1 569
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 23: | Linje 23: | ||
Resultatet er blitt at vi har behandlet omkring 5 000 km postruter og 500 postgårder, postekspedisjoner/poståpnerier/postkontorer i unionstiden. | Resultatet er blitt at vi har behandlet omkring 5 000 km postruter og 500 postgårder, postekspedisjoner/poståpnerier/postkontorer i unionstiden. | ||
Arbeidsgruppen har også gitt et bidrag til innsikt i hvordan landets kjørbare hovedveinett vokste frem fra nesten intet i 1647 til omtrent 4 500 km i 1814. Disse overslagene har gruppen kommet frem til etter studier av de enkelte rutene og tilgjengelig kartmateriale. Vi har gjort utstrakt bruk av gamle kart og bilder fra postrutene under unionstiden. På disse kartene har vi tegnet inn postrutene og posthornet for å markere løypeposter vi kommenterer. Vi viser til gjennomgangen av de seks hovedpostrutene. De to karttegningene som er vist i dette kapitlet, kan gi en anelse om utviklingen i kjørbart hovedveinett i løpet av unionstiden.<br /> | Arbeidsgruppen har også gitt et bidrag til innsikt i hvordan landets kjørbare hovedveinett vokste frem fra nesten intet i 1647 til omtrent 4 500 km i 1814. Disse overslagene har gruppen kommet frem til etter studier av de enkelte rutene og tilgjengelig kartmateriale. Vi har gjort utstrakt bruk av gamle kart og bilder fra postrutene under unionstiden. På disse kartene har vi tegnet inn postrutene og posthornet for å markere løypeposter vi kommenterer. Vi viser til gjennomgangen av de seks hovedpostrutene. De to karttegningene som er vist i dette kapitlet, kan gi en anelse om utviklingen i kjørbart hovedveinett i løpet av unionstiden.<br /> | ||
[[Fil: | [[Fil:Utviklingen i kjørbart hovedveinett .jpg|Hannibal Sehested Stattholder i Norge 1642-1651. Kopi av maleri utført av Karl von Mander, Wedellsborg|thumb]] | ||
Samkultgruppen har valgt å benytte de navnene som var vanlige etter at Postverket ble opprettet i 1647 og ut unionstiden mellom Danmark og Norge til 1814. Dermed skriver vi for eksempel Christiania og Trondhjem, men ikke Oslo, Nidaros eller Trondheim. Dersom forskjellene bare er små i forhold til dagens skrivemåte, har vi stort sett holdt oss til vanlig skrivemåte i dag.<br /> | Samkultgruppen har valgt å benytte de navnene som var vanlige etter at Postverket ble opprettet i 1647 og ut unionstiden mellom Danmark og Norge til 1814. Dermed skriver vi for eksempel Christiania og Trondhjem, men ikke Oslo, Nidaros eller Trondheim. Dersom forskjellene bare er små i forhold til dagens skrivemåte, har vi stort sett holdt oss til vanlig skrivemåte i dag.<br /> | ||
Betydelige reformer fant sted i norsk samferdsel og i unionen fra 1640-årene. Foreliggende artikkel behandler de mest overgripende forhold av betydning for at en leser skal forstå utviklingen, dens forutsetninger og konsekvenser gjennom unionstiden. Forutsetningene kan ha funnet sted gjennom flere århundrer før tidsperioden vi behandler. I denne artikkelen har vi derfor tatt med flere kapitler om disse forutsetningene. Med det store materialet vi analyserer og sammenfatter, er det uunngåelig at noen lesere vil savne emner og at andre kan være uenige i vårt valg av emner. | Betydelige reformer fant sted i norsk samferdsel og i unionen fra 1640-årene. Foreliggende artikkel behandler de mest overgripende forhold av betydning for at en leser skal forstå utviklingen, dens forutsetninger og konsekvenser gjennom unionstiden. Forutsetningene kan ha funnet sted gjennom flere århundrer før tidsperioden vi behandler. I denne artikkelen har vi derfor tatt med flere kapitler om disse forutsetningene. Med det store materialet vi analyserer og sammenfatter, er det uunngåelig at noen lesere vil savne emner og at andre kan være uenige i vårt valg av emner. | ||
[[Kategori:Postvesen]][[Kategori:Veg]] | [[Kategori:Postvesen]][[Kategori:Veg]] | ||