Paul Nilsen Kolberg

Paul Nielsen Kolberg ble født på gården Kolberg ved Onsøy kirke den 29. august 1859, som tredje sønn av Niels Petter og Karen Oline Andersdatter Stene. Hans eldste bror, Søren (f. 1854) gikk handelsveien og drev en forretning på Frydenberg i Fredrikstad , mens de to andre brødrene begge to utvandret til Amerika på slutten av 1800-tallet. Den ene av dem, Anders Olaves,, var sjømann og slo seg ned i Michigan City, der han stiftet familie. Den yngste, Hans Martin, som hadde vært organist i Onsøy kirke før han emigrerte, bodde en tid hos broren før han flyttet til Chicago, der han døde.

Det ble da slik at Paul kom til å overta gården. Han var lite interessert i jordbruk, og skal ha hatt lyst til å bli lærer, men måtte oppgi det - vel av hensyn til foreldrene og gården. Etter Onsøy-forhold var gården ikke stor : 60 mål på selve Kolberg, samt 20 mål syd for Kirkeberget, kalt «Børjesmyr» - der Gjølberg bilverksted lå tidligere. Jorda var god, og på gården hadde de 7-8 kyr og 2 hester. Litt skog hørte også til.

I 1890 hadde Paul giftet seg med Olava Marie Hansen Rød fra ytre Rød i Onsøy. Hun var datter av Olaus Hansen, som var skuteskipper og også ble kalt «Ørna-Hansen», etter at han hadde ført en brigg som het Ørnen.

Paul var glad i å lese - familien hadde ingen stor boksamling, men det var gode bøker blant dem, dessuten var bygdas kommunebibliotek på kommunelokalet kun et steinkast unna - det nåværende bøndenes hus. Paul sin eldste sønn, Nils Kolberg, har fortalt at han som gutt husker at faren leste høyt for ham fra romanen «Quo vadis» en gang de satt i fjøset og ventet på at en ku skulle kalve.

Paul hadde tidlig fått sitt åndelige gjennombrudd, og han tok del i den kristelige virksomhet i bygda, talte på oppbyggelsesmøter og andre samlinger. Flere av legpredikantene som besøkte Onsøy tok inn på Kolberg og bodde der. Paul var også engasjert i ungdomsforeningen, og var sannsynligvis sammen med pastor Johannes Svendsen og Ole Møklegård en av lederne i foreningen.

Ved side av de religiøse interesser var nok de musikalske interesser de sterkeste hos Paul Kolberg. Han hadde anlegg for musikk og hadde tilegnet seg betydelige kunnskaper i musikk, og han spilte godt både piano og orgel. Som lærere hadde han hatt Olai Selberg, som en tid var organist i Fredrikstad, samt komponisten Eyvind Alnæs, som jo var Fredrikstadgutt. Han hadde også selv elever både i teori og praksis.

I 1887 hadde han tatt over organistposten i Onsøy kirke etter sin bror Hans, og hadde den til familien flyttet til Vestfold i 1906. Men ikke minst virket han som sanginstruktør. Det var sannsynligvis en forvalter Magelsen på Elingaard som først gikk i gang med sangforeningsvirksohet i Onsøy, men hans befatning med dette varte ikke så lenge. Deretter tok Jens Borgersen fatt - bedre kjent som Jens Nordenga. I Jens Nordengas sangforening var Paul Kolberg blant medlemmene og har muligens her fått impulser, og kanskje også skolering.

«Den kristelige ungdomsforenings sangkor», også kalt Onsø sangforening ble stiftet i 1893, og Paul Kolberg var korets leder frem til 1906. Da Smålenenes sangforbund ble stiftet ved århundreskiftet, ble koret tilsluttet dette, og det deltok i de årlige sangstevner til og med 1905. Å dømme etter Forbundets festskrift (1924) har det vært et godt kor. Det heter bl.a. der at det «sang høytid og skjønnhet inn i sinnene hos sine tilhørere i og utenfor ungdomdforeningen». I løpet av noen år var det hele 5 par (eller halvparten av medlemmene) som inngikk ekteskap med hverandre. Pauls sønn, Nils har fortalt at han som gutt var tilstede i Onsøy kirke ved Jørgine Borge og Hans Jørgen Ek`s vielse. Da sang sangforeningen fra orgelgaleriet Grundtviks salme «Det er så yndigt at følges ad» til Weyses vakre melodi, mens brudeparet, som alt hadde vendt seg for å gå ut av kirken, stod og lyttet, sammen med hele følget. Brudeparet var nok ett av de fem par som fant hverandre i sangkoret.

Nils Kolberg husket også godt at han som guttunge prøvde seg på det store kirkeorgelet - mens han ennå var for liten til å rekke ned til pedalene. Han fikk - med løfte om 1 eller 2 øre i honorar - overtalt et par av småsøsknene sine til å trå helgen for seg.

Høsten 1906 flyttet familien fra Kolberg til Vestfold, der de hadde kjøpt Åsgården ved Åsgårdstrand. En av Trafik-båtene var leid for anledningen, møbler og husgeråd ble kjørt til Fredrikstad med gode naboers hjelp og fraktet over fjorden derfra. Husdyrene ble drevet til Onsøy stasjon, fraktet til Moss i krøttervogn og over til Horten på en pram eller lekter.

Åsgården var en meget pen gård, med 200 mål dyrket jord foruten en del utmark, og ca 300 mål god skog. På fjøset var det omkring 20 dyr, og i stallen stod 2 hester, Pegasus og Lydig. Pegasus var ikke helt til å stole på - en gang den møtte en bil (som det jo ikke var så mange av på den tiden) sprang den ut, og hele doningen veltet.

Ved siden av gårdsdriften drev familien også sommerpensjonat - og det kunne være opptil 70-80 gjester der sommerstid. Mange kjente navn kunne det være blandet gjestene : skuespillerne Joachim Holst Jensen og Henrik Klausen, dyremaleren Uchermann og familien Thaulow var gjester som kom igjen år etter år.