Portugisarjødar: Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Erstatter mal: Reflist
m (Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»)
m (Robot: Erstatter mal: Reflist)
 
(4 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 36: Linje 36:
Eit karakteristisk trekk ved portugisarjødar er bruken av både [[kastiljansk]] og [[portugisisk]] — og ofte ei blanding av desse to — i deler av gudstenesta, som hovudsakleg blir lesen på [[hebraisk]]. Annan bruk av kastiljansk og portugisisk gjekk tilbake etter [[1600-talet]], og frå midten av [[1800-talet]] av var både kastiljansk og portugisisk erstatta med lokale språk i kvardagstalen. Lokale språk som tradisjonelt har vorte bruka av portugisarjødar inkluderer '''[[nederlandsk]]''' i [[Nederland]] og [[Belgia]], '''[[nedertysk]]''' i [[Hamburg]]/[[Altona]]-området og elles i [[Slesvig-Holsten]] og '''[[engelsk]]''' i [[Storbritannia]], [[Irland]], [[USA]], [[Jamaica]] og andre stader.
Eit karakteristisk trekk ved portugisarjødar er bruken av både [[kastiljansk]] og [[portugisisk]] — og ofte ei blanding av desse to — i deler av gudstenesta, som hovudsakleg blir lesen på [[hebraisk]]. Annan bruk av kastiljansk og portugisisk gjekk tilbake etter [[1600-talet]], og frå midten av [[1800-talet]] av var både kastiljansk og portugisisk erstatta med lokale språk i kvardagstalen. Lokale språk som tradisjonelt har vorte bruka av portugisarjødar inkluderer '''[[nederlandsk]]''' i [[Nederland]] og [[Belgia]], '''[[nedertysk]]''' i [[Hamburg]]/[[Altona]]-området og elles i [[Slesvig-Holsten]] og '''[[engelsk]]''' i [[Storbritannia]], [[Irland]], [[USA]], [[Jamaica]] og andre stader.


Den '''[[hebraisk]]e''' uttalen til portugisarjødane som vi kjenner han frå [[1800-talet|1800-]] og [[1900-talet]] blir først og fremst kjenneteikna ved uttalen av {{he|בֿ}} (bet rafé) som ein [[plosiv]] (hard) ''b'' (f.eks. ''Abrahám, tebá, habdalá'' (ikkje «Avraham», «teva», «havdala») og uttalen av {{he|ע}} (ngajin) som ein stemt velar nasal (f.eks. ''sjemáng, ngalénu'' (ikkje «Sj’ma‘», «‘aleinu»)). I tidlege kjelder blir [[sibilant]]ane {{he|ס}}, {{he|שׂ}}, {{he|שׁ}} og {{he|צ}} alle normalt transkriberte som ''s'' eller ''ss'', og formene ''Sabá'' ([[sjabbát]]), ''Menasseh'' (Menasjé), ''Ros(as)anáh'' (rosj hasjaná), ''Sedacáh'' (ṣedaká), ''massoth'' (maṣṣót)) er framleis vanlege. Frå [[1800-talet]] av har uttalen [ʃ] for {{he|שׁ}} og [ts] for {{he|צ}} vorte vanleg.
Den '''[[hebraisk]]e''' uttalen til portugisarjødane som vi kjenner han frå [[1800-talet|1800-]] og [[1900-talet]] blir først og fremst kjenneteikna ved uttalen av {{Hebraisk|בֿ}} (bet rafé) som ein [[plosiv]] (hard) ''b'' (f.eks. ''Abrahám, tebá, habdalá'' (ikkje «Avraham», «teva», «havdala») og uttalen av {{Hebraisk|ע}} (ngajin) som ein stemt velar nasal (f.eks. ''sjemáng, ngalénu'' (ikkje «Sj’ma‘», «‘aleinu»)). I tidlege kjelder blir [[sibilant]]ane {{Hebraisk|ס}}, {{Hebraisk|שׂ}}, {{Hebraisk|שׁ}} og {{Hebraisk|צ}} alle normalt transkriberte som ''s'' eller ''ss'', og formene ''Sabá'' ([[sjabbát]]), ''Menasseh'' (Menasjé), ''Ros(as)anáh'' (rosj hasjaná), ''Sedacáh'' (ṣedaká), ''massoth'' (maṣṣót)) er framleis vanlege. Frå [[1800-talet]] av har uttalen [ʃ] for {{Hebraisk|שׁ}} og [ts] for {{Hebraisk|צ}} vorte vanleg.


Sjevá nang (klingande sjevá) blir normalt uttala som ein kort, men tydeleg e-lyd (''Sjemáng, berít, berakhá, ngomedím''). Dei korte og lange hebraiske vokalane blir tradisjonelt uttala som reine monoftongar utan den vokalforskyvinga og diftongeringa som er vanleg i asjkenazisk hebraisk og jiddisch (f.eks. ''Torá'' heller enn «Toiro», ''rafé'' heller enn «rofei»). Andre særtrekk ved vokalsystemet inkluderer uttalen ''Kal nidré'' heller enn det moderne asjkenaziske og israelske «Kol nidré». Trykksystemet i portugisarjødisk hebraisk uttale følgjer strengt reglane i bibelsk hebraisk og skil seg slik ut frå den [[høgtyske jødar|høgtysk-jødiske]] [[jiddisch]]e uttalen, der trykket blir flytta fram til første eller nest siste staving i tråd med germansk og vestslavisk fonologi.
Sjevá nang (klingande sjevá) blir normalt uttala som ein kort, men tydeleg e-lyd (''Sjemáng, berít, berakhá, ngomedím''). Dei korte og lange hebraiske vokalane blir tradisjonelt uttala som reine monoftongar utan den vokalforskyvinga og diftongeringa som er vanleg i asjkenazisk hebraisk og jiddisch (f.eks. ''Torá'' heller enn «Toiro», ''rafé'' heller enn «rofei»). Andre særtrekk ved vokalsystemet inkluderer uttalen ''Kal nidré'' heller enn det moderne asjkenaziske og israelske «Kol nidré». Trykksystemet i portugisarjødisk hebraisk uttale følgjer strengt reglane i bibelsk hebraisk og skil seg slik ut frå den [[høgtyske jødar|høgtysk-jødiske]] [[jiddisch]]e uttalen, der trykket blir flytta fram til første eller nest siste staving i tråd med germansk og vestslavisk fonologi.
Linje 103: Linje 103:


== Fotnotar ==
== Fotnotar ==
{{reflist|2}}
<references />


== Lenkjer ==
== Lenkjer ==
* [http://esnoga.no/w/index.php/Portugisarj%C3%B8dar «Portugisarjødar»] på Alnakka.net - utdjupande stoff om portugisarjødisk religion og kultur
* [https://esnoga.no/w/index.php/Portugisarj%C3%B8dar «Portugisarjødar»] på Esnoga.no - utdjupande stoff om portugisarjødisk religion og kultur


{{Wikipedia|en|Spanish and Portuguese Jews}}
{{Wikipedia|en|Spanish and Portuguese Jews}}


[[Kategori:jødisk historie og kultur]]
[[Kategori:Jødisk historie og kultur]]
[[Kategori:Portugiserjøder|  ]]
[[Kategori:Portugiserjøder|  ]]
[[Kategori:artikler med lyd]]
[[Kategori:Artikler med lyd]]
{{nn}}
{{nn}}