Pitesamisk: Forskjell mellom sideversjoner

Innafor '''lydlæra''' liknar pitesamisk på andre samiske språk i det at forskjellen på fonetisk stemtheit mellom «stemte» og «ustemte» konsonantar i seg sjølv kan vera vanskelig å oppfatte for mange. Forskjellen kjem vel så mykje til uttrykk i pre- og post-aspirasjon og i bruk av eventuelle glidevokalar. Den dynamiske rykket ligg generelt på første stavinga i ordet. Vokal- og konsonantlengda har ein tendens til å vera omvendt proporsjonal i ulike grammatiske former av same ordet — såkalla [[stadieveksling]]. Tilsvarande vil vokalen (diftongen) i første stavinga ofte variere artikulasjonsstad etter vokalen i neste stavinga, eller såkalla [[omlyd]]. I '''formlæra''' ber pitesamisk preg av ein rikdom av former, i og med at det finst ni grammatiske kasus i substantiva og pronomena; og verba blir bøygd i tre personar, tre tal, fire tider og fem modi. I '''setningslæra''' kan vi legge merke til at setningsstrukturen SOV (subjekt–objekt–verb) framleis er relativt vanlig, og som elles vanlig i samiske språk og i bl.a. [[trønder]] og [[nordnorske dialektar]] får vi ikkje subjekt–verbal-reversering i samband med spørjeord: ''Mav biena bårrá?'' (‘Kva hunden et?’).