Pedersgata (Stavanger): Forskjell mellom sideversjoner
m (Kallrustad flyttet siden Pedersgaten (Stavanger) til Pedersgata (Stavanger): Offisiell skrivemåte, jf. Norgeskart.) |
(skrivemåte) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Mot Petrikirken.JPG|Pedersgata mot St. Petri kirke.}} | |||
Utgangspunktet er St. Peders gjerde - [[St. Petri | '''[[Pedersgata (Stavanger)|Pedersgata]]''' i [[Stavanger]] hører til [[Storhaug bydel]]. Den starter ved [[Nytorvet (Stavanger)|Nytorvet]] og løper i sørøstlig retning inn til [[Møllehaugen (Stavanger)|Møllehaugen]] i østre bydel. | ||
Rundt 20 gater og små smau krysser dens løp før en kommer til endes. I tidligere tider ble | Utgangspunktet er St. Peders gjerde - [[St. Petri kirke]] – (den røde kirken som folk sier). Gata fikk sitt navn i [[1861]]. Området hvor den ligger, ble innlemmet i byen i [[1848]]. Pedersgata har 143 husnummer. | ||
Rundt 20 gater og små smau krysser dens løp før en kommer til endes. I tidligere tider ble gata kalt Mølleveien, siden den førte inn til vindmøllen på Møllehaugen. | |||
Terrenget stiger svakt mot Normannsgata, hvor det blir en liten bakke. På toppen hvor husene rundt nr 60 ligger, gjør den en markant knekk, og terrenget synker nedover til ”[[Jammerdalen]]”, hvor Harald Hårfagresgate krysser Pedersgata. Deretter er det en ny stigning til toppen på Møllehaugen og gata ender sitt løp. | |||
Området langs [[Verksgata (Stavanger)|Verksgata]], Pedersgata, [[Spilderhaug (Stavanger)|Spilderhaug]], [[Strømsteinen (Stavanger)|Strømsteinen]] og [[Lervig (Stavanger)|Lervig]] ble kalt «Forstaden» til byen før det ble innlemmet i Stavanger kommune. | |||
Pedersgata har alltid vært en travel ferdselsåre og handlegate med et stort mangfold av butikker og andre forretningsdrivende, samtidig som det var en boliggate. | |||
Fra Nytorvet og inn til Normanngata var det en virksomhet eller butikk av et eller annet slag i nesten hvert eneste hus. Der var kolonialhandlere, bakere, slaktere, frisører, blikkenslagere, skobutikker, klesbutikker, gullsmeder, broderiforretning, fiskehandlere, melkeutsalg, møbelhandlere, legekontorer, tannleger, elektrobutikker, frukt og tobakks handel, gaveartikler, låsesmed, blomster, banker, melkeutsalg og mange andre typer forretningsdrift. | |||
== Lenker == | == Lenker == | ||
| Linje 17: | Linje 18: | ||
[[Kategori:Veger]] | [[Kategori:Veger]] | ||
[[kategori:Stavanger kommune]] | [[kategori:Stavanger kommune]] | ||
{{bm}} | |||
Sideversjonen fra 18. okt. 2019 kl. 08:18
Pedersgata i Stavanger hører til Storhaug bydel. Den starter ved Nytorvet og løper i sørøstlig retning inn til Møllehaugen i østre bydel. Utgangspunktet er St. Peders gjerde - St. Petri kirke – (den røde kirken som folk sier). Gata fikk sitt navn i 1861. Området hvor den ligger, ble innlemmet i byen i 1848. Pedersgata har 143 husnummer. Rundt 20 gater og små smau krysser dens løp før en kommer til endes. I tidligere tider ble gata kalt Mølleveien, siden den førte inn til vindmøllen på Møllehaugen.
Terrenget stiger svakt mot Normannsgata, hvor det blir en liten bakke. På toppen hvor husene rundt nr 60 ligger, gjør den en markant knekk, og terrenget synker nedover til ”Jammerdalen”, hvor Harald Hårfagresgate krysser Pedersgata. Deretter er det en ny stigning til toppen på Møllehaugen og gata ender sitt løp.
Området langs Verksgata, Pedersgata, Spilderhaug, Strømsteinen og Lervig ble kalt «Forstaden» til byen før det ble innlemmet i Stavanger kommune.
Pedersgata har alltid vært en travel ferdselsåre og handlegate med et stort mangfold av butikker og andre forretningsdrivende, samtidig som det var en boliggate.
Fra Nytorvet og inn til Normanngata var det en virksomhet eller butikk av et eller annet slag i nesten hvert eneste hus. Der var kolonialhandlere, bakere, slaktere, frisører, blikkenslagere, skobutikker, klesbutikker, gullsmeder, broderiforretning, fiskehandlere, melkeutsalg, møbelhandlere, legekontorer, tannleger, elektrobutikker, frukt og tobakks handel, gaveartikler, låsesmed, blomster, banker, melkeutsalg og mange andre typer forretningsdrift.