Postgangen 1647-1814 i Norge: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
=== '''Ingress''' === | === '''Ingress''' === | ||
[['''Postgangen 1647-1814 i Norge. Forutsetninger, gjennomføring og konsekvenser''']] setter rammen for analysen av de seks hovedpostrutene. | [['''Postgangen 1647-1814 i Norge. Forutsetninger, gjennomføring og konsekvenser''']] setter rammen for analysen av de seks hovedpostrutene. | ||
• Postgangen Christiania-København 1647-1814 | • Postgangen Christiania-København 1647-1814 | ||
• Postgangen Christiania-Bergen | • Postgangen Christiania-Bergen | ||
Linje 10: | Linje 7: | ||
• Postgangen Stavanger-Trondhjem (Kystpostruten) | • Postgangen Stavanger-Trondhjem (Kystpostruten) | ||
• Postgangen Christiania-Trondhjem | • Postgangen Christiania-Trondhjem | ||
• Postgangen Trondhjem-Vardøhus (Nord-Norgeruten) | • Postgangen Trondhjem-Vardøhus (Nord-Norgeruten). | ||
Stattholder Hannibal Sehested etablerte Postverket i Norge i 1647. Han var stattholder mellom 1642 og 1651, kongens svigersønn og hans viktigste representant i Norge. Kongen het Christian IV og regjerte i 60 år (1588-1648). Med etableringen av Postverket begynte en revolusjon i informasjonsflyten i landet, og det er arbeidsgruppens hensikt å studere postgangen fra etableringen i 1647 til dags dato. I første omgang ble postgangen under unionstiden med Danmark valgt ut. Postverket ble landets største samferdselsbedrift. | |||
Regulær postgang var allerede opprettet i Danmark i 1624 og ennå tidligere ute i Europa. Det hadde riktignok vært foreslått en form for postgang i Norge helt tilbake på 1500-tallet, men det hadde ikke blitt noe av forslaget. Norge var fra naturens side et vanskelig, tidkrevende og dyrt land for regulær posttransport. | |||
I denne artikkelen blir forutsetninger for og konsekvenser av etableringen analysert. Hovedtrekkene i gjennomføring av postgangen blir også behandlet slik at arbeidsgruppen ikke trenger å gjennomgå disse hovedtrekkene i hver av de etterfølgende seks artikler som omhandler de enkelte postrutene. Vi følger den organiserte postvirksomheten under unionstiden frem til Norge i 1814 ble avstått til Sverige. Det synes naturlig å behandle postgangen under unionstiden med Sverige særskilt. | |||
I artikkelen behandles også de trekk ved Postverkets virksomhet som er felles for alle postrutene. Dermed slipper arbeidsgruppen å gjenta disse fellestrekkene i hver postrute, men kan henvise leseren av den enkelte postruten til denne oversiktsartikkelen. De seks hovedpostrutene som behandles er |
Sideversjonen fra 26. nov. 2012 kl. 16:37
Ingress
'''Postgangen 1647-1814 i Norge. Forutsetninger, gjennomføring og konsekvenser''' setter rammen for analysen av de seks hovedpostrutene.
• Postgangen Christiania-København 1647-1814 • Postgangen Christiania-Bergen • Postgangen Christiania-Stavanger (Vestlandsruten) • Postgangen Stavanger-Trondhjem (Kystpostruten) • Postgangen Christiania-Trondhjem • Postgangen Trondhjem-Vardøhus (Nord-Norgeruten).
Stattholder Hannibal Sehested etablerte Postverket i Norge i 1647. Han var stattholder mellom 1642 og 1651, kongens svigersønn og hans viktigste representant i Norge. Kongen het Christian IV og regjerte i 60 år (1588-1648). Med etableringen av Postverket begynte en revolusjon i informasjonsflyten i landet, og det er arbeidsgruppens hensikt å studere postgangen fra etableringen i 1647 til dags dato. I første omgang ble postgangen under unionstiden med Danmark valgt ut. Postverket ble landets største samferdselsbedrift. Regulær postgang var allerede opprettet i Danmark i 1624 og ennå tidligere ute i Europa. Det hadde riktignok vært foreslått en form for postgang i Norge helt tilbake på 1500-tallet, men det hadde ikke blitt noe av forslaget. Norge var fra naturens side et vanskelig, tidkrevende og dyrt land for regulær posttransport. I denne artikkelen blir forutsetninger for og konsekvenser av etableringen analysert. Hovedtrekkene i gjennomføring av postgangen blir også behandlet slik at arbeidsgruppen ikke trenger å gjennomgå disse hovedtrekkene i hver av de etterfølgende seks artikler som omhandler de enkelte postrutene. Vi følger den organiserte postvirksomheten under unionstiden frem til Norge i 1814 ble avstått til Sverige. Det synes naturlig å behandle postgangen under unionstiden med Sverige særskilt. I artikkelen behandles også de trekk ved Postverkets virksomhet som er felles for alle postrutene. Dermed slipper arbeidsgruppen å gjenta disse fellestrekkene i hver postrute, men kan henvise leseren av den enkelte postruten til denne oversiktsartikkelen. De seks hovedpostrutene som behandles er