Parkgata 18 (Tromsø): Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Endrer mal: Thumb høyre
(pirk i bildetekst-oppsett)
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre)
 
(11 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre|Skolegata Widerøe1960 (3).jpg|Det flagges på den gamle latinskolen. Oppe til venstre ligger Kongsbakken v.g. skole, til høyre Gyllenborg skole.|Fjellanger/Widerøe|1960}}
{{Thumb|Parkgata 18 ed2017.JPG|Det er blitt park der den staselige latinskolen en gang lå.|Einar Dahl|2017}}
{{thumb høyre|Fr. Langes gt. 1914-15ChrHa.jpg|Latinskolen lå majestetisk til ved enden av Fredrik Langes gate.|Chr. Hansen|1914/15}}
{{Thumb|Skolegata Widerøe1960 (3).jpg|Det flagges på den gamle latinskolen. Oppe til venstre ligger Kongsbakken v.g. skole, til høyre Gyllenborg skole.|Fjellanger/Widerøe|1960}}
{{thumb høyre|Parkgata 18 ChrHa.jpg|Etter hvert ble det bygd mur, trapper og belysning ved inngangspartiet.|Chr. Hansen|1930-tallet?}}
{{Thumb|Fr. Langes gt. 1914-15ChrHa.jpg|Latinskolen lå majestetisk til ved enden av Fredrik Langes gate.|Chr. Hansen|1914/15}}
{{thumb høyre|Parkgata 20 OLien1950-tallet.jpg|I den store fløyen på baksiden ble kommunestyremøtene avholdt fra 1924 til 1978.|Oluf Lien|1950-tallet}}
{{Thumb|Parkgata 18 ChrHa.jpg|Etter hvert ble det bygd mur, trapper og belysning ved inngangspartiet.|Chr. Hansen|1930-tallet?}}
{{thumb høyre|Parkgata 20 ASjøtun 1956.jpg|På nordsiden lå det en lekeplass.|Arthur Sjøtun|1956}}
{{Thumb|Parkgata 20 OLien1950-tallet.jpg|I den store fløyen på baksiden ble kommunestyremøtene avholdt fra 1924 til 1978.|Oluf Lien|1950-tallet}}
{{Thumb|Parkgata 20 ASjøtun 1956.jpg|På nordsiden lå det en lekeplass.|Arthur Sjøtun|1956}}
{{Thumb|Parkgata 18 Mittet.jpg|I mer enn femti år lå kommunestyresalen i den bakre fløya.|Mittet|1960-tallet?}}
'''[[Parkgata 18 (Tromsø)|Parkgata 18]]''' i [[Tromsø]] er et sårt minne for de som er opptatt av byens historie. - Tidligere navn Nedre skolegate 20, [[Matrikkelnummer|matr.nr.]] 194.
'''[[Parkgata 18 (Tromsø)|Parkgata 18]]''' i [[Tromsø]] er et sårt minne for de som er opptatt av byens historie. - Tidligere navn Nedre skolegate 20, [[Matrikkelnummer|matr.nr.]] 194.


== Latinskolen ==
== Latinskolen ==
Tegnet av arkitekt [[Peter Høyer Holtermann]] og bygd av byens driftige byggmester [[Ditlev Gunerius Evjen|Ditlev G. Evjen]]. Skolen ble tatt i bruk 1.nov. 1865 med plass til 150 elever og med den senere statsminister [[Johannes Steen]] som rektor. Samme år forlot han Tromsø og ble etterfulgt av Rasmus Knap som satt til 1874. Gudbrand Hartmand hadde stillingen i 1875-77.
Tegnet av arkitekt [[Peter Høier Holtermann]] og bygd av byens driftige byggmester [[Ditlev Gunerius Evjen|Ditlev G. Evjen]]. Skolen ble tatt i bruk 1.nov. 1865 med plass til 150 elever og med den senere statsminister [[Johannes Steen]] som rektor. Samme år forlot han Tromsø og ble etterfulgt av Rasmus Knap som satt til 1874. Gudbrand Hartmand hadde stillingen i 1875-77.


Fra 1871 het skolen Tromsø offentlige høiere almenskole.  
Fra 1871 het skolen Tromsø offentlige høiere almenskole.  


Andreas E. Erichsen ble rektor i 1877, humanist og dyktig skolemann, konservativ og latindyrker, avholdt av lærere og elever. Han etterfulgte i 1892 Steen som rektor i Stavanger.
Andreas E. Erichsen ble rektor i 1877, humanist og dyktig skolemann, konservativ og latindyrker, avholdt av lærere og elever. Han etterfulgte i 1892 Steen som rektor i Stavanger.
I 1885: Rektor [[Andreas Emil Eriksen |Andreas Emil Eriksen]] med kona Karoline Amalie (f. Hannevig) og sju barn, tjenestepiken Kristine Johanne Johannesen, pedel Johan Severin Fredenfeldt med kona Hansine Elisabeth og fem barn. – De samme familiene bode her i 1891.


[[Hans Horst]] var født i Hammerfest i 1848, ble adjunkt ved skolen i 1875, overlærer i 1886 og rektor i 1892. Horst var kommunepolitiker og stortingsmann, aktet og utskjelt for sin radikalisme. Da synet og helsen begynte å svikte gikk han av i 1909.
[[Hans Horst]] var født i Hammerfest i 1848, ble adjunkt ved skolen i 1875, overlærer i 1886 og rektor i 1892. Horst var kommunepolitiker og stortingsmann, aktet og utskjelt for sin radikalisme. Da synet og helsen begynte å svikte gikk han av i 1909.
Linje 19: Linje 23:
I 1914 overtok Lars Aas Stav som rektor og han skulle ha stillingen i 23 år.
I 1914 overtok Lars Aas Stav som rektor og han skulle ha stillingen i 23 år.


I 1924 tok 60 år med Latinskole i Parkgata 18 slutt, da sto den nye Høyere allmennskolen ferdig i [[Skolegata 16 (Tromsø)|Skolegata 16]].  
I 1924 tok 60 år med Latinskole i Parkgata 18 slutt, da sto den nye Høyere allmennskolen ferdig i [[Skolegata 16 (Tromsø)|Skolegata 16]].


== Rådhus ==
== Rådhus ==
Linje 44: Linje 48:


Tromsø musikkonservatorium A/S, (1972), Tromsø musikkskole, (1972/77), Tromsø kommune – musikksjefen, (1972), Turistkontoret, (1972/77), Bjørn Mack, reklameatelier, (1972).
Tromsø musikkonservatorium A/S, (1972), Tromsø musikkskole, (1972/77), Tromsø kommune – musikksjefen, (1972), Turistkontoret, (1972/77), Bjørn Mack, reklameatelier, (1972).
Grunnbokhjemmel til Tromsø kommune i 1976.


Nordnorsk musikkonservatorium A/S, (1977).  
Nordnorsk musikkonservatorium A/S, (1977).  
Linje 61: Linje 67:
* Telefonkatalogen for Troms og Finnmark 1972-77.
* Telefonkatalogen for Troms og Finnmark 1972-77.
* Harbitz, Georg P.: Kongsbakken gjennom 150 år. Tromsø 1983.
* Harbitz, Georg P.: Kongsbakken gjennom 150 år. Tromsø 1983.
[[Kategori: Tromsø kommune]][[Kategori: Bygninger]]
* Grunnbok for Tromsø 1940-90.
[[Kategori:Tromsø kommune]]
[[Kategori:Rådhus]]
[[Kategori:Skolebygninger]]
{{Historisk bykart for Tromsø}}{{bm}}