Veiledere, Administratorer
173 409
redigeringer
(onlyinclude) |
(setter inn bilde) |
||
Linje 5: | Linje 5: | ||
== Bakgrunn == | == Bakgrunn == | ||
Peder Fauchald var sønn av Jens Hansen Braastad fra [[Vardal]] og Marthe Pedersdatter Fauchald. Familien bodde på garden Faukal, like ved det seinere tettstedet [[Kapp]]. Morsslekta hadde bodd på garden sia 1600-tallet. | {{thumb høyre|Formannskap Østre Toten 1837.jpg|Førstesida i formannskapsprotokollen for Østre Toten, 18. november 1837. «Til ordfører valgtes Peder Fauchald paa Sogstad med 4 Stæmmer.»}}{{thumb høyre|Kart 1820 Utsnitt Faukal.jpg|[[Chr. Collin]]s kart fra 1820. Faukal i midten, mens Stor-Bjørnstad ligger rett nordafor. Lensmannsgarden Velt-Bjørnstad («Lille Biørnstad»), der Fauchald ble valgt til ordfører, er eiendommen nordvestafor Faukal.}} Peder Fauchald var sønn av Jens Hansen Braastad fra [[Vardal]] og Marthe Pedersdatter Fauchald. Familien bodde på garden Faukal, like ved det seinere tettstedet [[Kapp]]. Morsslekta hadde bodd på garden sia 1600-tallet. | ||
I Peder Fauchalds barndom var det bare omgangsskole på Toten, men han skal ha fått mye hjemmeundervisning av mormora Sigrid Fauchald, «en i forhold til sin stilling meget dannet kvinde.»<ref>Raabe 1905, s. 61-62.</ref> [[Jens Raabe]] skriver at bestemora både lærte han å lese og ga han religionsundervisning, men ikke minst: | I Peder Fauchalds barndom var det bare omgangsskole på Toten, men han skal ha fått mye hjemmeundervisning av mormora Sigrid Fauchald, «en i forhold til sin stilling meget dannet kvinde.»<ref>Raabe 1905, s. 61-62.</ref> [[Jens Raabe]] skriver at bestemora både lærte han å lese og ga han religionsundervisning, men ikke minst: | ||
Linje 15: | Linje 15: | ||
== Fra Faukal til Sokstad == | == Fra Faukal til Sokstad == | ||
Matrikkelgarden Faukal besto rundt 1800 av to bruk, Fauchald-familiens eiendom (kalt «Guttu» i skriftlige kilder) og statens Faukal-gard. Den siste var jord tillagt Totens prestebol, og som i 1815 ble lagt ut til amtmannsgard for [[Kristians amt]]. Peder Fauchald hadde tatt over familiens Faukal-part i 1810, og fra 1812 forpakta han også statens eiendom. Dette fortsatte han med helt fram til 1825, for amtmennene [[Ole Hannibal Sommerfelt]] og [[Lauritz Weidemann]] bosatte seg aldri på Faukal. | |||
Peder Fauchald var imidlertid misfornøyd med de høge forpaktningsavgiftene på leiejorda, og han ønska samtidig en større eiendom. Derfor slo han til da storgarden [[Sokstad]], i den gamle hovedbygda på Toten, var til salgs. Han flytta i 1825 til Sokstad, og sa opp forpaktinga. Kort tid etter solgte han Faukal-bruket «Guttu» i parseller.<ref>Hårstadsveen 2009, s. 63-65. Fauchald bodde på Sokstad fram til sin død, bortsett fra noen år på 1840-tallet da han hadde én av Nøkleby-gardene i Kolbu (Raabe 1905, s. 63).</ref> | Peder Fauchald var imidlertid misfornøyd med de høge forpaktningsavgiftene på leiejorda, og han ønska samtidig en større eiendom. Derfor slo han til da storgarden [[Sokstad]], i den gamle hovedbygda på Toten, var til salgs. Han flytta i 1825 til Sokstad, og sa opp forpaktinga. Kort tid etter solgte han Faukal-bruket «Guttu» i parseller.<ref>Hårstadsveen 2009, s. 63-65. Fauchald bodde på Sokstad fram til sin død, bortsett fra noen år på 1840-tallet da han hadde én av Nøkleby-gardene i Kolbu (Raabe 1905, s. 63).</ref> |