Ove Henrik Wangensteen: Forskjell mellom sideversjoner

Korr
m (→‎Litteratur: lenke)
(Korr)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Ove Henrik Wangensteen]]''' (født 17. februar [[1735]], død 9. april [[1788]]) var fut på [[Nedre Romerike futedømme|Nedre Romerike]] 1764-1788. Han bodde på [[Øvre Vilberg (Sørum)|Øvre Vilberg]] i [[Sørum]], og bygde den store hovedbygningen som fortsatt står på garden.
'''[[Ove Henrik Wangensteen]]''' (født 17. februar [[1735]], død 9. april [[1788]]) var fut på [[Romerike|Nedre Romerike]] 1764-1788. Han bodde på [[Øvre Vilberg (Sørum)|Øvre Vilberg]] i [[Sørum]], og bygde den store hovedbygningen som fortsatt står på garden.


== Virke ==
== Virke ==
{{thumb|Vilberg Øvre, Akershus - Riksantikvaren-T036 01 0076.jpg|Hovedbygningen på Øvre Wilberg.|[[Halvor Vreim]] (1938)}}
{{thumb|Vilberg Øvre, Akershus - Riksantikvaren-T036 01 0076.jpg|Hovedbygningen på Øvre Wilberg.|[[Halvor Vreim]] (1938)}}
Wangensteen ble født på [[Leirsund]] i [[Skedsmo]], og var sønn av sakfører [[Jens Wangensteen]] (1696-1756) og Gjertrud Marie f. Leuning (1704-1790). Farfaren [[Ove Ovesen Wangensteen]] hadde vært sokneprest i [[Vang prestegjeld (Oppland)|Vang i Valdres]], og var den første til å ta Wangensteen som slektsnavn. Familien bodde først i Skedsmo, og senere i [[Høland]]. Wangensteen ble cand.jur. fra [[Universitetet i København]] i 1759, og fikk amtsbevilling som prokurator i Akershus. Han var siden konstituert sorenskriver og fut, og overhoffsrettprokurator. I 1764 ble han så fut på Nedre Romerike, i en alder av 29 år. I 1766 kjøpte han garden [[Rudsberget (Rælingen)|Rudsberget]] i [[Rælingen]], som hadde vært futegard i mange år, og flyttet dit med familien. Allerede året før hadde han imidlertid også kjøpt garden Øvre Vilberg i Sørum, som også hadde lange tradisjoner som embetsmannsgard: Faren til Wangensteen hadde i ungdommen vært i tjeneste hos sorenskriver [[Hans Wexelsen]] (1682-1730), som bodde her. Wangensteen bygde den store, staselige hovedbygningen som stadig står på garden, den ble ferdig senest 1773, og familien flyttet hit.<ref>Horgen, side 357-358 og 362. Både 1771 og 1773 er angitt som året da bygningen ble tatt i bruk. Det er ikke kjent nøyaktig når familien flyttet hit, men det var tidlig i 1770-åra.</ref>
Wangensteen ble født på [[Leirsund]] i [[Skedsmo]], og var sønn av sakfører [[Jens Wangensteen]] (1696-1756) og Gjertrud Marie f. Leuning (1704-1790). Farfaren [[Ove Ovesen Wangensteen]] hadde vært sokneprest i [[Vang i Valdres]], og var den første til å ta Wangensteen som slektsnavn. Familien bodde først i Skedsmo, og senere i [[Høland]]. Wangensteen ble cand.jur. fra [[Universitetet i København]] i 1759, og fikk amtsbevilling som prokurator i Akershus. Han var siden konstituert sorenskriver og fut, og overhoffsrettprokurator. I 1764 ble han så fut på Nedre Romerike, i en alder av 29 år. I 1766 kjøpte han garden [[Rudsberget (Rælingen)|Rudsberget]] i [[Rælingen]], som hadde vært futegard i mange år, og flyttet dit med familien. Allerede året før hadde han imidlertid også kjøpt garden Øvre Vilberg i Sørum, som også hadde lange tradisjoner som embetsmannsgard: Faren til Wangensteen hadde i ungdommen vært i tjeneste hos sorenskriver [[Hans Wexelsen]] (1682-1730), som bodde her. Wangensteen bygde den store, staselige hovedbygningen som stadig står på garden, den ble ferdig senest 1773, og familien flyttet hit.<ref>Horgen, side 357-358 og 362. Både 1771 og 1773 er angitt som året da bygningen ble tatt i bruk. Det er ikke kjent nøyaktig når familien flyttet hit, men det var tidlig i 1770-åra.</ref>


En gang i 1780-åra var det strid om tienden av garden [[Lille Huseby (Blaker)|Lille Huseby]] i Blaker mellom Wangensteen og [[soknepresten i Aurskog]], [[Peder Jakobsen Maar]] (1725-1794). Kanselliet bestemte at presten skulle ha den, og i den sammenhengen skrev Wangensteen til amtet at «Det var ilde om hr. Maar, fordi han sniige sig frem i Faareklæder, skulle tillades at gribe og adsprede et Onde som Frelseren selv har raadet at vogte sig for.»<ref>Lillevold 1968, side 218. Lillevold viser her til «Innkomne saker pk. 60 legg 3». Se også Lillevold 1963, side 561.</ref>
En gang i 1780-åra var det strid om tienden av garden [[Lille Huseby (Blaker)|Lille Huseby]] i Blaker mellom Wangensteen og [[soknepresten i Aurskog]], [[Peder Jakobsen Maar]] (1725-1794). Kanselliet bestemte at presten skulle ha den, og i den sammenhengen skrev Wangensteen til amtet at «Det var ilde om hr. Maar, fordi han sniige sig frem i Faareklæder, skulle tillades at gribe og adsprede et Onde som Frelseren selv har raadet at vogte sig for.»<ref>Lillevold 1968, side 218. Lillevold viser her til «Innkomne saker pk. 60 legg 3». Se også Lillevold 1963, side 561.</ref>
Veiledere, Administratorer, Skribenter
10 646

redigeringer