Peter Christian Aronsen Lunde: Forskjell mellom sideversjoner

Peter Christian Aronsen Lunde (vis kilde)

Sideversjonen fra 14. mar. 2013 kl. 10:08

710 byte lagt til , 14. mar. 2013

Tilegg

Gunnar Reppen

Skribenter

15 705

redigeringer

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 {{thumb høyre|Aronsen-Lunde.JPG|Peder Christian Aronsen-Lunde.}}
-'''Peder Christian Aronsen-Lunde''', født [[14. juni]] [[1852]] på Grimjord i [[Gratangen kommune|Gratangen]], død [[1. desember]] [[1941]], var lærer, poståpner og dampskipsekspeditør på [[Lundenes (Harstad)|Lundenes]] frem til sin 70 årsdag [[1922]] da han ble kårmann på egen gård. Han var gift med Maren Margrete Lunde, født [[30. juli]] [[1861]] i [[Trondenes kommune|Trondenes]], død [[1920]]. De hadde ikke egne barn.
+'''Peder Christian Aronsen-Lunde''', født [[14. juni]] [[1852]] på Grimjord i [[Gratangen kommune|Gratangen]], død [[1. desember]] [[1941]], var lærer, poståpner og dampskipsekspeditør på [[Lundenes (Harstad)|Lundenes]] frem til sin 70 årsdag [[1922]] da han ble kårmann på egen gård. Han var gift med Maren Margrete Lunde, født [[30. juli]] [[1861]] i [[Trondenes kommune|Trondenes]], død [[1920]]. De hadde ikke egne barn. Som kårfolk ble Maren og Peder steforeldre til den ene av Anton Hansens barn - den kjente kunstneren [[Jardar Lunde]] - og var det til Maren døde i 1920. Aronsen-Lunde hadde kausjonert for en forretningsdrivende som gikk konkurs. Han måtte da forlate hus og heim og bosatte seg på Sjøvegan, der en poståpnervenn skaffa han hus. Da han døde i 1941, førte Jardar Lunde sin fosterfars jordiske levninger tilbake til Lundenes, og reiste en bauta over sine fosterforeldre på gravstedet.
 Aronsen-Lunde var en meget driftig person på flere områder og er utvilsomt den mannen som har hatt størst betydning for det samfunnet man fikk på Indre Grytøy. Han startet mange lokale lag og foreninger.
@@ Linje 29: / Linje 29: @@
 *Ellers var Aronsen-Lunde sterkt interessert i den frivillige skytterbevegelsen. Han prøvde å få til Lundenes Meieri, men antall kyr viste seg å være for lite.
-== Bauta på hjemstedet ==
+== En spesiell mann ==
-Som kårfolk ble Maren og Peder steforeldre til den ene av Anton Hansens barn - den kjente kunstneren [[Jardar Lunde]] - og var det til Maren døde i 1920.
+Aronsen-Lunde gikk også for å være litt av en bygdeoriginal. Han snakket et «dannet» språk, og han kledde seg også utenom det vanlige. Han brukte alltid svart dress og kvit skjorte med svart slips, og lys grå parykk. Dette brukte han til og med under ekspedering av lokalbåtene. Ytterplaggene var hatt og svart frakk (Bonjour), (som nå er å se på bygdetunet på Lundenes). Hans væremåte var nok en grunn til at han var omstridt i bygda, og hans sterke meninger og store innsats på mange områder gjorde at mange var uenige med han. I et brev fra 1931 skriver han til Jardar: «Det som mest har svekket min helse er at jeg ble fjernet fra mine kjenninger, meningsfeller og motstandere.»
-Aronsen-Lunde hadde kausjonert for en forretningsdrivende som gikk konkurs. Han måtte forlate heimen, og han dro til Sjøvegan, der en poståpnervenn skaffa han hus. Da han døde i 1941, førte Jardar Lunde sin fosterfars jordiske levninger tilbake til Lundenes, og reiste en bauta over sine fosterforeldre på gravstedet.
 == Kilder ==