276 727
redigeringer
Overgangen fra Samkult 1 til Samkult 2 og 3 (vis kilde)
Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 15:34
, 12 marsRobot: Legger til {{Bm}}
(kategori) |
m (Robot: Legger til {{Bm}}) |
||
| (6 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 155: | Linje 155: | ||
{{thumb|Frimerkejubileum1855-1955.jpg|Førstedagsstempel for frimerkejubileet 1855-1955.|Steinar Geir Bunæs/Eget foto}} | {{thumb|Frimerkejubileum1855-1955.jpg|Førstedagsstempel for frimerkejubileet 1855-1955.|Steinar Geir Bunæs/Eget foto}} | ||
{{thumb|Postsortering på toget.JPG|Postsortering i togets postvogn.|Steinar Bunæs/Postmuseet}} | {{thumb|Postsortering på toget.JPG|Postsortering i togets postvogn.|Steinar Bunæs/Postmuseet}} | ||
Produksjon av artikler gir normalt ny kunnskap utover de artiklene som blir laget. Denne kunnskapen er blitt vurdert som så verdifull at den har ført til ny bearbeiding av enkelte eldre artikler i Samkult 1. Lokalhistoriewiki er lagt til rette for slik løpende revisjon som dokumenteres ved hver justering. Dette er en verdifull side ved | Produksjon av artikler gir normalt ny kunnskap utover de artiklene som blir laget. Denne kunnskapen er blitt vurdert som så verdifull at den har ført til ny bearbeiding av enkelte eldre artikler i Samkult 1. Lokalhistoriewiki er lagt til rette for slik løpende revisjon som dokumenteres ved hver justering. Dette er en verdifull side ved Lokalhistoriewiki. | ||
=== Sammendrag – Samferdsel === | === Sammendrag – Samferdsel === | ||
| Linje 213: | Linje 213: | ||
I Samkultartikkelen [[Politikk og økonomi i unionstiden med Sverige (1814 -1905)|Politikk og økonomi i unionstiden med Sverige]] er en rekke viktige lover og hendelser listet opp og behandlet. Nå omtaler vi bare noen få som har betydning for forståelsen av utviklingen i maktens fordeling. | I Samkultartikkelen [[Politikk og økonomi i unionstiden med Sverige (1814 -1905)|Politikk og økonomi i unionstiden med Sverige]] er en rekke viktige lover og hendelser listet opp og behandlet. Nå omtaler vi bare noen få som har betydning for forståelsen av utviklingen i maktens fordeling. | ||
{{ | {{Thumb| Statue Johan Sverdrup Stortinget 2005.jpg|Statue av Johan Sverdrup på [[Wessels plass]] ved Stortinget i 2005. Senere ble den flyttet til [[Eidsvolls plass]] foran Stortinget.| [[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2005)}} | ||
Selv om regjeringen administrerte landet, var det likevel mange tiltak som med fordel kunne overlates til myndigheter på lavere politisk plan enn det statlige. Lov om formannskap fra 1837 som vi også kan kalle lov om lokalt selvstyre, kan ses i dette lyset. Et lovforslag ble fremlagt i [[1833]], men forkastet av kongen. Forslaget ble fremlagt igjen i [[1836]], men fortsatt forkastet. Et overordentlig Storting ble innkalt av kongen høsten 1836 og loven om lokalt selvstyre ble da vedtatt. Vi kan se viktigheten av loven om lokalt selvstyre i lys av veiloven av [[1824]] og veiloven av [[1851]]. I veiloven av 1824 er det fortsatt regjeringen som styrer med veisakene og Stortinget som bevilger de nødvendige midlene. Veiloven av 1851 beholdt fortsatt ansvaret for gjennomføringen hos regjeringen, men først etter at de nødvendige midlene var blitt bevilget av [[Amt|amtsting]] (fylkesting i vår terminologi) og Storting. | Selv om regjeringen administrerte landet, var det likevel mange tiltak som med fordel kunne overlates til myndigheter på lavere politisk plan enn det statlige. Lov om formannskap fra 1837 som vi også kan kalle lov om lokalt selvstyre, kan ses i dette lyset. Et lovforslag ble fremlagt i [[1833]], men forkastet av kongen. Forslaget ble fremlagt igjen i [[1836]], men fortsatt forkastet. Et overordentlig Storting ble innkalt av kongen høsten 1836 og loven om lokalt selvstyre ble da vedtatt. Vi kan se viktigheten av loven om lokalt selvstyre i lys av veiloven av [[1824]] og veiloven av [[1851]]. I veiloven av 1824 er det fortsatt regjeringen som styrer med veisakene og Stortinget som bevilger de nødvendige midlene. Veiloven av 1851 beholdt fortsatt ansvaret for gjennomføringen hos regjeringen, men først etter at de nødvendige midlene var blitt bevilget av [[Amt|amtsting]] (fylkesting i vår terminologi) og Storting. | ||
| Linje 220: | Linje 220: | ||
Frem til midten av århundret hadde de økonomiske forholdene vært preget av primærnæringene, administrasjonen var oversiktlig og i hendene på embetsstanden. Bøndene og embetsstanden styrte landet sammen på Stortinget, og stort sett fant de ut av det med hverandre. Etter hvert ble nærings- og samfunnslivet differensiert, og nye sosialklasser begynte å gjøre seg gjeldende. Gammel harmoni ble sprengt, og radikale strømninger fant grobunn. Kongen og regjeringens makt ble truet av en stadig større gruppe radikale stortingsmenn anført av [[Johan Sverdrup]]. | Frem til midten av århundret hadde de økonomiske forholdene vært preget av primærnæringene, administrasjonen var oversiktlig og i hendene på embetsstanden. Bøndene og embetsstanden styrte landet sammen på Stortinget, og stort sett fant de ut av det med hverandre. Etter hvert ble nærings- og samfunnslivet differensiert, og nye sosialklasser begynte å gjøre seg gjeldende. Gammel harmoni ble sprengt, og radikale strømninger fant grobunn. Kongen og regjeringens makt ble truet av en stadig større gruppe radikale stortingsmenn anført av [[Johan Sverdrup]]. | ||
Johan Sverdrup ([[1816]]-[[1892]]) var jurist, og viste seg raskt å være en veltalende og slagkraftig representant da han kom til Stortinget i 1851. Han ønsket | Johan Sverdrup ([[1816]]-[[1892]]) var jurist, og viste seg raskt å være en veltalende og slagkraftig representant da han kom til Stortinget i 1851. Han ønsket [[parlamentarisme]]n innført som styresett, men grunnloven og politisk praksis gjorde parlamentarismen til et fjernt mål. Dette gjaldt også målet om alminnelig stemmerett. Den radikale fløyen i Stortinget hadde Johan Sverdrup som naturlig midtpunkt og betegnelsen venstre på gruppen rundt Sverdrup ble mer vanlig etter hvert. Venstre som stortingsgruppe har røtter tilbake til [[1869]]. | ||
{{thumb | {{thumb|Frederik Stang foto.jpg|Frederik Stang.|Ukjent/Oslo Museum.}} | ||
Mot seg hadde Sverdrup og Venstre en konservativ gruppering omkring [[Frederik Stang]] ([[1808]]-[[1884]]), jurist som Sverdrup. Stang var en glimrende advokat og ble statsråd da [[Indredepartementet]] ble opprettet i [[1846]]. Han var statsråd i det viktige tiåret da så mange vidtrekkende beslutninger om næringsveier og samferdsel ble fattet. Av helsemessige grunner trakk han seg tilbake i 1856, men ble statsråd igjen i [[1861]] og førte forsetet i den norske regjeringen til [[1873]]. Da ble [[stattholder]]posten opphevet og kongen utnevnte Stang til statsminister. Stang utviklet seg i stadig mer konservativ retning og ble nok en ensom mann i sentrum av den konservative fløyen. | Mot seg hadde Sverdrup og Venstre en konservativ gruppering omkring [[Frederik Stang]] ([[1808]]-[[1884]]), jurist som Sverdrup. Stang var en glimrende advokat og ble statsråd da [[Indredepartementet]] ble opprettet i [[1846]]. Han var statsråd i det viktige tiåret da så mange vidtrekkende beslutninger om næringsveier og samferdsel ble fattet. Av helsemessige grunner trakk han seg tilbake i 1856, men ble statsråd igjen i [[1861]] og førte forsetet i den norske regjeringen til [[1873]]. Da ble [[stattholder]]posten opphevet og kongen utnevnte Stang til statsminister. Stang utviklet seg i stadig mer konservativ retning og ble nok en ensom mann i sentrum av den konservative fløyen. | ||
Den avgjørende styrkeprøven mellom Stang og Sverdrup ble statsrådssaken som dreiet seg om å åpne for statsrådenes adgang til Stortinget. Dette var en grunnlovsak som ble nektet sanksjon av kongen i [[1872]]. På grunn av noen tekstlige endringer i forslaget ble det oppfattet som nytt da det kom opp igjen i 1874 og vedtatt uendret i 1877. Så ble saken koblet til om kongen hadde absolutt veto i grunnlovsaker eller bare utsettende veto. På Stortinget i [[1880]] hadde venstresiden stor majoritet og vedtok | Den avgjørende styrkeprøven mellom Stang og Sverdrup ble [[statsrådssaken]] som dreiet seg om å åpne for statsrådenes adgang til Stortinget. Dette var en grunnlovsak som ble nektet sanksjon av kongen i [[1872]]. På grunn av noen tekstlige endringer i forslaget ble det oppfattet som nytt da det kom opp igjen i 1874 og vedtatt uendret i 1877. Så ble saken koblet til om kongen hadde absolutt veto i grunnlovsaker eller bare utsettende veto. På Stortinget i [[1880]] hadde venstresiden stor majoritet og vedtok statsrådssaken for tredje gang, og kongen nektet igjen sanksjon. Stortinget vedtok så med stort flertall at saken var gjeldende lov. Regjering og Storting sto steilt mot hverandre, og midt oppe i striden gikk Frederik Stang av som statsminister i 1880, svekket i sin helse, trett, skuffet og sjokkert over vedtaket i Stortinget. Kongen utnevnte Christian August Selmer til statsminister. | ||
Stortingsvalget i [[1882]] førte til at venstresiden kom styrket tilbake, og Johan Sverdrup var dens ubestridte leder. Nå var majoriteten så stor at opposisjonen kunne besette tilstrekkelig med plasser i [[Lagtinget]] til å anlegge sak for riksretten og samtidig være sikre på å vinne rettssaken. Sakens innhold ble utformet i 1883, og kjennelsen falt i [[1884]]. De fleste av statsrådene ble dømt til å ha tapt sine embeter. Kongen bøyde seg for dommen, men prøvde å finne ny statsminister som naturlig nok ikke ville få styringsmuligheter mot Stortingets vilje. Kongen ga etter og ba så Johan Sverdrup om selv å danne regjering. En epoke i statsstyringen var over. Statsministeren skulle stå til ansvar for Stortinget. Etter riksrettssaken ble partiet Høyre dannet av konservative grupperinger. | Stortingsvalget i [[1882]] førte til at venstresiden kom styrket tilbake, og Johan Sverdrup var dens ubestridte leder. Nå var majoriteten så stor at opposisjonen kunne besette tilstrekkelig med plasser i [[Lagtinget]] til å anlegge sak for riksretten og samtidig være sikre på å vinne rettssaken. Sakens innhold ble utformet i 1883, og kjennelsen falt i [[1884]]. De fleste av statsrådene ble dømt til å ha tapt sine embeter. Kongen bøyde seg for dommen, men prøvde å finne ny statsminister som naturlig nok ikke ville få styringsmuligheter mot Stortingets vilje. Kongen ga etter og ba så Johan Sverdrup om selv å danne regjering. En epoke i statsstyringen var over. Statsministeren skulle stå til ansvar for Stortinget. Etter riksrettssaken ble partiet Høyre dannet av konservative grupperinger. | ||
| Linje 249: | Linje 249: | ||
==== Økonomi ==== | ==== Økonomi ==== | ||
{{ | {{Thumb|Bankplassen 3 Oslo 2012.jpg|Bankplassen 3, oppført 1828 for Norges bank av ark. Grosch. {{byline|Stig Rune Pedersen}}}} | ||
{{ | {{Thumb|Norges Bank Bankplassen 4 1915 OB.Y2104.jpg|Bankplassen 4, oppført for Norges Bank 1900. {{byline|Ukjent}}}} | ||
Blant de viktigste sakene som Storting og regjering måtte løse i 1815, var pengestellet. Innløsningsgarantien som ble gitt på [[Eidsvoll]], ble oppgitt og i nyordningen av pengevesenet hadde myndighetene funnet ut at de kunne greie innløsning av 1 000 riksbanksedler for 100 sølvdaler, men uten å ha noe sølvfond. Erklæringen var derfor bare en papirbestemmelse. | Blant de viktigste sakene som Storting og regjering måtte løse i 1815, var pengestellet. Innløsningsgarantien som ble gitt på [[Eidsvoll]], ble oppgitt og i nyordningen av pengevesenet hadde myndighetene funnet ut at de kunne greie innløsning av 1 000 riksbanksedler for 100 sølvdaler, men uten å ha noe sølvfond. Erklæringen var derfor bare en papirbestemmelse. | ||
| Linje 305: | Linje 305: | ||
==== Artiklene ==== | ==== Artiklene ==== | ||
Denne delen kan ikke skrives før vi er blitt enige om artiklene. | Denne delen kan ikke skrives før vi er blitt enige om artiklene. | ||
{{Ikke F-merking}} | |||
{{Bm}} | |||
[[Kategori:Samferdsel, kultur og teknologi]] | [[Kategori:Samferdsel, kultur og teknologi]] | ||