1 569
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 54: | Linje 54: | ||
Kong Håkon den gode døde i 961 som følge av et sår han fikk i kamp for sitt rike som først og fremst var forankret til Vestlandet, men de mektige jarlene på Møre og i Trøndelag hadde anerkjent han som sin konge. På Østlandet hadde imidlertid danske konger satt seg fast og hadde betydelige interesser, og det var stadig kriger mellom de danske og de norske kongene. Først et stykke ut på 1000-tallet kan vi si at Norge var samlet til ett rike under sterk kongemakt. På 1100-tallet brøt det ut borgerkrig som varte i årtier før landet igjen ble samlet til ett rike. Fra midten av 1200-tallet begynte Norges storhetstid, og den varte frem til 1319. I norgeshistorien er navnet Norgesveldet det vanlige ordet for perioden. I denne tiden vokste også kirken til å bli en formidabel maktfaktor under ledelse av erkebiskopen som residerte i byen som da het Nidaros. Kartet gir en god belysning av det store maktområdet for kongene under Norgesveldet selv om Island og Grønland ikke er tegnet inn. Den store utstrekningen til Norgesveldet forutsatte geistlig og politisk informasjonsformidling. Denne kunne naturligvis mye lettere utføres til sjøs enn til lands, og Norgesveldet ble holdt sammen med sjøtransport. [[Fil:Norgesveldet.jpg|Kartskissen over Norgesveldet er kopiert fra ''Norges historie bind 15 Historisk atlas'', utgitt av J. W. Cappelens forlag AS. 1980|thumb]]<br /> | Kong Håkon den gode døde i 961 som følge av et sår han fikk i kamp for sitt rike som først og fremst var forankret til Vestlandet, men de mektige jarlene på Møre og i Trøndelag hadde anerkjent han som sin konge. På Østlandet hadde imidlertid danske konger satt seg fast og hadde betydelige interesser, og det var stadig kriger mellom de danske og de norske kongene. Først et stykke ut på 1000-tallet kan vi si at Norge var samlet til ett rike under sterk kongemakt. På 1100-tallet brøt det ut borgerkrig som varte i årtier før landet igjen ble samlet til ett rike. Fra midten av 1200-tallet begynte Norges storhetstid, og den varte frem til 1319. I norgeshistorien er navnet Norgesveldet det vanlige ordet for perioden. I denne tiden vokste også kirken til å bli en formidabel maktfaktor under ledelse av erkebiskopen som residerte i byen som da het Nidaros. Kartet gir en god belysning av det store maktområdet for kongene under Norgesveldet selv om Island og Grønland ikke er tegnet inn. Den store utstrekningen til Norgesveldet forutsatte geistlig og politisk informasjonsformidling. Denne kunne naturligvis mye lettere utføres til sjøs enn til lands, og Norgesveldet ble holdt sammen med sjøtransport. [[Fil:Norgesveldet.jpg|Kartskissen over Norgesveldet er kopiert fra ''Norges historie bind 15 Historisk atlas'', utgitt av J. W. Cappelens forlag AS. 1980|thumb]]<br /> | ||
Den siste store kongen under Norgesveldet var Håkon V. Magnusson som regjerte mellom 1299 og 1319. Han bygde Akershus festning, Båhus festning (Kungelv nær Göteborg) og Vardøhus festning. Han hadde bare ett barn, Ingeborg som ble giftet inn i den svenske kongeslekten, og Norge og Sverige kom i union. I 1349 kom den fryktede byllepesten svartedauden til Norge og i løpet av et par år ble folketallet halvert. Norge sank i tidens løp ned i et politisk avhengighetsforhold til Danmark som hadde kommet til som unionspartner. Senere trakk Sverige trakk seg ut, og avhengigheten til Danmark varte helt til 1814.<br /> | Den siste store kongen under Norgesveldet var Håkon V. Magnusson som regjerte mellom 1299 og 1319. Han bygde Akershus festning, Båhus festning (Kungelv nær Göteborg) og Vardøhus festning. Han hadde bare ett barn, Ingeborg som ble giftet inn i den svenske kongeslekten, og Norge og Sverige kom i union. I 1349 kom den fryktede byllepesten svartedauden til Norge og i løpet av et par år ble folketallet halvert. Klimaet forverret seg også. Norge sank i tidens løp ned i et politisk avhengighetsforhold til Danmark som hadde kommet til som unionspartner. Senere trakk Sverige trakk seg ut, og avhengigheten til Danmark varte helt til 1814.<br /> | ||
I Norges historie bind 15 fra J. W. Cappelens forlag i 1980 er folketallet i Norge omkring 1500 anslått til mellom 140 000 og 200 000 med maksimum 10 000 i byene. I 1665 er folketallet på noe sikrere grunnlag anslått til 440 000 og med om lag 7 % i byene. Dersom det høyeste tallet hadde vært det riktige, ville gjennomsnittlig årlig vekst vært 0,5 %. Dersom det laveste tallet hadde vært det riktige, ville gjennomsnittlig årlig vekst vært 0,7 %. Med folketellinger fra og med 1801 blir sikkerheten i tallmaterialet enda bedre. I 1815 hadde folketallet økt til 885 000 og bybefolkningen til 87 000. Den gjennomsnittlige årlige veksten i folketallet blir 0,5 % mellom 1665 og 1815, det vil si den tiden Samkult1 omhandler. Hensyn tatt til det usikre tallmaterialet synes det ikke å være grunnleggende forskjell i veksten mellom de to periodene. Antall bosatt i byene har vokst sterkere enn landbefolkningen mellom 1665 og 1815, men den dramatiske veksten i byenes folketall fant sted fra og med 1800-tallet. | I Norges historie bind 15 fra J. W. Cappelens forlag i 1980 er folketallet i Norge omkring 1500 anslått til mellom 140 000 og 200 000 med maksimum 10 000 i byene. I 1665 er folketallet på noe sikrere grunnlag anslått til 440 000 og med om lag 7 % i byene. Dersom det høyeste tallet hadde vært det riktige, ville gjennomsnittlig årlig vekst vært 0,5 %. Dersom det laveste tallet hadde vært det riktige, ville gjennomsnittlig årlig vekst vært 0,7 %. Med folketellinger fra og med 1801 blir sikkerheten i tallmaterialet enda bedre. I 1815 hadde folketallet økt til 885 000 og bybefolkningen til 87 000. Den gjennomsnittlige årlige veksten i folketallet blir 0,5 % mellom 1665 og 1815, det vil si den tiden Samkult1 omhandler. Hensyn tatt til det usikre tallmaterialet synes det ikke å være grunnleggende forskjell i veksten mellom de to periodene. Antall bosatt i byene har vokst sterkere enn landbefolkningen mellom 1665 og 1815, men den dramatiske veksten i byenes folketall fant sted fra og med 1800-tallet. | ||