og mer etter hvert opplevde vi denne tida som en kamp om fundamentale verdier, frihet, menneskerett, kutur. På den ene side ble "den nye tids" idealer markert i vår nære hverdag av skolekamerater med solkors og hirduniform, på den annen side viste vi motstand med stadig nye forbudte symboler, flagg på jakkeslaget, nisseluer og binders, ikke helt uten fare for anmeldelse og utvisning. (...) Noen av oss hadde tilgang til en skjult radio og nyheter fra London, stensilerte ark gikk fra hånd til hånd, mer og mindre holdbare rykter fra munn til munn. Truselen mot ungdommen og skolen, lærernes protest, arrestasjon og deportasjon berørte oss helt direkte og dramatisk, med den lange skolestansen våren 1942.»<ref>Dahl 1981, s. 99-100.</ref> | «Mer og mer etter hvert opplevde vi denne tida som en kamp om fundamentale verdier, frihet, menneskerett, kutur. På den ene side ble "den nye tids" idealer markert i vår nære hverdag av skolekamerater med solkors og hirduniform, på den annen side viste vi motstand med stadig nye forbudte symboler, flagg på jakkeslaget, nisseluer og binders, ikke helt uten fare for anmeldelse og utvisning. (...) Noen av oss hadde tilgang til en skjult radio og nyheter fra London, stensilerte ark gikk fra hånd til hånd, mer og mindre holdbare rykter fra munn til munn. Truselen mot ungdommen og skolen, lærernes protest, arrestasjon og deportasjon berørte oss helt direkte og dramatisk, med den lange skolestansen våren 1942.»<ref>Dahl 1981, s. 99-100.</ref> | ||
| Linje 20: | Linje 26: | ||
*Dahl, Ottar: «Elever i krigstid», i [[Dehli, Martin]] m.fl. (red.): ''Fra borgerskole til videregående skole. Gjøvik høyere skole gjennom hundre år'', Gjøvik 1981, s. 99-100 | *Dahl, Ottar: «Elever i krigstid», i [[Dehli, Martin]] m.fl. (red.): ''Fra borgerskole til videregående skole. Gjøvik høyere skole gjennom hundre år'', Gjøvik 1981, s. 99-100 | ||
*[http://da.digitalarkivet.no/ft/bosted_land/bf01036440002388/ Folketellinga i 1910 for Vardal (Dal)] | |||
*[http://da.digitalarkivet.no/ft/person/pf01036440002892/ Folketellinga i 1910 for Vardal (Koll)] | |||
*[http://www.snl.no/.nbl_biografi/Ottar_Dahl/utdypning Kjeldstadli, Knut: «Ottar Dahl», i Norsk biografisk leksikon II] | *[http://www.snl.no/.nbl_biografi/Ottar_Dahl/utdypning Kjeldstadli, Knut: «Ottar Dahl», i Norsk biografisk leksikon II] | ||