Peder Brudevold: Forskjell mellom sideversjoner
(pirk) |
(noe utbygging) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{under arbeid}} | {{under arbeid}} | ||
'''[[Peder Brudevold]]''' (født 21. februar 1879 i [[Onsøy]] ved [[Fredrikstad]]) var lærer. Han vokste opp i Onsøy i Østfold, der faren Ole, som opprinnelig kom fra [[Aurskog]], var lærer og gardbruker. Peder Brudevold gikk ut fra [[Elverum lærerskole|lærerskolen på Elverum]] i 1900 og fikk først et vikariat ved en skole i [[Åmot kommune]] i [[Østerdalen]]; dernest var han en kort periode i [[Kristiania]]. I 1902 ble Brudevold ansatt ved [[Gjøvik skole]], der han skulle bli til han pensjonerte seg. Som bigeskjeft på kveldstid dreiv Brudevold også som bibliotekar ved [[Gjøvik bibliotek]] (1912-42). Han ble sagt opp som bibliotekar av okkupasjonsstyret fordi han nekta å ta timer for lærene som ble sendt til [[Kirkenes]]. | '''[[Peder Brudevold]]''' (født 21. februar 1879 i [[Onsøy]] ved [[Fredrikstad]]) var lærer og lokalpolitiker. Han vokste opp i Onsøy i Østfold, der faren Ole, som opprinnelig kom fra [[Aurskog]], var lærer og gardbruker. Peder Brudevold gikk ut fra [[Elverum lærerskole|lærerskolen på Elverum]] i 1900 og fikk først et vikariat ved en skole i [[Åmot kommune]] i [[Østerdalen]]; dernest var han en kort periode i [[Kristiania]]. I 1902 ble Brudevold ansatt ved [[Gjøvik skole]], der han skulle bli til han pensjonerte seg. Som bigeskjeft på kveldstid dreiv Brudevold også som bibliotekar ved [[Gjøvik bibliotek]] (1912-42). Han ble sagt opp som bibliotekar av okkupasjonsstyret fordi han nekta å ta timer for lærene som ble sendt til [[Kirkenes]]. | ||
Brudevold var en respektert lærer med mange tillitsverv. Han var blant annet formann i Gjøvik bys Vel, Gjøvik Arbeidersamfund, lærerlaget og byens huseierforening. Under både første og andre verdenskrig hadde han ansvar for den lokale matvareproduksjonen på Gjøvik, som blant annet foregikk som parselldyrking. | Brudevold var en respektert lærer med mange tillitsverv. Han var blant annet formann i Gjøvik bys Vel, Gjøvik Arbeidersamfund, lærerlaget og byens huseierforening. Under både første og andre verdenskrig hadde han ansvar for den lokale matvareproduksjonen på Gjøvik, som blant annet foregikk som parselldyrking. | ||
Peder Brudevold var ikke minst en sentral kommunalpolitiker for Borgerpartiet (Gjøvik Høyre/Frisinnede Venstre). Han satt i bystyret fra 1919 til 1940, unntatt perioden 1928-31. Sammen med lærerkollegene A. Houg og [[Johan Granvin]] var Brudevold blant de fremste borgerlige opposisjonspolitikerene i mellomkrigstidas Gjøvik, der Arbeiderpartiet fra 1922 hadde ordføreren. | == Konservativ kommunepolitiker == | ||
Peder Brudevold var ikke minst en sentral kommunalpolitiker for Borgerpartiet (Gjøvik Høyre/Frisinnede Venstre). Han satt i bystyret fra 1919 til 1940, unntatt perioden 1928-31. Sammen med lærerkollegene A. Houg og [[Johan Granvin]] var Brudevold blant de fremste borgerlige opposisjonspolitikerene i mellomkrigstidas Gjøvik, der Arbeiderpartiet fra 1922 hadde ordføreren. Brudevold gikk for å være en svært konservativ mann, og hadde blant annet ikke mye til overs for 1. mai-feiring. En gang skal han «tilfeldigvis» ha tatt ned flaggstanga for maling like før 1. mai. Men Gjøvik Musikkorps tok igjen ved demonstrativt å slutte å spille da de passerte Brudevolds hus på sin tidlige 1. mai-runde!<ref>[http://historier.no/index.php?option=com_sobi2&sobi2Task=sobi2Details&catid=126&sobi2Id=8852&Itemid=305 Anekdoter og muntre historier fra Gjøvik III]</ref> | |||
Han var gift med gjøvikjenta ''Ingrid Haugom'' (f. 1879), datter av fabrikant A. Haugom. | == Brudevold-familien == | ||
Han var gift med gjøvikjenta ''Ingrid Haugom'' (f. 1879), datter av fabrikant A. Haugom. Ekteparet bodde på [[Gjøvikjordet]], ved det såkalte «Skråtorvet», med ei datter og tre sønner. [[Knut Brudevold|Knut]] (f. 1912) ble likhet med faren lærer på Gjøvik-skolen. De to andre sønnene, [[Bjørn Brudevold|Bjørn]] (f. 1907) og [[Finn Brudevold]] (1910-2006), ble begge tannleger. Finn gjorde karriere som odontolog ved amerikanske universiteter. | |||
== Referanser == | |||
<references/> | |||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
| Linje 14: | Linje 22: | ||
*[http://digitalarkivet.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase&sidenr=6&filnamn=f00429&gardpostnr=446&personpostnr=2876&merk=2876#ovre Folketellinga 1900 for Åmot] | *[http://digitalarkivet.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase&sidenr=6&filnamn=f00429&gardpostnr=446&personpostnr=2876&merk=2876#ovre Folketellinga 1900 for Åmot] | ||
*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036423004442 Folketellinga 1910 for Gjøvik] | *[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036423004442 Folketellinga 1910 for Gjøvik] | ||
*[http://historier.no/index.php?option=com_sobi2&sobi2Task=sobi2Details&catid=126&sobi2Id=8852&Itemid=305 Hasselknippe, Leif: ''Anekdoter og muntre historier fra Gjøvik III'', Gjøvik 1993 (et utdrag fra boka er digitalisert).] | |||
*[http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20060907030137.jpg Kirkebok for Onsøy: Døpte 1878-98.] | *[http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20060907030137.jpg Kirkebok for Onsøy: Døpte 1878-98.] | ||
*[[Mollgard, Reidar]]: ''På fedres gamle veier... Gjøvik bys historie gjennom 100 år 1861-1961'', 1960, s. 233, 302, 310, 316, 402 og 405. | *[[Mollgard, Reidar]]: ''På fedres gamle veier... Gjøvik bys historie gjennom 100 år 1861-1961'', 1960, s. 233, 302, 310, 316, 402 og 405. | ||
Sideversjonen fra 14. mar. 2012 kl. 09:43
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Peder Brudevold (født 21. februar 1879 i Onsøy ved Fredrikstad) var lærer og lokalpolitiker. Han vokste opp i Onsøy i Østfold, der faren Ole, som opprinnelig kom fra Aurskog, var lærer og gardbruker. Peder Brudevold gikk ut fra lærerskolen på Elverum i 1900 og fikk først et vikariat ved en skole i Åmot kommune i Østerdalen; dernest var han en kort periode i Kristiania. I 1902 ble Brudevold ansatt ved Gjøvik skole, der han skulle bli til han pensjonerte seg. Som bigeskjeft på kveldstid dreiv Brudevold også som bibliotekar ved Gjøvik bibliotek (1912-42). Han ble sagt opp som bibliotekar av okkupasjonsstyret fordi han nekta å ta timer for lærene som ble sendt til Kirkenes.
Brudevold var en respektert lærer med mange tillitsverv. Han var blant annet formann i Gjøvik bys Vel, Gjøvik Arbeidersamfund, lærerlaget og byens huseierforening. Under både første og andre verdenskrig hadde han ansvar for den lokale matvareproduksjonen på Gjøvik, som blant annet foregikk som parselldyrking.
Konservativ kommunepolitiker
Peder Brudevold var ikke minst en sentral kommunalpolitiker for Borgerpartiet (Gjøvik Høyre/Frisinnede Venstre). Han satt i bystyret fra 1919 til 1940, unntatt perioden 1928-31. Sammen med lærerkollegene A. Houg og Johan Granvin var Brudevold blant de fremste borgerlige opposisjonspolitikerene i mellomkrigstidas Gjøvik, der Arbeiderpartiet fra 1922 hadde ordføreren. Brudevold gikk for å være en svært konservativ mann, og hadde blant annet ikke mye til overs for 1. mai-feiring. En gang skal han «tilfeldigvis» ha tatt ned flaggstanga for maling like før 1. mai. Men Gjøvik Musikkorps tok igjen ved demonstrativt å slutte å spille da de passerte Brudevolds hus på sin tidlige 1. mai-runde![1]
Brudevold-familien
Han var gift med gjøvikjenta Ingrid Haugom (f. 1879), datter av fabrikant A. Haugom. Ekteparet bodde på Gjøvikjordet, ved det såkalte «Skråtorvet», med ei datter og tre sønner. Knut (f. 1912) ble likhet med faren lærer på Gjøvik-skolen. De to andre sønnene, Bjørn (f. 1907) og Finn Brudevold (1910-2006), ble begge tannleger. Finn gjorde karriere som odontolog ved amerikanske universiteter.
Referanser
Kilder og litteratur
- Da klokka klang. Grunnskolen 250 år, Gjøvik Historielag 1989, s. 128.
- Folketellinga 1900 for Åmot
- Folketellinga 1910 for Gjøvik
- Hasselknippe, Leif: Anekdoter og muntre historier fra Gjøvik III, Gjøvik 1993 (et utdrag fra boka er digitalisert).
- Kirkebok for Onsøy: Døpte 1878-98.
- Mollgard, Reidar: På fedres gamle veier... Gjøvik bys historie gjennom 100 år 1861-1961, 1960, s. 233, 302, 310, 316, 402 og 405.
- Norske skulefolk, s. 282.
- Opplandsarkivets avskrift av kommunevalgresultater
- Stenvik, Reidun: «Finn Brudevold», i Norsk biografisk leksikon II.
