Portugisarjødar: Forskjell mellom sideversjoner

→‎Språk: korta ned litt meir. Mykje meir nedkorting på gang...
Ingen redigeringsforklaring
(→‎Språk: korta ned litt meir. Mykje meir nedkorting på gang...)
Linje 32: Linje 32:


=== Hebraisk ===
=== Hebraisk ===
Den [[hebraisk]]e uttalen til portugisarjødane som vi kjenner han frå [[1800-talet|1800-]] og [[1900-talet]] blir først og fremst kjenneteikna ved uttalen av {{he|בֿ}} (bet rafé) som ein [[plosiv]] (hard) ''b'' (f.eks. ''Abrahám, tebá, habdalá'' (ikkje «Avrahám», «tevá», «havdalá») og uttalen av {{he|ע}} (ngajin) som ein stemt velar nasal (f.eks. ''sjemáng, ngalénu'' (ikkje «Sj’ma‘», «‘alénu»)).
Den [[hebraisk]]e uttalen til portugisarjødane som vi kjenner han frå [[1800-talet|1800-]] og [[1900-talet]] blir først og fremst kjenneteikna ved uttalen av {{he|בֿ}} (bet rafé) som ein [[plosiv]] (hard) ''b'' (f.eks. ''Abrahám, tebá, habdalá'' (ikkje «Avrahám», «tevá», «havdalá») og uttalen av {{he|ע}} (ngajin) som ein stemt velar nasal (f.eks. ''sjemáng, ngalénu'' (ikkje «Sj’ma‘», «‘alénu»)). I tidlege kjelder blir [[sibilant]]ane {{he|ס}}, {{he|שׂ}}, {{he|שׁ}} og {{he|צ}} alle normalt transkriberte som ''s'' eller ''ss'', og formene ''Sabá'' ([[sjabbát]]), ''Menasseh'' (Menasjé), ''Ros(as)anáh'' (rosj hasjaná), ''Sedacáh'' (ṣedaká), ''massoth'' (maṣṣót)) er framleis vanlege. Frå [[1800-talet]]av har uttalen [ʃ] for {{he|שׁ}} og [ts] for {{he|צ}} vorte vanleg — truleg på grunn av innflytnad frå andre jødiske grupper.


[[Sibilant]]ane {{he|ס}}, {{he|שׂ}}, {{he|שׁ}} og {{he|צ}} blir alle transkriberte som ''s'' eller ''ss'' i tidlege kjelder, og formene ''Sabá'' ([[sjabbát]]), ''Menasseh'' (Menasjé), ''Ros(as)anáh'' (rosj hasjaná), ''Sedacáh'' (ṣedaká), ''massoth'' (maṣṣót)) er framleis vanlege. Frå [[1800-talet]]av har uttalen [ʃ] for {{he|שׁ}} og [ts] for {{he|צ}} vorte vanleg — truleg på grunn av innflytnad frå andre jødiske grupper.
Trykksystemet i portugisarjødisk hebraisk uttale følgjer strengt reglane i bibelsk hebraisk og skil seg slik ut frå den [[høgtyske jødar|høgtysk-jødiske]] [[jiddisch]]e uttalen, der trykket blir flytta fram til første eller nest siste staving i tråd med germansk og vestslavisk fonologi.


Trykksystemet i portugisarjødisk hebraisk uttale følgjer strengt reglane i bibelsk hebraisk, inkludert sekundærtrykk på stavingar med lang vokal føre ein konsonant med etterfølgjande [[sjevá]]. Sjevá nang (klingande sjevá) blir normalt uttala i slike fall (''ngomedím, barekhú''). Likeleis blir sjevá nang først i ordet normalt uttala som ein kort, men tydeleg e-lyd (''Sjemáng, berít, berakhá'').
Sjevá nang (klingande sjevá) først i ordet blir normalt uttala som ein kort, men tydeleg e-lyd (''Sjemáng, berít, berakhá''). Sjevá nang, segól (kort ''e'') og ṣeré (lang e) blir aller oftast uttala som lukka ''e''; det er normalt ikkje nokon annan forskjell enn i vokallengda.  I nokre andre sefardiske dialektar er ''segól'' ein open [ɛ], medan ''ṣeré'' er lukka (trong) [e] som i norsk ''[[te]]''.  I både asjkenazisk og israelsk hebraisk er ''sjevá nang'' ein slapp ''ə''-lyd som i [[fransk]] ''le'' og [[engelsk]] ''the'', og der det er fonetisk muleg forsvinn vokalen ofte heilt.)
 
Sjevá nang (klingande sjevá), segól (kort ''e'') og ṣeré (lang e) blir alle oftast uttala som lukka ''e''; det er normalt ikkje nokon annan forskjell enn i vokallengda.  I nokre andre sefardiske dialektar er ''segól'' ein open [ɛ], medan ''ṣeré'' er lukka (trong) [e] som i norsk ''[[te]]''.  I både asjkenazisk og israelsk hebraisk er ''sjevá nang'' ein slapp ''ə''-lyd som i [[fransk]] ''le'' og [[engelsk]] ''the'', og der det er fonetisk muleg forsvinn vokalen ofte heilt.)


Skiljet mellom kaméṣ gadól og kaméṣ katán blir gjennomført etter fonetiske reglar, inkludert i fall der det etymologiske opphavet er ein tidlegare ''u''-lyd. Dette fører stundom til avvik frå nokre andre former av hebraisk. For eksempel blir ordet {{he|כָּל}} (‘alle’) uttala som ''kal'' heller enn ''kol'' når det ikkje er makáf (bindestrek) føre neste ord (''kal ngaṣmotái'', ''[[Kal nidré]]''), og {{he|צָֽהֳרַיִם}} (‘midt på dagen’) blir uttala ''ṣahorájim'' heller enn ''ṣohorájim''.  Dette trekket gjeld andre sefardiske grupper òg, men gjeld ikkje israelsk hebraisk.  Det finst òg i transkripsjonen av personnamn i den [[engelsk]]e King James Version of the Bible, slik som ''Naomi'', ''Aholah'' og ''Aholibah''.
Skiljet mellom kaméṣ gadól og kaméṣ katán blir gjennomført etter fonetiske reglar, inkludert i fall der det etymologiske opphavet er ein tidlegare ''u''-lyd. Dette fører stundom til avvik frå nokre andre former av hebraisk. For eksempel blir ordet {{he|כָּל}} (‘alle’) uttala som ''kal'' heller enn ''kol'' når det ikkje er makáf (bindestrek) føre neste ord (''kal ngaṣmotái'', ''[[Kal nidré]]''), og {{he|צָֽהֳרַיִם}} (‘midt på dagen’) blir uttala ''ṣahorájim'' heller enn ''ṣohorájim''.  Dette trekket gjeld andre sefardiske grupper òg, men gjeld ikkje israelsk hebraisk.  Det finst òg i transkripsjonen av personnamn i den [[engelsk]]e King James Version of the Bible, slik som ''Naomi'', ''Aholah'' og ''Aholibah''.
Veiledere, Administratorer
114 951

redigeringer