Portugisarjødar: Forskjell mellom sideversjoner

(→‎Austlandet: krediterer fotograf Olve Utne)
Linje 79: Linje 79:


I [[Danmark-Noreg]] vart det generelt skilt mellom «portugis(ar)jødar» på den eine sida og «[[høgtyske jødar|(høg)tyske jødar]]» på den andre. Den aller første jøden som fekk «[[beskyttelsesbrev]]» av kongen i [[København]] var portugisarjøden Albert Dionis kring [[1619]].  Nye beskyttelsesbrev vart gjevne til åtte jødar av uspesifisert opphav kring [[1620]], og til fire portugisiske kjøpmenn kring [[1621]]. I denne tida galdt alle beskyttelsesbrev for busetting i [[Glückstadt]], og med privilegia av [[19. juni]] [[1630]] vart det gjeve fritt leide til alle portugisarjødar som ville busette seg der.
I [[Danmark-Noreg]] vart det generelt skilt mellom «portugis(ar)jødar» på den eine sida og «[[høgtyske jødar|(høg)tyske jødar]]» på den andre. Den aller første jøden som fekk «[[beskyttelsesbrev]]» av kongen i [[København]] var portugisarjøden Albert Dionis kring [[1619]].  Nye beskyttelsesbrev vart gjevne til åtte jødar av uspesifisert opphav kring [[1620]], og til fire portugisiske kjøpmenn kring [[1621]]. I denne tida galdt alle beskyttelsesbrev for busetting i [[Glückstadt]], og med privilegia av [[19. juni]] [[1630]] vart det gjeve fritt leide til alle portugisarjødar som ville busette seg der.
I skriftlige kjelder frå [[1783]] finst det nemnt tre portugisarjødiske «bedestuor» eller synagogar i [[København]] &mdash; ''Henriques-synagogen'' i Snaregade, ''Warburg-synagogen'' i Store Færgestræde og ''Italiander-synagogen'' i Kongensgade (nov. Vildersgade) på Christianshavn.<ref>[[Carl Bruun 1846-1899)|Bruun, Carl]]: ''Kjøbenhavn.'' Kbhvn. (Thiele), 1901. [http://www.eremit.dk/ebog/bkh/3/bkh3_1.html Del III, s. 208].</ref> Alle desse brann ned i Københavns brann 1795.


=== Midt-Noreg ===
=== Midt-Noreg ===
Veiledere, Administratorer
114 951

redigeringer