Peder Aas (1809–1890): Forskjell mellom sideversjoner

m
ingen redigeringsforklaring
(→‎Kilde: defaultsort, Aa sorteres som Å)
mIngen redigeringsforklaring
Linje 2: Linje 2:
'''Peder Aas Rochman''' (1809-1890) var forretningmann i [[Harstadhamn]]. Til vanlig ble han kalt «Per Aas». Han overtok et stort bruk og jektefar i Harstadhamn ved at han giftet seg Maren Marie (Arntsdtr.) (f. [[1792]] i [[Vefsn]]). Hun var enke etter [[Peder Pedersen Hofstad]] ([[1794]]-[[1838]]), som hadde kjøpt bruket på tvangsauksjon i [[1837]]. Hofstad var styrmann og videreførte det tradisjonelle jektebruket på stedet, men allerede året etter han hadde overtatt bruket, omkom han i et forlis utenfor [[Kråkeneset]].
'''Peder Aas Rochman''' (1809-1890) var forretningmann i [[Harstadhamn]]. Til vanlig ble han kalt «Per Aas». Han overtok et stort bruk og jektefar i Harstadhamn ved at han giftet seg Maren Marie (Arntsdtr.) (f. [[1792]] i [[Vefsn]]). Hun var enke etter [[Peder Pedersen Hofstad]] ([[1794]]-[[1838]]), som hadde kjøpt bruket på tvangsauksjon i [[1837]]. Hofstad var styrmann og videreførte det tradisjonelle jektebruket på stedet, men allerede året etter han hadde overtatt bruket, omkom han i et forlis utenfor [[Kråkeneset]].


Peder Aas fortsatte ikke med jektebruket, men ble i [[1842]] beskikket som skyssskaffer. I [[1844]] fikk han bevilling til å drive gjestgiveri på stedet, som snart ble et sentrum for hele den vidstrakte bygda, særlig etter at [[Fauskevåg]] og [[Sand]] tinglag var slått sammen. I tingstua til Peder Aas møttes tingalmuen både fra [[Trondenes]] og [[Bjarkøy]], og alle kommunens styrer hadde sine møter her. Aas ble dermed en mektig herre, men likevel lun og godmodig. Til tross for at at knapt kunne skrive sitt eget navn, ble han overdynget med kommunale tillitsverv. I en årrekke var han medlem av formannskapet, fattigkommisjonen og ligningkommisjonen, var kirkeverge og foresto den store kirkereparasjonen i 1850-årene.
Peder Aas fortsatte ikke med jektebruket, men ble i [[1842]] beskikket som skyss-skaffer. I [[1844]] fikk han bevilling til å drive gjestgiveri på stedet, som snart ble et sentrum for hele den vidstrakte bygda, særlig etter at [[Fauskevåg]] og [[Sand]] tinglag var slått sammen. I tingstua til Peder Aas møttes tingalmuen både fra [[Trondenes]] og [[Bjarkøy]], og alle kommunens styrer hadde sine møter her. Aas ble dermed en mektig herre, men likevel lun og godmodig. Til tross for at han knapt kunne skrive sitt eget navn, ble han overdynget med kommunale tillitsverv. I en årrekke var han medlem av formannskapet, fattigkommisjonen og ligningkommisjonen, var kirkeverge og foresto den store kirkereparasjonen i 1850-årene.


Da han ble valgt til kirkeverge uttalte prost Johan Konrad Müller om ham: «P. Aas er meget svag i Pennen, men saa meget sterkere i Munden».
Da han ble valgt til kirkeverge uttalte prost Johan Konrad Müller om ham: «P. Aas er meget svag i Pennen, men saa meget sterkere i Munden».
Linje 20: Linje 20:
*'''Peder Aas Rochman''' ([[1809]]-[[1890]]) fra [[Eide i Tranøy]]. Han gikk under navnet «Per Aas» og drev stor forretning med gjestgiveri. Samtidig var han aktiv i styre og stell i [[Trondenes kommune]]. Da hans storhetstid var over, ble det konkurs. Ny eier ble deretter [[Jacob Dinesen]].
*'''Peder Aas Rochman''' ([[1809]]-[[1890]]) fra [[Eide i Tranøy]]. Han gikk under navnet «Per Aas» og drev stor forretning med gjestgiveri. Samtidig var han aktiv i styre og stell i [[Trondenes kommune]]. Da hans storhetstid var over, ble det konkurs. Ny eier ble deretter [[Jacob Dinesen]].
*'''Jacob Andreas Dinesen''' eide Harstadhamn fra 1867 til 1877, da han solgte til [[Hans Fredrik Giæver]].
*'''Jacob Andreas Dinesen''' eide Harstadhamn fra 1867 til 1877, da han solgte til [[Hans Fredrik Giæver]].
*'''Hans Fredrik Giæver''' ble den siste eieren av Harsdtadhamn før omtrent hele eiendommen ble solgt til Harstad kommune.
*'''Hans Fredrik Giæver''' ble den siste eieren av Harstadhamn før omtrent hele eiendommen ble solgt til Harstad kommune.


== Kilde ==
== Kilde ==
Skribenter
15 705

redigeringer