Veiledere, Administratorer
172 648
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
m (→Litteratur) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Ove_Vind.jpg|Ove Holgersen Vind. Utsnitt av maleri på Sandrumgaard Slott på Fyn.|}}'''[[Ove Holgersen Vind]]''' (også stavet '''Wind''') (født [[16. september]] [[1665]] på Næsbyholm i [[Danmark]], død [[14. april]] [[1722]] i [[Fredrikstad]]) var av dansk adel, generalmajor, 1718-1722 kommandant på [[Fredrikstad festning]] og ridder av [[Dannebrogsordenen]]. Han var syvende barn av visekansler, geheimeråd Holger Vind og Margrethe Ovesdatter Gedde. </onlyinclude> | <onlyinclude>{{thumb|Ove_Vind.jpg|Ove Holgersen Vind. Utsnitt av maleri på Sandrumgaard Slott på Fyn.|}}'''[[Ove Holgersen Vind]]''' (også stavet '''Wind''') (født [[16. september]] [[1665]] på Næsbyholm i [[Danmark]], død [[14. april]] [[1722]] i [[Fredrikstad]]) var av dansk adel, generalmajor, 1718-1722 kommandant på [[Fredrikstad festning]] og ridder av [[Dannebrogsordenen]]. Han var syvende barn av visekansler, geheimeråd Holger Vind og Margrethe Ovesdatter Gedde. </onlyinclude> | ||
Vind var av gammel dansk adelsslekt, der de fleste menn var militære eller høyere embetsmenn. Hans far var altså geheimeråd (statsråd), og hans farfar var riksadmiral. Trolig var Ove Vind først fenrik ved [[Smålenske nasjonale infanteriregiment]] i [[1682]]-[[1684]], deretter ble han ble fenrik ved [[Marineregimentet]] i [[1685]], kaptein ved [[Dronningens livregiment]] [[1687]] og major ved [[Oplandske nasjonale infanteriregiment]] fra 14. mars 1696. | Vind var av gammel dansk adelsslekt, der de fleste menn var militære eller høyere embetsmenn. Hans far var altså geheimeråd (statsråd), og hans farfar var riksadmiral. Trolig var Ove Vind først fenrik ved [[Smålenske nasjonale infanteriregiment]] i [[1682]]-[[1684]], deretter ble han ble fenrik ved [[Marineregimentet]] i [[1685]], kaptein ved [[Dronningens livregiment]] [[1687]] og major ved [[Oplandske nasjonale infanteriregiment]] fra 14. mars 1696. Han ble karakterisert oberstløytnant 7. august [[1697]] og virkelig oberstløytnant 8. mai [[1700]]. På denne tida bodde Vind på garden [[Sukkestad]] på [[Toten]], og under et selskap i prestegarden ble det håndgemeng mellom ham og sokneprest [[Hans Holst]]. Vind slo Holst i hodet med spanskrørstokken sin, så presten begynte å blø. Det ble rettssak, men noen dom ble trolig ikke avsagt.<ref>Gihle 1978, s. 137-143.</ref> | ||
Den 10. mai 1707 ble han oberst og sjef for [[Akershusiske nasjonale infanteriregiment]], 17. oktober 1710 ble han brigader, og 29. november 1716 ble han generalmajor. Han var sjef for et av grenseområdene i Sør-Norge fra januar 1717 til 21. mars 1718, da han ble kommandant i Fredrikstad. Han tiltrådte imidlertid ikke før i august, og i mellomtiden fungerte altså flere interimskommandanter. I hans tid som kommandant ble det blant annet satt opp en ny [[vollportbro]]. Han var kommandant til han døde i Fredrikstad 14. april [[1722]]. Han ble først bisatt i Fredrikstad 21. april 1722, 13. mai samme år hensatt i Vor Frue kirke i [[København]], og til sist bisatt i Sønderup kirke i Danmark. | |||
Vind lå lenge i konflikt med magistraten i Fredrikstad om eiendomsretten til [[Kommandantløkkene]], som han til slutt fikk godkjent at tilhørte kommandantembedet. Han fikk også oppleve et kort kongebesøk i sin kommandanttid, idet kong [[Fredrik IV]] var innom byen den 7. juni 1719 på vei til felttoget i [[Båhuslen]]. | Vind lå lenge i konflikt med magistraten i Fredrikstad om eiendomsretten til [[Kommandantløkkene]], som han til slutt fikk godkjent at tilhørte kommandantembedet. Han fikk også oppleve et kort kongebesøk i sin kommandanttid, idet kong [[Fredrik IV]] var innom byen den 7. juni 1719 på vei til felttoget i [[Båhuslen]]. | ||