Portugisarjødar: Forskjell mellom sideversjoner

Linje 80: Linje 80:
I [[Danmark-Noreg]] vart det generelt skilt mellom «portugis(ar)jødar» på den eine sida og «[[høgtyske jødar|(høg)tyske jødar]]» på den andre. Den aller første jøden som fekk «[[beskyttelsesbrev]]» av kongen i [[København]] var portugisarjøden Albert Dionis kring [[1619]].  Nye beskyttelsesbrev vart gjevne til åtte jødar av uspesifisert opphav kring [[1620]], og til fire portugisiske kjøpmenn kring [[1621]]. I denne tida galdt alle beskyttelsesbrev for busetting i [[Glückstadt]], og med privilegia av [[19. juni]] [[1630]] vart det gjeve fritt leide til alle portugisarjødar som ville busette seg der.
I [[Danmark-Noreg]] vart det generelt skilt mellom «portugis(ar)jødar» på den eine sida og «[[høgtyske jødar|(høg)tyske jødar]]» på den andre. Den aller første jøden som fekk «[[beskyttelsesbrev]]» av kongen i [[København]] var portugisarjøden Albert Dionis kring [[1619]].  Nye beskyttelsesbrev vart gjevne til åtte jødar av uspesifisert opphav kring [[1620]], og til fire portugisiske kjøpmenn kring [[1621]]. I denne tida galdt alle beskyttelsesbrev for busetting i [[Glückstadt]], og med privilegia av [[19. juni]] [[1630]] vart det gjeve fritt leide til alle portugisarjødar som ville busette seg der.


I skriftlige kjelder frå [[1783]] finst det nemnt tre portugisarjødiske «bedestuer» eller synagogar i [[København]] &mdash; ''Henriques-synagogen'' i Snaregade, ''Warburg-synagogen'' i Store Færgestræde og ''Italiander-synagogen'' i Kongensgade (nov. Vildersgade) på Christianshavn.<ref>[[Carl Bruun 1846-1899)|Bruun, Carl]]: ''Kjøbenhavn.'' Kbhvn. (Thiele), 1901. [http://www.eremit.dk/ebog/bkh/3/bkh3_1.html Del III, s. 208].</ref> Alle desse brann ned i Københavns brann 1795. Warburg-gården vart attreist allereie i 1798, og synagogeverksamheita vart trulig teken opp att. I 1820-åra ser det ut til å ha vore éin portugisarjødisk synagoge &mdash; trulig i Gammel Mønt 4 (matr. 252). I ei liste frå [[26. juli]] [[1822]] ser vi at 34 familiar med totalt 179 personar var tilknytt denne synagogen. Familiane inkluderer: Henriques (7 familiar), Heilbuth (5 fam.), Fürst (2 fam.), Israel (2 fam.), Monis (2 fam.) og Valentin (2 fam.). I tillegg éin familie kvar av familienamna Abarbnel, Ahronsen, Berend, Behrens, Cantor, Davidson, Delbanco, Joachim, Lübschütz, Magnus, Meyer, Salomon, Simonsen og Stadhagen. Synagogen òg nemnt i 1828 som den 12. på lista over synagogar i København. Wolff I. Behrens er nemnt som ''Forsanger ved den portugisiske Menighed'' og Simon Heilbuth er nemnt som ''Klokker ved den portugisisk Menighed''.
I skriftlige kjelder frå [[1783]] finst det nemnt tre portugisarjødiske «bedestuer» eller synagogar i [[København]] &mdash; ''[[Den portugisiske Nakskauer Menighed]] (Henriques-synagogen, etablert ca. 1750)'' i Snaregade, ''Warburg-synagogen'' i Store Færgestræde og ''Italiander-synagogen'' i Kongensgade (nov. Vildersgade) på Christianshavn.<ref>[[Carl Bruun 1846-1899)|Bruun, Carl]]: ''Kjøbenhavn.'' Kbhvn. (Thiele), 1901. [http://www.eremit.dk/ebog/bkh/3/bkh3_1.html Del III, s. 208].</ref> Alle desse brann ned i Københavns brann 1795. Warburg-gården vart attreist allereie i 1798, og synagogeverksamheita vart trulig teken opp att. Henriques-synagogen flytta verksamheita til Gammel Mønt, trulig nr. 4, og var aktiv med opp mot 200 medlemmer tidlig på 1800-talet, men gikk etterkvart i oppløysing etter at [[Københavns Synagoge|fellessynagogen]] i Krystalgade kom i bruk i [[1833]]..


=== Midt-Noreg ===
=== Midt-Noreg ===
Veiledere, Administratorer
114 951

redigeringer