Veiledere, Administratorer
173 291
redigeringer
justerer bildeplassering, setter inn foto av gravminnet, legger inn fødselsdato
(kategorier) |
(justerer bildeplassering, setter inn foto av gravminnet, legger inn fødselsdato) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Peder Fauchald.jpg|Peder Fauchald}} | <onlyinclude>{{thumb høyre|Peder Fauchald.jpg|Peder Fauchald}} | ||
'''[[Peder Fauchald]]''' (født 1791 på garden [[Faukal]] på [[Toten]], død 22. november 1856) var gardbruker og politiker. ''Pær Faukal'', som han ble kalt på Toten, var [[Vestopplanda]]s mest innflytelsesrike politiker i første halvdel av 1800-tallet og kjent som en av Stortingets mest liberale bønder. Han var stortingsrepresentant for [[Christians amt]] fra 1830 til 1851 og den første ordføreren i Østre Toten, fra 1837 til sin død i 1856. | '''[[Peder Fauchald]]''' (født 21. september 1791 på garden [[Faukal]] på [[Toten]], død 22. november 1856) var gardbruker og politiker. ''Pær Faukal'', som han ble kalt på Toten, var [[Vestopplanda]]s mest innflytelsesrike politiker i første halvdel av 1800-tallet og kjent som en av Stortingets mest liberale bønder. Han var stortingsrepresentant for [[Christians amt]] fra 1830 til 1851 og den første ordføreren i Østre Toten, fra 1837 til sin død i 1856. | ||
Fauchald var en venn av [[Henrik Wergeland]], [[Aasmund Olavsson Vinje]]. [[Ivar Aasen]] og [[Eilert Sundt]], som alle besøkte han hjemme på garden [[Sokstad]].</onlyinclude> | Fauchald var en venn av [[Henrik Wergeland]], [[Aasmund Olavsson Vinje]]. [[Ivar Aasen]] og [[Eilert Sundt]], som alle besøkte han hjemme på garden [[Sokstad]].</onlyinclude> | ||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
== Bakgrunn == | == Bakgrunn == | ||
[[Bilde:Formannskap Østre Toten 1837.jpg|thumb|260px|Førstesida i formannskapsprotokollen for Østre Toten, 18. november 1837. «Til ordfører valgtes Peder Fauchald paa Sogstad med 4 Stæmmer.»]]Peder Fauchald var sønn av Jens Hansen Braastad fra [[Vardal]] og Marthe Pedersdatter Fauchald. Familien bodde på garden Faukal, like ved det seinere tettstedet [[Kapp]]. Morsslekta hadde bodd på garden sia 1600-tallet. | |||
I Peder Fauchalds barndom var det bare omgangsskole på Toten, men han skal ha fått mye hjemmeundervisning av mormora Sigrid Fauchald, «en i forhold til sin stilling meget dannet kvinde.»<ref>Raabe 1905, s. 61-62.</ref> [[Jens Raabe]] skriver at bestemora både lærte han å lese og ga han religionsundervisning, men ikke minst: | I Peder Fauchalds barndom var det bare omgangsskole på Toten, men han skal ha fått mye hjemmeundervisning av mormora Sigrid Fauchald, «en i forhold til sin stilling meget dannet kvinde.»<ref>Raabe 1905, s. 61-62.</ref> [[Jens Raabe]] skriver at bestemora både lærte han å lese og ga han religionsundervisning, men ikke minst: | ||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
== Fra Faukal til Sokstad == | == Fra Faukal til Sokstad == | ||
Matrikkelgarden Faukal besto rundt 1800 av to bruk, Fauchald-familiens eiendom (kalt «Guttu» i skriftlige kilder) og statens Faukal-gard. Den siste var jord tillagt Totens prestebol, og som i 1815 ble lagt ut til amtmannsgard for [[Kristians amt]]. Peder Fauchald hadde tatt over familiens Faukal-part i 1810, og fra 1812 forpakta han også statens eiendom. Dette fortsatte han med helt fram til 1825, for amtmennene [[Ole Hannibal Sommerfelt]] og [[Lauritz Weidemann]] bosatte seg aldri på Faukal. | Matrikkelgarden Faukal besto rundt 1800 av to bruk, Fauchald-familiens eiendom (kalt «Guttu» i skriftlige kilder) og statens Faukal-gard. Den siste var jord tillagt Totens prestebol, og som i 1815 ble lagt ut til amtmannsgard for [[Kristians amt]]. Peder Fauchald hadde tatt over familiens Faukal-part i 1810, og fra 1812 forpakta han også statens eiendom. Dette fortsatte han med helt fram til 1825, for amtmennene [[Ole Hannibal Sommerfelt]] og [[Lauritz Weidemann]] bosatte seg aldri på Faukal. | ||
| Linje 23: | Linje 22: | ||
== Ung mann med mange verv == | == Ung mann med mange verv == | ||
{{thumb høyre|Kart 1820 Utsnitt Faukal.jpg|[[Chr. Collin]]s kart fra 1820. Faukal i midten, mens Stor-Bjørnstad ligger rett nordafor. Lensmannsgarden Velt-Bjørnstad («Lille Biørnstad»), der Fauchald ble valgt til ordfører, er eiendommen nordvestafor Faukal.}} | |||
{{thumb høyre|Kart 1820 Utsnitt Faukal.jpg|[[Chr. Collin]]s kart fra 1820. Faukal i midten, mens Stor-Bjørnstad ligger rett nordafor. Lensmannsgarden Velt-Bjørnstad («Lille Biørnstad»), der Fauchald ble valgt til ordfører, er eiendommen nordvestafor Faukal.}}Alt i 20-årsalderen fikk Fauchald sine første tillitsverv i hjembygda. Han var blant annet likningsmann, kirkeverge og forlikskommissær. Denne tidlige politiske karrieren minner om hans sambygding [[David Seierstad]]s karrierestige 70 år seinere. Rett etter 1814 knytta Fauchald seg til det bondeopposisjonelle miljøet som [[Nes på Hedmarken|nesningene]] [[Halvor Hoel|Halvor]] og [[Jacob Hoel]] sto i bresjen for.<ref>Koht 1929 og Raabe 1905, s. 63.</ref> | Alt i 20-årsalderen fikk Fauchald sine første tillitsverv i hjembygda. Han var blant annet likningsmann, kirkeverge og forlikskommissær. Denne tidlige politiske karrieren minner om hans sambygding [[David Seierstad]]s karrierestige 70 år seinere. Rett etter 1814 knytta Fauchald seg til det bondeopposisjonelle miljøet som [[Nes på Hedmarken|nesningene]] [[Halvor Hoel|Halvor]] og [[Jacob Hoel]] sto i bresjen for.<ref>Koht 1929 og Raabe 1905, s. 63.</ref> | ||
Fauchald tilhørte en familie som tidlig på 1800-tallet markerte seg sterkt i politikken. Onkelen [[Hans Skikkelstad]], som grunnla [[O. Mustad & Søn|Brusveen fabrikker]], var både stortingsmann og Vardals første ordfører. Svogeren [[Peder Hallingstad]] ble ordfører i Vestre Toten. 18. november 1837 ble Fauchald sjøl valgt til den første ordføreren i [[Østre Toten]], under høsttinget på lensmannsgarden [[Velt-Bjørnstad (Østre Toten)|Velt-Bjørnstad]].<ref>Gjestrum 1987, s. 35.</ref> | Fauchald tilhørte en familie som tidlig på 1800-tallet markerte seg sterkt i politikken. Onkelen [[Hans Skikkelstad]], som grunnla [[O. Mustad & Søn|Brusveen fabrikker]], var både stortingsmann og Vardals første ordfører. Svogeren [[Peder Hallingstad]] ble ordfører i Vestre Toten. 18. november 1837 ble Fauchald sjøl valgt til den første ordføreren i [[Østre Toten]], under høsttinget på lensmannsgarden [[Velt-Bjørnstad (Østre Toten)|Velt-Bjørnstad]].<ref>Gjestrum 1987, s. 35.</ref> | ||
| Linje 31: | Linje 30: | ||
== Stortingets mest liberale bonde? == | == Stortingets mest liberale bonde? == | ||
{{thumb høyre|Fauchalds gate skilt.jpg|Fra Fauchalds gate på Gjøvik, som er oppkalt etter Toten-bonden Peder Fauchald.|[[Bruker:Kallrustad|Trond Nygård]] (2012)}} | |||
{{thumb høyre| Fauchalds gate Oslo 2013.jpg| Fauchalds gate på Majorstua i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}} | |||
Fauchald ble valgt som 2. suppleant til Stortinget i 1826, og fra 1830 møtte han som fast representant. Ifølge Halvdan Koht var han så å si den eneste bonderepresentanten «som kunde opta en debatt med embetsmændene»,<ref>Koht 1929</ref> som da dominerte norsk politikk. Ved stortingsvalget i 1833 ble tallet på representanter mer enn fordobla, og dette ble maktgrunnlaget for den såkalte bondeopposisjonen. Fauchald ble sammen med blant annet [[John Neergaard]], [[Ole Haagenstad]], [[Teis Lundegaard]] og [[Ole Gabriel Ueland]] sentral i denne grupperinga. Disse møttes i det som motstanderne kalte «den hemmelige direksjon», hvor dagsaktuelle spørsmål ble gjennomgått og diskutert.<ref>[http://snl.no/.nbl_biografi/Peder_Fauchald/utdypning Svendsen, i NBLII]</ref> Fauchald ble et bindeledd mellom den gamle bondeopposisjonen rundt Hoel-brødrene og den nye, som særlig Ueland etter hvert skulle bli den viktigste talsmannen for. | Fauchald ble valgt som 2. suppleant til Stortinget i 1826, og fra 1830 møtte han som fast representant. Ifølge Halvdan Koht var han så å si den eneste bonderepresentanten «som kunde opta en debatt med embetsmændene»,<ref>Koht 1929</ref> som da dominerte norsk politikk. Ved stortingsvalget i 1833 ble tallet på representanter mer enn fordobla, og dette ble maktgrunnlaget for den såkalte bondeopposisjonen. Fauchald ble sammen med blant annet [[John Neergaard]], [[Ole Haagenstad]], [[Teis Lundegaard]] og [[Ole Gabriel Ueland]] sentral i denne grupperinga. Disse møttes i det som motstanderne kalte «den hemmelige direksjon», hvor dagsaktuelle spørsmål ble gjennomgått og diskutert.<ref>[http://snl.no/.nbl_biografi/Peder_Fauchald/utdypning Svendsen, i NBLII]</ref> Fauchald ble et bindeledd mellom den gamle bondeopposisjonen rundt Hoel-brødrene og den nye, som særlig Ueland etter hvert skulle bli den viktigste talsmannen for. | ||
| Linje 45: | Linje 45: | ||
Peder Fauchald var dessuten radikal i ''nasjonale'' spørsmål. Fauchald støtta [[Jonas Anton Hielm]] i hans nasjonale saker på Stortinget i 1836, og gikk inn for at kongens svenske monogram med ordenstallet XIV (for Karl 14 Johan – i Norge var han Karl 3 Johan) skulle fjernes fra de norske myntene. Fauchald var også en av de få stortingsmennene som Marcus Thrane ville ha med i arbeiderregjeringa han planla rundt 1850.<ref>Koht 1929.</ref> | Peder Fauchald var dessuten radikal i ''nasjonale'' spørsmål. Fauchald støtta [[Jonas Anton Hielm]] i hans nasjonale saker på Stortinget i 1836, og gikk inn for at kongens svenske monogram med ordenstallet XIV (for Karl 14 Johan – i Norge var han Karl 3 Johan) skulle fjernes fra de norske myntene. Fauchald var også en av de få stortingsmennene som Marcus Thrane ville ha med i arbeiderregjeringa han planla rundt 1850.<ref>Koht 1929.</ref> | ||
Ifølge Koht ble Fauchald på denne måten en av dem som beredte grunnen for partiet [[Venstre]], som [[Johan Sverdrup]] i 1851 gjorde det første forsøket på å stable på beina. Hans radikale holdninger i åndsspørsmål kan samtidig ha bidratt til at han ikke ble hovedtalsmannen for bøndene; den rolla tilfalt Ueland. Åsmund Svendsen antyder at Fauchald som «østlandsk storbonde, preget av en europeiskartet liberalisme og med en flytende og til dels satirisk tone, kan ha stått for fjernt fra Sørvestlandets bønder, som ofte hadde bakgrunn i langt trangere kår».<ref>[http://snl.no/.nbl_biografi/Peder_Fauchald/utdypning Svendsen, i NBLII]</ref>Rundt 1850 var bondeopposisjonen i ferd med å sprekke, da mange av østlandsbøndene, deriblant Fauchald, holdt seg utafor Uelands klubb av lutter frihetsmenn. Thranerørsla skremte mange.<ref>Seip 1997, s. 172.</ref> | |||
Fauchald døde i 1856 og ble gravlagt ved [[Hoff kirke (Østre Toten)|Hoff kirke]]. Ei minnestøtte på grava hans ble avduka 17. mai 1858, med høgstemt festtale ved sakfører [[Jacob Brager]] og tale og sang av Aasmund Olavsson Vinje.<ref>Raabe 1905, s. 66-73.</ref> [[Fauchalds gate]] i byene [[Oslo]] og [[Gjøvik]] er oppkalt etter den markante politikeren. Dessuten gikk navnet videre i familien, gjennom barnebarnet [[Peder Fauchald Lie]] (1849-?).<ref>Aftenposten, 29. november 1924.</ref> | Fauchald døde i 1856 og ble gravlagt ved [[Hoff kirke (Østre Toten)|Hoff kirke]]. Ei minnestøtte på grava hans ble avduka 17. mai 1858, med høgstemt festtale ved sakfører [[Jacob Brager]] og tale og sang av Aasmund Olavsson Vinje.<ref>Raabe 1905, s. 66-73.</ref> [[Fauchalds gate]] i byene [[Oslo]] og [[Gjøvik]] er oppkalt etter den markante politikeren. Dessuten gikk navnet videre i familien, gjennom barnebarnet [[Peder Fauchald Lie]] (1849-?).<ref>Aftenposten, 29. november 1924.</ref> | ||
| Linje 52: | Linje 52: | ||
== Referanser == | == Referanser == | ||
{{thumb høyre|Grav Hoff Fauchald.jpg|Peder Fauchalds gravminne på Hoff kirkegard, nesten inntil sørveggen på kirka.|[[Bruker:Kallrustad|Trond Nygård]] (2013)}} | |||
<references/> | <references/> | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
*[[Aftenposten]], 29. november 1924: «75 aar. Peder Fauchald Lie» | *[[Aftenposten]], 29. november 1924: «75 aar. Peder Fauchald Lie» | ||
*[http://www.arkivverket.no/webfelles/manedens/jan2008/fauchald.html Arkivverket.no: «Wergelands gode venn Peder Fauchald»] | *[http://www.arkivverket.no/webfelles/manedens/jan2008/fauchald.html Arkivverket.no: «Wergelands gode venn Peder Fauchald»] | ||