Portugisarjødar: Forskjell mellom sideversjoner

→‎Hebraisk: tek ut element som er mindre relevante for Skandinavia
m (→‎Språk: Lagt om rekkjefølgja av elementa)
(→‎Hebraisk: tek ut element som er mindre relevante for Skandinavia)
Linje 38: Linje 38:


=== Hebraisk ===
=== Hebraisk ===
Den [[hebraisk]]e uttalen til portugisarjødane som vi kjenner han frå [[1800-talet|1800-]] og [[1900-talet]] blir først og fremst kjenneteikna ved uttalen av {{he|בֿ}} ([[bet]] [[rafé]]) som ein [[plosiv]] (hard) ''b'' (f.eks. ''[[Abrahám]]'' (iikje «Avrahám»), ''[[tebá]]'' (ikkje «tevá»), ''[[habdalá]]'' (ikkje havdalá)) og uttalen av {{he|ע}} ([[ngajin]]) som ein stemt velar nasal (''Sjemáng'' (ikkje «Sjemá‘» eller «Sjemá»), ''[[Ngalénu]]'' (ikkje «‘alénu»)). Den plosive ''b''-uttalen av bet rafé skil seg ut frå den [[frikativ]]e ''v''-uttalen blant [[marokkanske jødar]] og [[osmanske sefardím]], men fell saman med uttalen blant [[algirske jødar]] og [[syriske jødar]]. Den [[nasal]]e uttalen av ngajin fell saman med [[italkisk]] uttale og eldre uttale kring [[Frankfurt am Main]], men finst ikkje blant andre sefardiske grupper. Begge desse trekka er på tilbakegang på grunn av innflytnad frå [[ḥazzán|ḥazzaním]] frå andre samfunn og [[israelsk hebraisk]].
Den [[hebraisk]]e uttalen til portugisarjødane som vi kjenner han frå [[1800-talet|1800-]] og [[1900-talet]] blir først og fremst kjenneteikna ved uttalen av {{he|בֿ}} ([[bet]] [[rafé]]) som ein [[plosiv]] (hard) ''b'' (f.eks. ''[[Abrahám]]'' (iikje «Avrahám»), ''[[tebá]]'' (ikkje «tevá»), ''[[habdalá]]'' (ikkje havdalá)) og uttalen av {{he|ע}} ([[ngajin]]) som ein stemt velar nasal (''Sjemáng'' (ikkje «Sjemá‘» eller «Sjemá»), ''[[Ngalénu]]'' (ikkje «‘alénu»)).


[[Sibilant]]ane {{he|ס}}, {{he|שׂ}}, {{he|שׁ}} og {{he|צ}} blir alle transkriberte som ''s'' eller ''ss'' i tidlege kjelder. Dette, saman med dei tradisjonelle skrivemåtane ''Sabá'' ([[sjabbát]]), ''Menasseh'' ([[Menasjé]]), ''Ros(as)anáh'' ([[rosj hasjaná]]), ''Sedacáh'' ([[ṣedaka]]), ''massoth'' ([[maṣṣá|maṣṣót]])), tyder på eit tradisjonelt uttalesystem som ikkje skilte mellom dei ulike sibilantane — eit trekk som er felles med visse kystdialektar av [[marokkansk hebraisk]]. Sidan [[1800-talet]] har uttalen [ʃ] for {{he|שׁ}} og [ts] for {{he|צ}} vorte vanleg — truleg på grunn av innflytnad frå [[osmanske sefardím]] og [[mizraḥím]], frå [[asjkenazisk hebraisk]] og, særleg frå midten av [[1900-talet]] av, frå [[israelsk hebraisk]].
[[Sibilant]]ane {{he|ס}}, {{he|שׂ}}, {{he|שׁ}} og {{he|צ}} blir alle transkriberte som ''s'' eller ''ss'' i tidlege kjelder. Dette, saman med dei tradisjonelle skrivemåtane ''Sabá'' ([[sjabbát]]), ''Menasseh'' ([[Menasjé]]), ''Ros(as)anáh'' ([[rosj hasjaná]]), ''Sedacáh'' ([[ṣedaka]]), ''massoth'' ([[maṣṣá|maṣṣót]])), tyder på eit tradisjonelt uttalesystem som ikkje skilte mellom dei ulike sibilantane — eit trekk som er felles med visse kystdialektar av [[marokkansk hebraisk]]. Sidan [[1800-talet]] har uttalen [ʃ] for {{he|שׁ}} og [ts] for {{he|צ}} vorte vanleg — truleg på grunn av innflytnad frå [[osmanske sefardím]] og [[mizraḥím]], frå asjkenazisk hebraisk og, særleg frå midten av [[1900-talet]] av, frå [[israel]]sk hebraisk.
 
Bokstaven {{hebrew|תֿ}} ([[tav]] [[rafé]]) blir uttala som ''t'' i alle dei portugisarjødiske tradisjonane i vår tid, sjølv om den konsekvente [[translitterering]]a som ''th'' i [[1600-talet|1600-tals]]kjelder saman med ordformer som ''Sabá'' (med bortfall av tav rafé i utlyd), [[kastiljansk]] ''taled'' for [[tallét]] og uttalen ''d'' i nabodialekten [[italiensk hebraisk]] tyder på eit tidlegare skilje mellom {{hebrew|תֿ}} og {{hebrew|תּ}}. Hebraisk {{hebrew|תֿ}} i utlyd kan framleis stundom bli uttala som ''-d'' i enkelte ord.


Trykksystemet i portugisarjødisk hebraisk uttale følgjer strengt reglane i [[bibelsk hebraisk]], inkludert sekundærtrykk på stavingar med lang vokal føre ein konsonant med etterfølgjande [[sjevá]]. Sjevá [[nang]] blir normalt uttala i slike fall (''ngomedím, barekhú''). Likeleis blir sjevá nang først i ordet normalt uttala som ein kort, men tydeleg e-lyd (''Sjemáng, berít, berakhá'').
Trykksystemet i portugisarjødisk hebraisk uttale følgjer strengt reglane i [[bibelsk hebraisk]], inkludert sekundærtrykk på stavingar med lang vokal føre ein konsonant med etterfølgjande [[sjevá]]. Sjevá [[nang]] blir normalt uttala i slike fall (''ngomedím, barekhú''). Likeleis blir sjevá nang først i ordet normalt uttala som ein kort, men tydeleg e-lyd (''Sjemáng, berít, berakhá'').
Veiledere, Administratorer
114 951

redigeringer