Pitesamisk: Forskjell mellom sideversjoner

'''[[Pitesamisk]]''' (pites. ''bidumsámegiella''; {{lules.}} ''bihtánsámegiella, bihtámasámegiella''; {{nordsam.}} ''biđonsámegiella''), òg tildels kjent under namnet ''arjeplogssamiska'' i Sverige, er eit [[samiske språk|samisk språk]] med tre dokumenterte dialektar som tradisjonelt har vorte snakka av [[pitesamar]] i [[Salten|Sør-Salten]], [[Rana kommune|Rana]] og tilgrensande strøk i [[Sverige]] austover til [[Arjeplog]] og, i mindre grad, [[Arvidsjaur]]. Typologisk er pitesamisk nært i slekt med naboen [[lulesamisk]] i nord, og desse to blir ofte gruppert saman &mdash; enten som «vestsamisk»<noinclude><ref>{{Lagercrantz 1941}}</ref></noinclude> eller som dialektar av lulesamisk. Den sørlige naboen [[umesamisk]] ligg derimot nærmare [[sørsamisk]], og ume- og sørsamisk blir oftast grupperte saman som sørsamisk i vidare forstand. Pitesamisk blir rekna som utdøydd som morsmål i [[Noreg]] og er sterkt truga i Sverige.<noinclude><ref>Per mars 2010 kjenner vi til 25 personar i Sverige som snakkar pitesamisk, og den yngste av dei er i trettiårsalderen. (Munnlig opplysning frå [[Joshua Wilbur]].)</ref></noinclude> </onlyinclude>

Innafor '''lydlæra''' liknar pitesamisk på andre samiske språk i det at forskjellen på fonetisk stemtheit mellom «stemte» og «ustemte» konsonantar i seg sjølv kan vera vanskelig å oppfatte for mange. Forskjellen kjem vel så mykje til uttrykk i pre- og post-aspirasjon og i bruk av eventuelle glidevokalar. Den dynamiske rykket ligg generelt på første stavinga i ordet. Vokal- og konsonantlengda har ein tendens til å vera omvendt proporsjonal i ulike grammatiske former av same ordet &mdash; såkalla [[stadieveksling]]. Tilsvarande vil vokalen (diftongen) i første stavinga ofte variere artikulasjonsstad etter vokalen i neste stavinga, eller såkalla [[omlyd]]. I '''formlæra''' ber pitesamisk preg av ein rikdom av former, i og med at det finst ni grammatiske kasus i substantiva og pronomena; og verba blir bøygd i tre personar, tre tal, fire tider og fem modi. I '''setningslæra''' kan vi legge merke til at setningsstrukturen SOV (subjekt&ndash;objekt&ndash;verb) framleis er relativt vanlig, og på same måten som elles i samiske språk og i bl.a. [[trønder]] og [[nordnorske dialektar]] får vi ikkje subjekt&ndash;verbal-reversering i samband med spørjeord: ''Mav biena bårrá?'' (‘Kva hunden et?’).  

Pitesamisk vart aktuelt i nyheitene hausten 2003, da [[Sametinget]] foreslo för [[Bodø kommune]] at byen skulle innføre det lulesamiske namnet på byen, ''Bådåddjo'',<ref>Skrivemåten ''Bådåddjo'' varierer elles med ''Bodåddjo'', ''Bododdjo'' og ''Bodöddjo/Bodøddjo'' i lulesamisk. I tillegg blir namnet ofte feilskreve som ''Båddådjo'' i ikkje-samiske samenhengar.</ref> som offisiell samisk namneform. Den pitesamiske organisasjonen i Salten ''[[Salto bihtesamiid searvi]]'' påpekte at Bodø og resten av Sør-Salten er gammelt pitesamisk område &mdash; i motsetning til det lulesamiske Nord-Salten, og at den lokale samiske namneforma var det pitesamiske ''Buvdda'', som forøvrig òg betyder ‘bua, butikken’ eller ‘handelsstaden’.<ref>[http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.92116 «Strid om samisk navn»], NRK Nordland, publ. 20.10.2003</ref>

==== Ordboksarbeid ====

== Fotnotar ==

{{reflist}}

* Wilbur, Joshua: [http://saami.uni-freiburg.de/psdp/stavningsregler/main.php «Pitesamiska stavningsregler»]

[[kategori:samiske språk]]

[[kategori:pitesamisk historie og kultur]]

[[kategori:Norrbottens län]]

[[kategori:Saltdal kommune]]

[[kategori:Fauske kommune]]

[[kategori:Bodø kommune]]

[[kategori:Beiarn kommune]]

[[kategori:Gildeskål kommune]]

[[kategori:Meløy kommune]]

[[kategori:Rana kommune]]

[[kategori:Nordland fylke]]

[[kategori:Saltfjellet]]

[[kategori:Salten]]

[[kategori:Sverige]]