Pestepidemier: Forskjell mellom sideversjoner

'''[[Pestepidemier]]''' eller pestpandemier har ramma Norge en rekke ganger. Den mest kjente er [[svartedauden]] [[1348]]–[[1350]], da mellom halvparten og to tredjedeler av befolkninga døde. Dette er også den første pestepidemien vi kjenner til for Norges del, selv om sykdommen omtales i andre deler av verden allerede på 500-tallet. Sykdommen ramma Norge en rekke ganger senere, med siste utbrudd i [[1654]]. Disse senere epidemiene ble mindre i omgang, både i antall ofre og i geografisk spredning. Andre steder i verden eksisterer den fortsatt, og krever en del menneskeliv, men ettersom den nokså enkelt kan bekjempes med antibiotika er det ikke lenger pandemiske utbrudd.

Pest er en bakteriell sykdom som spres av gnagere, eller egentlig av lopper som lever på gnagere og som finner menneskelige verter når rottene dør. Den har uten behandling en dødelighet på omkring åtti prosent, og sykdomsforløpet er kort. Ved byllepest og den medfølgende sekundære lungepesten inntreffer døden normalt etter tre til fem dager etter at symptomene viser seg, mens ved primær lungepest inntreffer døden gjerne innen to døgn. Inkubasjonstiden, perioden fra smitte til symptomer viser seg, ligger på tre til fem dager, med noe kortere varighet for primær lungepest. En variant kalt primær septisk pest, som normalt opptrer der loppa har bitt direkte i ei blodåre, forårsaker gjerne døde på mindre enn 14 timer fra smittetidspunktet.