Veiledere, Administratorer
173 691
redigeringer
(pirk) |
(noe utbygging) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{under arbeid}} | {{under arbeid}} | ||
'''[[Peder Brudevold]]''' (født 21. februar 1879 i [[Onsøy]] ved [[Fredrikstad]]) var lærer. Han vokste opp i Onsøy i Østfold, der faren Ole, som opprinnelig kom fra [[Aurskog]], var lærer og gardbruker. Peder Brudevold gikk ut fra [[Elverum lærerskole|lærerskolen på Elverum]] i 1900 og fikk først et vikariat ved en skole i [[Åmot kommune]] i [[Østerdalen]]; dernest var han en kort periode i [[Kristiania]]. I 1902 ble Brudevold ansatt ved [[Gjøvik skole]], der han skulle bli til han pensjonerte seg. Som bigeskjeft på kveldstid dreiv Brudevold også som bibliotekar ved [[Gjøvik bibliotek]] (1912-42). Han ble sagt opp som bibliotekar av okkupasjonsstyret fordi han nekta å ta timer for lærene som ble sendt til [[Kirkenes]]. | '''[[Peder Brudevold]]''' (født 21. februar 1879 i [[Onsøy]] ved [[Fredrikstad]]) var lærer og lokalpolitiker. Han vokste opp i Onsøy i Østfold, der faren Ole, som opprinnelig kom fra [[Aurskog]], var lærer og gardbruker. Peder Brudevold gikk ut fra [[Elverum lærerskole|lærerskolen på Elverum]] i 1900 og fikk først et vikariat ved en skole i [[Åmot kommune]] i [[Østerdalen]]; dernest var han en kort periode i [[Kristiania]]. I 1902 ble Brudevold ansatt ved [[Gjøvik skole]], der han skulle bli til han pensjonerte seg. Som bigeskjeft på kveldstid dreiv Brudevold også som bibliotekar ved [[Gjøvik bibliotek]] (1912-42). Han ble sagt opp som bibliotekar av okkupasjonsstyret fordi han nekta å ta timer for lærene som ble sendt til [[Kirkenes]]. | ||
Brudevold var en respektert lærer med mange tillitsverv. Han var blant annet formann i Gjøvik bys Vel, Gjøvik Arbeidersamfund, lærerlaget og byens huseierforening. Under både første og andre verdenskrig hadde han ansvar for den lokale matvareproduksjonen på Gjøvik, som blant annet foregikk som parselldyrking. | Brudevold var en respektert lærer med mange tillitsverv. Han var blant annet formann i Gjøvik bys Vel, Gjøvik Arbeidersamfund, lærerlaget og byens huseierforening. Under både første og andre verdenskrig hadde han ansvar for den lokale matvareproduksjonen på Gjøvik, som blant annet foregikk som parselldyrking. | ||
Peder Brudevold var ikke minst en sentral kommunalpolitiker for Borgerpartiet (Gjøvik Høyre/Frisinnede Venstre). Han satt i bystyret fra 1919 til 1940, unntatt perioden 1928-31. Sammen med lærerkollegene A. Houg og [[Johan Granvin]] var Brudevold blant de fremste borgerlige opposisjonspolitikerene i mellomkrigstidas Gjøvik, der Arbeiderpartiet fra 1922 hadde ordføreren. | == Konservativ kommunepolitiker == | ||
Peder Brudevold var ikke minst en sentral kommunalpolitiker for Borgerpartiet (Gjøvik Høyre/Frisinnede Venstre). Han satt i bystyret fra 1919 til 1940, unntatt perioden 1928-31. Sammen med lærerkollegene A. Houg og [[Johan Granvin]] var Brudevold blant de fremste borgerlige opposisjonspolitikerene i mellomkrigstidas Gjøvik, der Arbeiderpartiet fra 1922 hadde ordføreren. Brudevold gikk for å være en svært konservativ mann, og hadde blant annet ikke mye til overs for 1. mai-feiring. En gang skal han «tilfeldigvis» ha tatt ned flaggstanga for maling like før 1. mai. Men Gjøvik Musikkorps tok igjen ved demonstrativt å slutte å spille da de passerte Brudevolds hus på sin tidlige 1. mai-runde!<ref>[http://historier.no/index.php?option=com_sobi2&sobi2Task=sobi2Details&catid=126&sobi2Id=8852&Itemid=305 Anekdoter og muntre historier fra Gjøvik III]</ref> | |||
Han var gift med gjøvikjenta ''Ingrid Haugom'' (f. 1879), datter av fabrikant A. Haugom. | == Brudevold-familien == | ||
Han var gift med gjøvikjenta ''Ingrid Haugom'' (f. 1879), datter av fabrikant A. Haugom. Ekteparet bodde på [[Gjøvikjordet]], ved det såkalte «Skråtorvet», med ei datter og tre sønner. [[Knut Brudevold|Knut]] (f. 1912) ble likhet med faren lærer på Gjøvik-skolen. De to andre sønnene, [[Bjørn Brudevold|Bjørn]] (f. 1907) og [[Finn Brudevold]] (1910-2006), ble begge tannleger. Finn gjorde karriere som odontolog ved amerikanske universiteter. | |||
== Referanser == | |||
<references/> | |||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
Linje 14: | Linje 22: | ||
*[http://digitalarkivet.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase&sidenr=6&filnamn=f00429&gardpostnr=446&personpostnr=2876&merk=2876#ovre Folketellinga 1900 for Åmot] | *[http://digitalarkivet.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase&sidenr=6&filnamn=f00429&gardpostnr=446&personpostnr=2876&merk=2876#ovre Folketellinga 1900 for Åmot] | ||
*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036423004442 Folketellinga 1910 for Gjøvik] | *[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036423004442 Folketellinga 1910 for Gjøvik] | ||
*[http://historier.no/index.php?option=com_sobi2&sobi2Task=sobi2Details&catid=126&sobi2Id=8852&Itemid=305 Hasselknippe, Leif: ''Anekdoter og muntre historier fra Gjøvik III'', Gjøvik 1993 (et utdrag fra boka er digitalisert).] | |||
*[http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20060907030137.jpg Kirkebok for Onsøy: Døpte 1878-98.] | *[http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20060907030137.jpg Kirkebok for Onsøy: Døpte 1878-98.] | ||
*[[Mollgard, Reidar]]: ''På fedres gamle veier... Gjøvik bys historie gjennom 100 år 1861-1961'', 1960, s. 233, 302, 310, 316, 402 og 405. | *[[Mollgard, Reidar]]: ''På fedres gamle veier... Gjøvik bys historie gjennom 100 år 1861-1961'', 1960, s. 233, 302, 310, 316, 402 og 405. |