Veiledere, Administratorer
173 321
redigeringer
Axel Scheel (samtale | bidrag) (Språkforbedring.) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
Linje 13: | Linje 13: | ||
Han stod prins [[Christian August]] nær, og ble trukket inn i krigsplanlegging gjennom svigersønnen grev Herman Wedel Jarlsberg, som var gift med Karen Anker. | Han stod prins [[Christian August]] nær, og ble trukket inn i krigsplanlegging gjennom svigersønnen grev Herman Wedel Jarlsberg, som var gift med Karen Anker. | ||
Anker ble i [[1809]] slått til [[ridder]], og senere ble han kommandør av [[Dannebrogsordenen]], fra [[1812]] med storkors. Han mottok [[Serafimerordenen]] i 1815 og ble kommandør av [[Nordstjerneordenen]] i 1821. Som den høye frimurer han var, kunne kong Karl Johan endatil utnevne ham til ridder av [[Carl XIIIs orden]] i 1821, denne | Anker ble i [[1809]] slått til [[ridder]], og senere ble han kommandør av [[Dannebrogsordenen]], fra [[1812]] med storkors. Han mottok [[Serafimerordenen]] i 1815 og ble kommandør av [[Nordstjerneordenen]] i 1821. Som den høye frimurer han var, kunne kong Karl Johan endatil utnevne ham til ridder av [[Carl XIIIs orden]] i 1821, denne ordenen var forbeholdt frimurere av høyeste grad. | ||
I [[1813]] ble han påvirket av [[Christian Frederik]] til å bli med på å planlegge [[Riksforsamlingen]] i [[1814]], og han ble 1. representant for Akershus amt og forsamlingens første president. Han var knyttet til [[unionspartiet]], men hans rolle bestod primært i å styre forsamlingen. Senere i 1814 holdt han seg stort sett utenfor politikken. | |||
Da unionen med Sverige var et faktum, trådte han inn i den nye regjeringen, idet han den [[18. november]] 1814 ble utnevnt til statsminister. Han tok aldri noen ledende stilling i regjeringen, og fungerte mest som megler mellom kongen og grev Wedel. Da Wedel trakk seg fra regjeringen, søkte også Anker avskjed, noe som ble innvilget [[1. juli]] [[1822]]. Han trakk seg tilbake til Bogstad, hvor han døde i 1824. | Da unionen med Sverige var et faktum, trådte han inn i den nye regjeringen, idet han den [[18. november]] 1814 ble utnevnt til statsminister. Han tok aldri noen ledende stilling i regjeringen, og fungerte mest som megler mellom kongen og grev Wedel. Da Wedel trakk seg fra regjeringen, søkte også Anker avskjed, noe som ble innvilget [[1. juli]] [[1822]]. Han trakk seg tilbake til Bogstad, hvor han døde i 1824. |