1 569
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 191: | Linje 191: | ||
Postgang dreier seg grunnleggende om å få informasjon (beskjeder, opplysninger mv) fra sender til mottager. Ser vi utviklingen i et historisk perspektiv før postvesenet ble etablert i 1647, trer flere måter frem, som: | Postgang dreier seg grunnleggende om å få informasjon (beskjeder, opplysninger mv) fra sender til mottager. Ser vi utviklingen i et historisk perspektiv før postvesenet ble etablert i 1647, trer flere måter frem, som: | ||
* Muntlig, men ikke systematisk formidling av opplysninger | |||
* Muntlig, systematisk formidlig av beskjed (forbud) | |||
* Signaler fra topp (varde) til topp (varde) | |||
* Skriftlig materiale som en budbringer kan ta med (budstikke) | |||
* Skriftlig materiale sendt med tilfeldig transport (leilighetstransport). | |||
Behov for beskjeder sendt mellom steder der flere mennesker bor sammen, og som vi kaller tettbebygde steder eller bare tettsteder, har vært viktig forutsetning for postgangen. Kongens kanselli i København fikk i tidens løp stadig større behov for kontrollert, regelmessig og rask informasjonsutveksling med de lokale myndighetene i lydriket, og private aktører trengte også et slikt system for utveksling av informasjon. Opplysningene i kapitlet bygger stort sett på bøkene Postverkets historie gjennom 350 år. Bind 1:1647-1920 av Finn Erhard Johannessen (1997), En reise på Nordens eldste postveier, Helsinki, København, Oslo, Stockholm 2004, Postens historie i Norge. Postens 300 års jubileum, August Schou, Aschehoug 1947 | Behov for beskjeder sendt mellom steder der flere mennesker bor sammen, og som vi kaller tettbebygde steder eller bare tettsteder, har vært viktig forutsetning for postgangen. Kongens kanselli i København fikk i tidens løp stadig større behov for kontrollert, regelmessig og rask informasjonsutveksling med de lokale myndighetene i lydriket, og private aktører trengte også et slikt system for utveksling av informasjon. Opplysningene i kapitlet bygger stort sett på bøkene Postverkets historie gjennom 350 år. Bind 1:1647-1920 av Finn Erhard Johannessen (1997), En reise på Nordens eldste postveier, Helsinki, København, Oslo, Stockholm 2004, Postens historie i Norge. Postens 300 års jubileum, August Schou, Aschehoug 1947 og utdypende analyser gjennomført av samkultgruppen. | ||
Postvesenet hadde i Europa en lang utviklingshistorie bak seg før det på 1600-tallet ble organisert i Norden. I 1624 ble det opprettet postvesen i Danmark etter initiativ fra kong Christian IV, og det skulle være en kongelig rettighet eller monopol med et moderne ord. Da så Postverket ble opprettet i Norge i 1647 etter noen års planleggingstid, hersket det nok liten uklarhet i hvordan det kunne gjøres i teorien. Den store utfordringen ville bli å få til et brukbart postsystem i et så langstrakt, ugjestmildt, tynt befolket og problematisk land som Norge. | Postvesenet hadde i Europa en lang utviklingshistorie bak seg før det på 1600-tallet ble organisert i Norden. I 1624 ble det opprettet postvesen i Danmark etter initiativ fra kong Christian IV, og det skulle være en kongelig rettighet eller monopol med et moderne ord. Da så Postverket ble opprettet i Norge i 1647 etter noen års planleggingstid, hersket det nok liten uklarhet i hvordan det kunne gjøres i teorien. Den store utfordringen ville bli å få til et brukbart postsystem i et så langstrakt, ugjestmildt, tynt befolket og problematisk land som Norge. | ||
Christiania ble navet i det norske postrutesystemet med Christiania-København som hovedrute og med tre rent nasjonale ruter, en til Trondhjem, en til Bergen og en langs kysten (Vestlandsruten), i første omgang bare til Skien. Allerede åpningsåret ble imidlertid ruten forlenget til Christiansand og få år seinere til Stavanger. I siste halvdel av 1600-tallet ble det opprettet postrute til Nord-Norge, først bare til Troms, men etter en del år ble ruten forlenget helt til Vardøhus festning. Rutene er gjennomgått i egne artikler. | Christiania ble navet i det norske postrutesystemet med Christiania-København som hovedrute og med tre rent nasjonale ruter, en til Trondhjem, en til Bergen og en langs kysten (Vestlandsruten), i første omgang bare til Skien. Allerede åpningsåret ble imidlertid ruten forlenget til Christiansand og få år seinere til Stavanger. I siste halvdel av 1600-tallet ble det opprettet postrute til Nord-Norge, først bare til Troms, men etter en del år ble ruten forlenget helt til Vardøhus festning. Rutene er gjennomgått i egne artikler. | ||