Plankeveien: Forskjell mellom sideversjoner

1 584 byte lagt til ,  18. mar. 2023
Lagt til kilder og litteratur
(Lagt til bilde)
(Lagt til kilder og litteratur)
Linje 1: Linje 1:
[[Fil:Plankeveien ved Kruggmyr.jpeg|miniatyr|Murene ved Kruggmyr]]
[[Fil:Plankeveien ved Kruggmyr.jpeg|miniatyr|Murene ved Kruggmyr]]
Plankeveien er den tidligere vinterveien som i hovedsak fulgte vann og myrer gjennom Østmarka, og som var den tids hovedvei til Christiania fra sagene i Rausjøgrenda og Enebakk. Plankeveien var hovedferdselsåren fra Enebakk og Nordre Follo inn til Christiania helt til den nye kjøreveien til Enebakk sto ferdig omkring 1865; dvs. den veien vi i dag kjenner som fylkesvei 155 fra Oslo til Ytre Enebakk.
Plankeveien er den tidligere vinterveien som i hovedsak fulgte vann og myrer gjennom Østmarka, og som var den tids hovedvei til Christiania fra sagene i Rausjøgrenda og Enebakk. Plankeveien var hovedferdselsåren fra Enebakk og Nordre Follo inn til Christiania helt til den nye kjøreveien til Enebakk sto ferdig omkring 1865; dvs. den veien vi i dag kjenner som fylkesvei 155 fra Oslo til Ytre Enebakk.
[[Fil:Fønnebø kart Plankeveien, skann fra bok.jpeg|miniatyr|Plankeveien gjennom Østmarka]]
[[Fil:Fønnebø kart Plankeveien, skann fra bok.jpeg|miniatyr|Plankeveien gjennom Østmarka. Skissen ble utarbeidet av Reidar Fønnebø på 1970-tallet (Fønnebø 1974)|alt=]]
Navnet «Plankeveien» er relativt nytt, og Reidar Fønnebø hevder at «(navnet) har ingen tradisjon». (Fønnebø 1973). «Plankeveien» dukker for eksempel først opp i skriftlige kilder i 1964, i en omtale av den første utgaven av Østmarka-kartet til Oppsal I.F. (Aftenposten, 28.2.64). Neste gang vi finner plankevei-navnet i bruk er i 1967, i boka “På ski i Oslomarka” av Knut A. Nilsen.
Navnet «Plankeveien» er relativt nytt, og Reidar Fønnebø hevder at «(navnet) har ingen tradisjon». (Fønnebø 1973). «Plankeveien» dukker for eksempel først opp i skriftlige kilder i 1964, i en omtale av den første utgaven av Østmarka-kartet til Oppsal I.F. (Aftenposten, 28.2.64). Neste gang vi finner plankevei-navnet i bruk er i 1967, i boka “På ski i Oslomarka” av Knut A. Nilsen.


Linje 16: Linje 16:
Plankeveien, slik Karen Cudrio hadde planlagt og bygget den, ble brukt som transportvei i over 100 år. Da den nye Enebakkveien om Krokhol og Fjeld var ferdig i 1865, ble den tradisjonsrike plankekjøring på vinterveien nedlagt. Av synlige minner fra veiens storhetstid, er vel den store steinmuren ved Kruggmyr den viktigste.
Plankeveien, slik Karen Cudrio hadde planlagt og bygget den, ble brukt som transportvei i over 100 år. Da den nye Enebakkveien om Krokhol og Fjeld var ferdig i 1865, ble den tradisjonsrike plankekjøring på vinterveien nedlagt. Av synlige minner fra veiens storhetstid, er vel den store steinmuren ved Kruggmyr den viktigste.


==Kilder==
==Kilder og litteratur==
*[https://plankeveien.no/ Plankeveien gjennom Østmarka]
*[https://plankeveien.no/ Plankeveien gjennom Østmarka]
*[https://plankeveien.no/cudriobakken/ Cudriobakken]
*[https://plankeveien.no/cudriobakken/ Cudriobakken]
** [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016031048016 Byantikvaren i Oslo. 2000. Oslo kulturminneatlas 2000].  (lest 12.9.22)
** Byantikvaren i Oslo og Viken fylkeskommune. 2021. [https://www.statsforvalteren.no/contentassets/9f2174f5061140839e8e0051aac482a0/fagrapport-for-kulturminner-og-kulturmiljo.pdf Fagrapport for kulturminner og kulturmiljø i forbindelse med verneplanarbeidet i Østmarka]  (lest 12.9.22)
** Fønnebø, Reidar. 1973. Beretning om registrering og merking av vintervegen gjennom Østmarka fra Østensjøvannet i Oslo kommune til Børter og Ekeberg i Enebakk kommune. Upublisert notat, 1973. Fra Riksantikvarens arkiv
** Fønnebø, Reidar. 1974. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2014112581045_001 Den gamle vintervegen fra Oslo til Enebakk.] St. Hallvard, to artikler. (lest 12.9.22)
** Oslo og Omegn Turistforening (red). 1964. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014120808019 Til fots i Oslomarka. Oslo, Gyldendal, 1964]. (lest 12.9.22)
** Nilsen, Knut A. 1964. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011012506080 På ski i Oslomarka. Oslo, Gyldendal, 1964].  (lest 12.9.22)
** Skjelsvik, Elizabeth. 1962. Notat om fortidsminner på Skøyen nordre, Skøyen søndre og Østensjø. 17.2.1962, upublisert notat, Kulturhistorisk museum, Oslo.
** Taugbøl, Trond. 1995. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008071804050 Ferdsel og vegfar. Kulturminneatlas Follo.] Follo Museum, Akershus fylkeskommune og Follorådet.  (lest 12.9.22)
23

redigeringer