Skribenter
6 941
redigeringer
Pestepidemier: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
→Pesten 1547–1548
| (Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 67: | Linje 67: | ||
===Pesten 1547–1548=== | ===Pesten 1547–1548=== | ||
I [[1547]] skulle [[Kristian III]] til Norge for å la seg hylle som konge, og det ble gitt ordre om levering av mat til det kongelige selskapet. Det framgår da av svarene til Eske Bille at det var | I [[1547]] skulle [[Kristian III]] til Norge for å la seg hylle som konge, og det ble gitt ordre om levering av mat til det kongelige selskapet. Det framgår da av svarene til Eske Bille at det var pest i landet. Den har spredd seg fra Vestlandet over store deler av Sør-Norge. Pesten dabbet av på vinteren, slik man kjenner det fra tidligere epidemier, men blussa så opp igjen våren [[1548]]. | ||
I årene etter, [[1549]] og [[1550]], var det sykdomsepidemier henholdsvis i [[Fyresdal]] og på Vestlandet. Disse tok også livet av mange, men det er tegn til at dette ikke var pest. En sterk kandidat er [[flekktyfus]]. En av årsakene til at man antar at det ikke er pest er at bergfogd [[Heinrich Pflug]] klager over at han ikke får nok trekull fordi bøndene som brant kull for ham var døde. Men bergverkene ser ut til å ha fungert normalt, han nevner ikke døde der. Dette tyder på en virussykdom der bergverksarbeiderne, som oftest var utlendinger, var immune fordi de hadde overlevd sykdommen tidligere, mens den norske bondebefolkninga ikke hadde noen immunitet. Flekktyfus er en sterk kandidat både fordi den var vanlig blant tyskere, som kan ha hatt med seg smitten, og fordi den tar livet av langt flere voksne enn barn slik at de som får den som barne ofte overlever og blir immune. Når det gjelder epidemien på Vestlandet i 1550 nevnes det i kildene at dødeligheten er langt mindre for barn enn for voksne. Konklusjonen blir at det grunn til å anta at dette er en annen epidemisk sykdom, og ikke en fortsettelse av pestepidemien som brøt ut i 1547. | I årene etter, [[1549]] og [[1550]], var det sykdomsepidemier henholdsvis i [[Fyresdal]] og på Vestlandet. Disse tok også livet av mange, men det er tegn til at dette ikke var pest. En sterk kandidat er [[flekktyfus]]. En av årsakene til at man antar at det ikke er pest er at bergfogd [[Heinrich Pflug]] klager over at han ikke får nok trekull fordi bøndene som brant kull for ham var døde. Men bergverkene ser ut til å ha fungert normalt, han nevner ikke døde der. Dette tyder på en virussykdom der bergverksarbeiderne, som oftest var utlendinger, var immune fordi de hadde overlevd sykdommen tidligere, mens den norske bondebefolkninga ikke hadde noen immunitet. Flekktyfus er en sterk kandidat både fordi den var vanlig blant tyskere, som kan ha hatt med seg smitten, og fordi den tar livet av langt flere voksne enn barn slik at de som får den som barne ofte overlever og blir immune. Når det gjelder epidemien på Vestlandet i 1550 nevnes det i kildene at dødeligheten er langt mindre for barn enn for voksne. Konklusjonen blir at det grunn til å anta at dette er en annen epidemisk sykdom, og ikke en fortsettelse av pestepidemien som brøt ut i 1547. | ||
| Linje 155: | Linje 155: | ||
{{utdypende artikkel|Pesten i Trondheim 1629}} | {{utdypende artikkel|Pesten i Trondheim 1629}} | ||
[[12. juli]] [[1629]] nevnes det første pestdødsfall under denne epidemien i [[Trondheim]]. Det er notert av magister [[Lambert Balkenburg]], som også forteller at den varte til nyttårsdag [[1630]]. I [[Vår Frue kirke (Trondheim|Vår Frues]] sogn døde 595 mennesker, og i [[Nidarosdomen|Domkirkens]] sogn 383, tilsammen 978 døde. Folketallet er anslått til omkring 2500. | [[12. juli]] [[1629]] nevnes det første pestdødsfall under denne epidemien i [[Trondheim]]. Det er notert av magister [[Lambert Balkenburg]], som også forteller at den varte til nyttårsdag [[1630]]. I [[Vår Frue kirke (Trondheim)|Vår Frues]] sogn døde 595 mennesker, og i [[Nidarosdomen|Domkirkens]] sogn 383, tilsammen 978 døde. Folketallet er anslått til omkring 2500. | ||
===Pesten i Christiania 1630=== | ===Pesten i Christiania 1630=== | ||