56 101
redigeringer
-
(lenke) |
(-) |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
Året etter gikk han i land og stiftet det lille [[Akers mekaniske verksted]] ved [[Akerselva]] med seks arbeidere, en verksmester, en [[smie]], et [[jernstøperi]] og en gammel [[dreiebenk]]. Men det var ikke et fullt brudd med Marinen. Han fortsatte i Marinen og førte statens postdampskip på tokt noen måneder i året. De andre månedene bestyrte han verkstedet. Denne årlige utkommandering hvor Steenstrup måtte stille en vikar, førte stadig til gnisninger mellom interessentene. Men da verkstedet ble flyttet til [[Pipervika]], tok Steenstrup avskjed fra Marinen. | Året etter gikk han i land og stiftet det lille [[Akers mekaniske verksted]] ved [[Akerselva]] med seks arbeidere, en verksmester, en [[smie]], et [[jernstøperi]] og en gammel [[dreiebenk]]. Men det var ikke et fullt brudd med Marinen. Han fortsatte i Marinen og førte statens postdampskip på tokt noen måneder i året. De andre månedene bestyrte han verkstedet. Denne årlige utkommandering hvor Steenstrup måtte stille en vikar, førte stadig til gnisninger mellom interessentene. Men da verkstedet ble flyttet til [[Pipervika]], tok Steenstrup avskjed fra Marinen. | ||
I 1848 flyttet han med familien fra [[Damstredet]] 1 til eiendommen [[«Lille Foss»]] med gårdsbruk og hage helt ned til Akerselva. Her hadde han badehus og båtplass, de fisket og dyrket sommeren i landlig idyll. | I 1848 flyttet han med familien fra [[Damstredet (Oslo)|Damstredet]] 1 til eiendommen [[«Lille Foss»]] med gårdsbruk og hage helt ned til Akerselva. Her hadde han badehus og båtplass, de fisket og dyrket sommeren i landlig idyll. | ||
[[Johanne Vogt]] gir i [[«Statsraad Colletts Hus og hans samtid»]] et levende bilde av Peter Steenstrup. Han «var slektens enfant gâté, spillende munter og kvikk med denne egne, freidige charme, der ofte fulgte våre sjøoffiserer fra de dage. Når han trådte inn, ble signalet gitt til liv og uro. Jeg kan engang huske ham dansende på spisebordet – en begrenset kunstdans – og den slags vilterhet hørte jo ikke med til husets alvorlige program, men hva kunde han ikke tillate sig, grasiøs som han var, dersom man får bruke det adjektiv om en mann, - men jeg våger det allikevel, for han var kjekk nok for menn og hadde et smil, der kunde fordreie hodet på enhver kvinne, ømt, fint og allikevel et mandig ansikt.» | [[Johanne Vogt]] gir i [[«Statsraad Colletts Hus og hans samtid»]] et levende bilde av Peter Steenstrup. Han «var slektens enfant gâté, spillende munter og kvikk med denne egne, freidige charme, der ofte fulgte våre sjøoffiserer fra de dage. Når han trådte inn, ble signalet gitt til liv og uro. Jeg kan engang huske ham dansende på spisebordet – en begrenset kunstdans – og den slags vilterhet hørte jo ikke med til husets alvorlige program, men hva kunde han ikke tillate sig, grasiøs som han var, dersom man får bruke det adjektiv om en mann, - men jeg våger det allikevel, for han var kjekk nok for menn og hadde et smil, der kunde fordreie hodet på enhver kvinne, ømt, fint og allikevel et mandig ansikt.» | ||