Plankeveien: Forskjell mellom sideversjoner

Veien over Elvåga var en lang omvei, og Karen Cudrio så straks at det kunne spares rundt en mil ved å anlegge en vei fra [[Pettersbråten]] ved [[Elvåga]] og tversover til [[Nøklevann (Oslo)|Nøklevann]] og [[Østensjøvannet]]. Veien ble bygget straks etter 1760. Riktignok måtte en bruke to hester i «forspann» opp bakkene fra Pettersbråten til Langvann og forbi dette til toppen av høydedraget ved Kruggmyr, men dette var for bagateller å regne i forhold til den lange veien om [[Ellingsrud (strøk)|Ellingsrud]]. En liten veistump på et par hundre meter i det samme området har krav på litt nærmere omtale. Den går fra litt nord Kruggmyr på skrå ned den svært bratte lia til bunnen av Gudbrandsdalen. Denne veien har spesiell interesse for turgåere, fordi den helt opp til våre dager er blitt kalt «[[Cudriobakken]]». Den var ikke mer enn høyst to meter på det bredeste. Bakkens nære tilknytning til Plankeveien kan tyde på at den har hatt en eller annen funksjon i forbindelse med denne. En kan gjette på at den har tjent som en snarvei, og at den har vært «enveiskjørt» for løshestene i «forspannet» når disse var ferdig med sitt oppdrag ved Kruggmyr. På den måten unngikk man møtende trafikk når disse skulle tilbake til Pettersbråten etter ny vending.

Plankeveien, slik Karen Cudrio hadde planlagt og bygget den, ble brukt som transportvei i over 100 år. Da den nye [[Enebakkveien (Nordre Follo)|Enebakkveien]] om [[Krokhol]] og Fjeld var ferdig i 1865, ble den tradisjonsrike plankekjøring på vinterveien nedlagt. Av synlige minner fra veiens storhetstid, er vel den store steinmuren ved Kruggmyr den viktigste.