804
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
En '''pilegrim''' (av det latinske Peregrinus som betyr fremmed) er en person som av religiøse årsaker reiser for å besøke en helligdom, f.eks. steder i Det hellige land knyttet til Jesu liv, Roma, steder med Mariaåpenbaringer som Lourdes og Fatima osv. Tradisjonelt har pilegrimsreiser vært særlig knyttet til [[Den katolske kirke]], og ved [[reformasjonen]] ble mange av pilegrimsmålene i Norge ødelagt eller fjernet, eller det ble lagt ned forbud mot å oppsøke dem som pilegrimer. I senere år har man også innenfor [[Den norske kirke]] og andre kirkesamfunn fått aktive pilegrimsfellesskap. | En '''pilegrim''' (av det latinske Peregrinus som betyr fremmed) er en person som av religiøse årsaker{{thumb|Kamskjell.jpg|Pilegrimssymbol Santiago de Compostela i Nord Spania|Truls Erik Dahl}} reiser for å besøke en helligdom, f.eks. steder i Det hellige land knyttet til Jesu liv, Roma, steder med Mariaåpenbaringer som Lourdes og Fatima osv. Tradisjonelt har pilegrimsreiser vært særlig knyttet til [[Den katolske kirke]], og ved [[reformasjonen]] ble mange av pilegrimsmålene i Norge ødelagt eller fjernet, eller det ble lagt ned forbud mot å oppsøke dem som pilegrimer. I senere år har man også innenfor [[Den norske kirke]] og andre kirkesamfunn fått aktive pilegrimsfellesskap. | ||
I [[middelalderen]] var [[Nidarosdomen]] med [[Olav den hellige]]s [[relikvie]]r et viktig pilegrimsmål, som trakk folk fra mange land. Det gikk flere faste ruter mot [[Trondheim|Nidaros]], og man har i senere tid satt i stand mye av pilegrimsleden. Slike middelalderruter er i seg selv [[kulturminne]]r, og de fører også gjerne forbi andre kulturminner som middelalderkirker, kilder knyttet til en helgen og annet. Av andre pilegrimsmål i Norge kjenner man St. Sunnivas skrin på [[Selja]] (til [[1170]], deretter i [[Bergen|Bjørgvin]]), Hallvardsskrinet i [[Hallvardskatedralen]] i [[Oslo]], krusifikset i [[Røldal kirke]] (som holdt seg om pilegrimssted inn på [[1800-tallet]], til tross for forbud etter reformasjonen). | I [[middelalderen]] var [[Nidarosdomen]] med [[Olav den hellige]]s [[relikvie]]r et viktig pilegrimsmål, som trakk folk fra mange land. Det gikk flere faste ruter mot [[Trondheim|Nidaros]], og man har i senere tid satt i stand mye av pilegrimsleden. Slike middelalderruter er i seg selv [[kulturminne]]r, og de fører også gjerne forbi andre kulturminner som middelalderkirker, kilder knyttet til en helgen og annet. Av andre pilegrimsmål i Norge kjenner man St. Sunnivas skrin på [[Selja]] (til [[1170]], deretter i [[Bergen|Bjørgvin]]), Hallvardsskrinet i [[Hallvardskatedralen]] i [[Oslo]], krusifikset i [[Røldal kirke]] (som holdt seg om pilegrimssted inn på [[1800-tallet]], til tross for forbud etter reformasjonen). | ||