Veiledere, Administratorer
114 951
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
(→Språk: korta ned litt meir. Mykje meir nedkorting på gang...) |
||
Linje 32: | Linje 32: | ||
=== Hebraisk === | === Hebraisk === | ||
Den [[hebraisk]]e uttalen til portugisarjødane som vi kjenner han frå [[1800-talet|1800-]] og [[1900-talet]] blir først og fremst kjenneteikna ved uttalen av {{he|בֿ}} (bet rafé) som ein [[plosiv]] (hard) ''b'' (f.eks. ''Abrahám, tebá, habdalá'' (ikkje «Avrahám», «tevá», «havdalá») og uttalen av {{he|ע}} (ngajin) som ein stemt velar nasal (f.eks. ''sjemáng, ngalénu'' (ikkje «Sj’ma‘», «‘alénu»)). | Den [[hebraisk]]e uttalen til portugisarjødane som vi kjenner han frå [[1800-talet|1800-]] og [[1900-talet]] blir først og fremst kjenneteikna ved uttalen av {{he|בֿ}} (bet rafé) som ein [[plosiv]] (hard) ''b'' (f.eks. ''Abrahám, tebá, habdalá'' (ikkje «Avrahám», «tevá», «havdalá») og uttalen av {{he|ע}} (ngajin) som ein stemt velar nasal (f.eks. ''sjemáng, ngalénu'' (ikkje «Sj’ma‘», «‘alénu»)). I tidlege kjelder blir [[sibilant]]ane {{he|ס}}, {{he|שׂ}}, {{he|שׁ}} og {{he|צ}} alle normalt transkriberte som ''s'' eller ''ss'', og formene ''Sabá'' ([[sjabbát]]), ''Menasseh'' (Menasjé), ''Ros(as)anáh'' (rosj hasjaná), ''Sedacáh'' (ṣedaká), ''massoth'' (maṣṣót)) er framleis vanlege. Frå [[1800-talet]]av har uttalen [ʃ] for {{he|שׁ}} og [ts] for {{he|צ}} vorte vanleg — truleg på grunn av innflytnad frå andre jødiske grupper. | ||
Trykksystemet i portugisarjødisk hebraisk uttale følgjer strengt reglane i bibelsk hebraisk og skil seg slik ut frå den [[høgtyske jødar|høgtysk-jødiske]] [[jiddisch]]e uttalen, der trykket blir flytta fram til første eller nest siste staving i tråd med germansk og vestslavisk fonologi. | |||
Sjevá nang (klingande sjevá) først i ordet blir normalt uttala som ein kort, men tydeleg e-lyd (''Sjemáng, berít, berakhá''). Sjevá nang, segól (kort ''e'') og ṣeré (lang e) blir aller oftast uttala som lukka ''e''; det er normalt ikkje nokon annan forskjell enn i vokallengda. I nokre andre sefardiske dialektar er ''segól'' ein open [ɛ], medan ''ṣeré'' er lukka (trong) [e] som i norsk ''[[te]]''. I både asjkenazisk og israelsk hebraisk er ''sjevá nang'' ein slapp ''ə''-lyd som i [[fransk]] ''le'' og [[engelsk]] ''the'', og der det er fonetisk muleg forsvinn vokalen ofte heilt.) | |||
Sjevá nang | |||
Skiljet mellom kaméṣ gadól og kaméṣ katán blir gjennomført etter fonetiske reglar, inkludert i fall der det etymologiske opphavet er ein tidlegare ''u''-lyd. Dette fører stundom til avvik frå nokre andre former av hebraisk. For eksempel blir ordet {{he|כָּל}} (‘alle’) uttala som ''kal'' heller enn ''kol'' når det ikkje er makáf (bindestrek) føre neste ord (''kal ngaṣmotái'', ''[[Kal nidré]]''), og {{he|צָֽהֳרַיִם}} (‘midt på dagen’) blir uttala ''ṣahorájim'' heller enn ''ṣohorájim''. Dette trekket gjeld andre sefardiske grupper òg, men gjeld ikkje israelsk hebraisk. Det finst òg i transkripsjonen av personnamn i den [[engelsk]]e King James Version of the Bible, slik som ''Naomi'', ''Aholah'' og ''Aholibah''. | Skiljet mellom kaméṣ gadól og kaméṣ katán blir gjennomført etter fonetiske reglar, inkludert i fall der det etymologiske opphavet er ein tidlegare ''u''-lyd. Dette fører stundom til avvik frå nokre andre former av hebraisk. For eksempel blir ordet {{he|כָּל}} (‘alle’) uttala som ''kal'' heller enn ''kol'' når det ikkje er makáf (bindestrek) føre neste ord (''kal ngaṣmotái'', ''[[Kal nidré]]''), og {{he|צָֽהֳרַיִם}} (‘midt på dagen’) blir uttala ''ṣahorájim'' heller enn ''ṣohorájim''. Dette trekket gjeld andre sefardiske grupper òg, men gjeld ikkje israelsk hebraisk. Det finst òg i transkripsjonen av personnamn i den [[engelsk]]e King James Version of the Bible, slik som ''Naomi'', ''Aholah'' og ''Aholibah''. |