Veiledere, Administratorer
173 321
redigeringer
→Stortingets mest liberale bonde?: tillegg om jødeparagrafen
(flytter bilde) |
(→Stortingets mest liberale bonde?: tillegg om jødeparagrafen) |
||
| Linje 40: | Linje 40: | ||
{{sitat|I 1842 var han den første og næsten den eneste bonde som talte og stemte for jødernes adgang til riket. Hans frihet og sælvstendighet i alle slike saker hang sammen med at han var, som det ofte blev sagt, den mest dannede av stortingsbønderne, og det var ogsaa eiendommelig for ham at han viste interesse for kunsten.<ref>Koht 1929</ref>}} | {{sitat|I 1842 var han den første og næsten den eneste bonde som talte og stemte for jødernes adgang til riket. Hans frihet og sælvstendighet i alle slike saker hang sammen med at han var, som det ofte blev sagt, den mest dannede av stortingsbønderne, og det var ogsaa eiendommelig for ham at han viste interesse for kunsten.<ref>Koht 1929</ref>}} | ||
De radikale holdningene hans i åndsspørsmål kom også til uttrykk i arbeidet for å oppheve konventikkelplakaten og kampen for fri religionsutøvelse for dissentere.<ref>[http://www.arkivverket.no/webfelles/manedens/jan2008/fauchald.html Arkivverket.no: Wergelands gode venn Peder Fauchald] | Fauchald var opptatt av «de menneskelige Rettigheder», noe han blant annet argumenterte med i stortingsdebatten om jødenes adgang til riket. Det som var riktig i 1814, var ikke nødvendig riktig på 1850-tallet. «Begrebet om Humanitetsgrundsætninger saavel som om de menneskelige Rettigheder har siden den Tid [1814] særdeles uddannet sig, og til en af Virkningerne heraf hører netop Negeremancipationen.»<ref>[http://virksommeord.uib.no/taler?id=2289 Storthings-Efterretninger 1836-1854, bd. 2. Christiania 1893, s. 122-123.]</ref> De radikale holdningene hans i åndsspørsmål kom også til uttrykk i arbeidet for å oppheve konventikkelplakaten og kampen for fri religionsutøvelse for dissentere.<ref>[http://www.arkivverket.no/webfelles/manedens/jan2008/fauchald.html Arkivverket.no: Wergelands gode venn Peder Fauchald]</ref> | ||
Ifølge Koht ble Fauchald på denne måten en av dem som beredte grunnen for partiet [[Venstre]], som [[Johan Sverdrup]] i 1851 gjorde det første forsøket på å stable på beina. Hans radikale holdninger i åndsspørsmål kan samtidig ha bidratt til at han ikke ble hovedtalsmannen for bøndene; den rolla tilfalt Ueland. Åsmund Svendsen antyder at Fauchald som «østlandsk storbonde, preget av en europeiskartet liberalisme og med en flytende og til dels satirisk tone, kan ha stått for fjernt fra Sørvestlandets bønder, som ofte hadde bakgrunn i langt trangere kår».<ref>[http://snl.no/.nbl_biografi/Peder_Fauchald/utdypning Svendsen, i NBLII]</ref> | Peder Fauchald var dessuten radikal i ''nasjonale'' spørsmål. Fauchald støtta [[Jonas Anton Hielm]] i hans nasjonale saker på Stortinget i 1836, og gikk inn for at kongens svenske monogram med ordenstallet XIV (for Karl 14 Johan – i Norge var han Karl 3 Johan) skulle fjernes fra de norske myntene. Fauchald var også en av de få stortingsmennene som Marcus Thrane ville ha med i arbeiderregjeringa han planla rundt 1850.<ref>Koht 1929.</ref> | ||
Ifølge Koht ble Fauchald på denne måten en av dem som beredte grunnen for partiet [[Venstre]], som [[Johan Sverdrup]] i 1851 gjorde det første forsøket på å stable på beina. Hans radikale holdninger i åndsspørsmål kan samtidig ha bidratt til at han ikke ble hovedtalsmannen for bøndene; den rolla tilfalt Ueland. Åsmund Svendsen antyder at Fauchald som «østlandsk storbonde, preget av en europeiskartet liberalisme og med en flytende og til dels satirisk tone, kan ha stått for fjernt fra Sørvestlandets bønder, som ofte hadde bakgrunn i langt trangere kår».<ref>[http://snl.no/.nbl_biografi/Peder_Fauchald/utdypning Svendsen, i NBLII]</ref>Rundt 1850 var bondeopposisjonen i ferd med å sprekke, da mange av østlandsbøndene, deriblant Fauchald, holdt seg utafor Uelands klubb av lutter frihetsmenn. Thranerørsla skremte mange.<ref>Seip 1997, s. 172.</ref> | |||
Fauchald døde i 1856 og ble gravlagt ved [[Hoff kirke (Østre Toten)|Hoff kirke]]. Ei minnestøtte på grava hans ble avduka 17. mai 1858, med høgstemt festtale ved sakfører [[Jacob Brager]] og tale og sang av Aasmund Olavsson Vinje.<ref>Raabe 1905, s. 66-73.</ref> [[Fauchalds gate]] i byene [[Oslo]] og [[Gjøvik]] er oppkalt etter den markante politikeren. Dessuten gikk navnet videre i familien, gjennom barnebarnet [[Peder Fauchald Lie]] (1849-?).<ref>Aftenposten, 29. november 1924.</ref> | Fauchald døde i 1856 og ble gravlagt ved [[Hoff kirke (Østre Toten)|Hoff kirke]]. Ei minnestøtte på grava hans ble avduka 17. mai 1858, med høgstemt festtale ved sakfører [[Jacob Brager]] og tale og sang av Aasmund Olavsson Vinje.<ref>Raabe 1905, s. 66-73.</ref> [[Fauchalds gate]] i byene [[Oslo]] og [[Gjøvik]] er oppkalt etter den markante politikeren. Dessuten gikk navnet videre i familien, gjennom barnebarnet [[Peder Fauchald Lie]] (1849-?).<ref>Aftenposten, 29. november 1924.</ref> | ||