Petter Lillebrænd: Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Endrer mal: Thumb høyre
(endel mer)
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre)
 
(4 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb høyre|Petter Lillebrænd.JPG|Petter Lillebrænd.|''Studentene fra 1915'' (1942)}}
<onlyinclude>{{Thumb|Petter Lillebrænd.JPG|Petter Lillebrænd.|''Studentene fra 1915'' (1942)}}
'''[[Petter Lillebrænd]]''' (født 16. august 1896 i [[Nord-Aurdal]], død 3. januar 1987 i [[Gjøvik]]) var realfagslektor og yrkesskolerektor. Han jobbet ved [[Gjøvik høyere skole]] i 30 år (1922–1952), var rektor ved [[Gjøvik yrkesskole]] i tretten år (1952–1965) og representerte [[Venstre]] i Gjøvik bystyre i 33 år (1929–1959, 1964–1967) hvorav 19 år i formannskapet. </onlyinclude>
'''[[Petter Lillebrænd]]''' (født 16. august 1896 i [[Nord-Aurdal]], død 3. januar 1987 i [[Gjøvik]]) var realfagslektor og yrkesskolerektor. Han jobbet ved [[Gjøvik høyere skole]] i 30 år (1922–1952), var rektor ved [[Gjøvik yrkesskole]] i tretten år (1952–1965) og representerte [[Gjøvik Venstre|Venstre]] i Gjøvik bystyre i 33 år (1929–1959, 1964–1967) hvorav 19 år i formannskapet. </onlyinclude>


==Familie==
==Familie==
Linje 7: Linje 7:
==Studier og karriere==
==Studier og karriere==
{{thumb|OA Lillebrend.png|Faksimile fra ''Oppland Arbeiderblad'' 29. februar 1924. Lillebrænd var konstituert som lektor på Gjøvik.}}
{{thumb|OA Lillebrend.png|Faksimile fra ''Oppland Arbeiderblad'' 29. februar 1924. Lillebrænd var konstituert som lektor på Gjøvik.}}
Lillebrænd gikk ut av [[Valdres middelskole]] i 1912, og var så på garden ett år. Etter [[eksamen artium]] ved [[Hauges Minde]] i 1915 begynte han på realfagsstudier. I studietida var han vikar i heimbygda i 1917, og ved hovedstadsskoler som [[Aars og Voss skole]] og [[Kristiania tekniske mellomskole]].
Lillebrænd gikk ut av [[Valdres middelskole]] i 1912, og var så på garden ett år. Etter [[eksamen artium]] ved [[Hauges Minde]] i 1915 begynte han på realfagsstudier. I studietida var han vikar i heimbygda i 1917, og ved hovedstadsskoler som [[Aars og Voss skole]] og [[Christiania tekniske skole|Kristiania tekniske mellomskole]].


Etter å foreløpig ha fullført [[cand.mag.]]-graden ble Lillebrænd ansatt som adjunkt ved [[Gjøvik kommunale høyere almenskole]] i 1922, og etter å ha fullført [[cand.real.]]-graden og pedagogisk eksamen i 1923 ble han lektor fra 1924. Hovedfaget var i astronomi, med oppgava ''Om spektroskopiske dobbeltstjerner'', med bifag geografi, kjemi og matematikk.
Etter å foreløpig ha fullført [[cand.mag.]]-graden ble Lillebrænd ansatt som adjunkt ved [[Gjøvik kommunale høyere almenskole]] i 1922, og etter å ha fullført [[cand.real.]]-graden og pedagogisk eksamen i 1923 ble han lektor fra 1924. Hovedfaget var i astronomi, med oppgava ''Om spektroskopiske dobbeltstjerner'', med bifag geografi, kjemi og matematikk.


<onlyinclude>Lillebrænd, som hadde befalskurs fra 1916, deltok i [[felttoget 1940]] og ga seinere ut boka ''I krig langs Begna'' i 1949. Han skreiv også kapitlet «Skolen under okkupasjonens trykk 1940–1945» i skolens jubileumsbok ''Fra borgerskole til videregående skole''. Her heter det at Lillebrænd selv ble fengslet like etter skolestart høsten 1942, og satt en måned.</onlyinclude> Han står ikke oppført i standardverket ''Nordmenn i fangenskap''. [[Lærerstriden]] hadde da brutt ut, og Lillebrænd tok i 1943 over for den arresterte [[Kirsten Smith]] som hovedtillitsmann for lærerfronten ved Gjøvik kommunale høyere almenskole.
<onlyinclude>Lillebrænd, som hadde befalskurs fra 1916, deltok i [[felttoget 1940]] og ga seinere ut boka ''I krig langs Begna'' i 1949. Han skreiv også kapitlet «Skolen under okkupasjonens trykk 1940–1945» i skolens jubileumsbok ''Fra borgerskole til videregående skole''. Her heter det at Lillebrænd selv ble fengslet like etter skolestart høsten 1942, og satt en måned.</onlyinclude> [[Lærerstriden]] var noe på hell, men Lillebrænd tok i 1943 over for den arresterte [[Kirsten Smith]] som hovedtillitsmann for lærerfronten ved Gjøvik kommunale høyere almenskole.


I 1952 sa Lillebrænd opp ved Gjøvik og Vardal interkommunale høyere almenskole, som arbeidsplassen nå het. Han hadde vært styrer ved [[Gjøvik yrkesskole]] på deltid siden 1936 og ble nå rektor der. I 1965 var han konstituert rektor ved [[Gjøvik tekniske skole]], og året etter nådde han pensjonsalder. Lillebrænd var også styreleder i fylkets yrkesskolenemnd, inspektør ved [[Gjøvik folkeakademi]] og dessuten nasjonal leder av [[Folkeakademienes landsforbund]] fra 1945 til 1957.
I 1952 sa Lillebrænd opp ved Gjøvik og Vardal interkommunale høyere almenskole, som arbeidsplassen nå het. Han hadde vært styrer ved [[Gjøvik yrkesskole]] på deltid siden 1936 og ble nå rektor der. I 1965 var han konstituert rektor ved [[Gjøvik tekniske skole]], og året etter nådde han pensjonsalder. Lillebrænd var også styreleder i fylkets yrkesskolenemnd, inspektør ved [[Gjøvik folkeakademi]] og dessuten nasjonal leder av [[Folkeakademienes landsforbund]] fra 1945 til 1957.
Linje 19: Linje 19:
Lillebrænd var medlem av Gjøvik bystyre i mange år, helt fra 1929. Etter krigen tok han til på ny (og var alt i alt formannskapsmedlem fra 1932 til 1951), ga seg i 1959, men kom tilbake i formannskapet perioden 1964&ndash;1967. Han var dessuten medlem av [[Gjøvik skolestyre]] og styreformann i venstreavisa ''[[Velgeren (avis)|Velgeren]]''. Også etter at avisa bytta navn til ''Oplendingen'' i 1942 fortsatte eierselskapet, som styret hørte til, å hete Velgeren AS.
Lillebrænd var medlem av Gjøvik bystyre i mange år, helt fra 1929. Etter krigen tok han til på ny (og var alt i alt formannskapsmedlem fra 1932 til 1951), ga seg i 1959, men kom tilbake i formannskapet perioden 1964&ndash;1967. Han var dessuten medlem av [[Gjøvik skolestyre]] og styreformann i venstreavisa ''[[Velgeren (avis)|Velgeren]]''. Også etter at avisa bytta navn til ''Oplendingen'' i 1942 fortsatte eierselskapet, som styret hørte til, å hete Velgeren AS.


Foruten krigsboka skreiv Lillebrænd om «populærastronomi» og andre emner i dagspressen, samt om geologi i ''[[Valdres bygdebok]]''. Han var formann i bygdeboknemnda her, og var i ei tid redaksjonsmedlem for [[Reidar Mollgard]]s historie om Gjøvik til byens 100-årsjubileum i 1961. I 1978 fikk han Gjøvik kommunes kunst- og kulturpris.
Foruten krigsboka skreiv Lillebrænd om «populærastronomi» og andre emner i dagspressen, samt om geologi i ''[[Valdres bygdebok]]''. Han var formann i bygdeboknemnda her, og var i ei tid redaksjonsmedlem for [[Reidar Mollgard]]s historie om Gjøvik til byens 100-årsjubileum i 1961. I 1978 fikk han [[Gjøvikprisen|Gjøvik kommunes kunst- og kulturpris]].


Lillebrænd var æresmedlem av Folkeakademienes landsforbund, hadde [[KS|Norges by- og herredsforbund]]s hederstegn og i 1966 fikk han [[Kongens fortjenstmedalje i gull]].  
Lillebrænd var æresmedlem av Folkeakademienes landsforbund, hadde [[KS|Norges by- og herredsforbund]]s hederstegn og i 1966 fikk han [[Kongens fortjenstmedalje i gull]].