Veiledere, Administratorer
114 951
redigeringer
m (→Språk: Lagt om rekkjefølgja av elementa) |
(→Hebraisk: tek ut element som er mindre relevante for Skandinavia) |
||
Linje 38: | Linje 38: | ||
=== Hebraisk === | === Hebraisk === | ||
Den [[hebraisk]]e uttalen til portugisarjødane som vi kjenner han frå [[1800-talet|1800-]] og [[1900-talet]] blir først og fremst kjenneteikna ved uttalen av {{he|בֿ}} ([[bet]] [[rafé]]) som ein [[plosiv]] (hard) ''b'' (f.eks. ''[[Abrahám]]'' (iikje «Avrahám»), ''[[tebá]]'' (ikkje «tevá»), ''[[habdalá]]'' (ikkje havdalá)) og uttalen av {{he|ע}} ([[ngajin]]) som ein stemt velar nasal (''Sjemáng'' (ikkje «Sjemá‘» eller «Sjemá»), ''[[Ngalénu]]'' (ikkje «‘alénu»)) | Den [[hebraisk]]e uttalen til portugisarjødane som vi kjenner han frå [[1800-talet|1800-]] og [[1900-talet]] blir først og fremst kjenneteikna ved uttalen av {{he|בֿ}} ([[bet]] [[rafé]]) som ein [[plosiv]] (hard) ''b'' (f.eks. ''[[Abrahám]]'' (iikje «Avrahám»), ''[[tebá]]'' (ikkje «tevá»), ''[[habdalá]]'' (ikkje havdalá)) og uttalen av {{he|ע}} ([[ngajin]]) som ein stemt velar nasal (''Sjemáng'' (ikkje «Sjemá‘» eller «Sjemá»), ''[[Ngalénu]]'' (ikkje «‘alénu»)). | ||
[[Sibilant]]ane {{he|ס}}, {{he|שׂ}}, {{he|שׁ}} og {{he|צ}} blir alle transkriberte som ''s'' eller ''ss'' i tidlege kjelder. Dette, saman med dei tradisjonelle skrivemåtane ''Sabá'' ([[sjabbát]]), ''Menasseh'' ([[Menasjé]]), ''Ros(as)anáh'' ([[rosj hasjaná]]), ''Sedacáh'' ([[ṣedaka]]), ''massoth'' ([[maṣṣá|maṣṣót]])), tyder på eit tradisjonelt uttalesystem som ikkje skilte mellom dei ulike sibilantane — eit trekk som er felles med visse kystdialektar av [[marokkansk hebraisk]]. Sidan [[1800-talet]] har uttalen [ʃ] for {{he|שׁ}} og [ts] for {{he|צ}} vorte vanleg — truleg på grunn av innflytnad frå [[osmanske sefardím]] og [[mizraḥím]], frå | [[Sibilant]]ane {{he|ס}}, {{he|שׂ}}, {{he|שׁ}} og {{he|צ}} blir alle transkriberte som ''s'' eller ''ss'' i tidlege kjelder. Dette, saman med dei tradisjonelle skrivemåtane ''Sabá'' ([[sjabbát]]), ''Menasseh'' ([[Menasjé]]), ''Ros(as)anáh'' ([[rosj hasjaná]]), ''Sedacáh'' ([[ṣedaka]]), ''massoth'' ([[maṣṣá|maṣṣót]])), tyder på eit tradisjonelt uttalesystem som ikkje skilte mellom dei ulike sibilantane — eit trekk som er felles med visse kystdialektar av [[marokkansk hebraisk]]. Sidan [[1800-talet]] har uttalen [ʃ] for {{he|שׁ}} og [ts] for {{he|צ}} vorte vanleg — truleg på grunn av innflytnad frå [[osmanske sefardím]] og [[mizraḥím]], frå asjkenazisk hebraisk og, særleg frå midten av [[1900-talet]] av, frå [[israel]]sk hebraisk. | ||
Trykksystemet i portugisarjødisk hebraisk uttale følgjer strengt reglane i [[bibelsk hebraisk]], inkludert sekundærtrykk på stavingar med lang vokal føre ein konsonant med etterfølgjande [[sjevá]]. Sjevá [[nang]] blir normalt uttala i slike fall (''ngomedím, barekhú''). Likeleis blir sjevá nang først i ordet normalt uttala som ein kort, men tydeleg e-lyd (''Sjemáng, berít, berakhá''). | Trykksystemet i portugisarjødisk hebraisk uttale følgjer strengt reglane i [[bibelsk hebraisk]], inkludert sekundærtrykk på stavingar med lang vokal føre ein konsonant med etterfølgjande [[sjevá]]. Sjevá [[nang]] blir normalt uttala i slike fall (''ngomedím, barekhú''). Likeleis blir sjevá nang først i ordet normalt uttala som ein kort, men tydeleg e-lyd (''Sjemáng, berít, berakhá''). |