1 569
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 216: | Linje 216: | ||
Postmengden ble ikke bare større, den ble også tyngre ved større innslag av pakker. I 1759 var det blitt så mange pakker at en kjørende pakkepost ble opprettet mellom Christiania og København. Hyppigheten ble stadig utvidet. På 1700-tallet kom pengesedler i bruk og fant veien til postvesenet, også forskjellige typer informasjonsmidler ble vanlig. Når posten var ankommet og sortert, ble host postmesteren slått opp liste over adressatene til post. Den enkelte mottager måtte selv sørge for å bli underrettet, for eksempel ved å sende en tjener for å studere oppslaget og ta med seg posten tilbake. | Postmengden ble ikke bare større, den ble også tyngre ved større innslag av pakker. I 1759 var det blitt så mange pakker at en kjørende pakkepost ble opprettet mellom Christiania og København. Hyppigheten ble stadig utvidet. På 1700-tallet kom pengesedler i bruk og fant veien til postvesenet, også forskjellige typer informasjonsmidler ble vanlig. Når posten var ankommet og sortert, ble host postmesteren slått opp liste over adressatene til post. Den enkelte mottager måtte selv sørge for å bli underrettet, for eksempel ved å sende en tjener for å studere oppslaget og ta med seg posten tilbake. | ||
For å sikre trygg posttransport ble tidens brutale straffemetoder anvendt på postrøvere om de ble fakket. Det var vanlig å henrette en postrøver på stedet for overfallet.<br /> | For å sikre trygg posttransport ble tidens brutale straffemetoder anvendt på postrøvere om de ble fakket. Det var vanlig å henrette en postrøver på stedet for overfallet.<br />[[Fil:Jens Schanches postkart fra 1757.jpg|bildetekst|thumb]] | ||
Trass i forbedringer var det likevel misnøye med posttransporten, postbøndene mente at slitet ikke sto i forhold til fordelene, og myndighetene mente postgangen var for langsom og for upålitelig. I 1752 fikk Jens Schanche i oppdrag å gå gjennom postgangen og komme med forslag til forbedringer. Han reiste langs alle postrutene og intervjuet postbøndene. På den måten skaffet han seg et godt informasjonsmaterielae, og i 1754 hadde han innstilling og rapport klar. Generalpostamtet brukte god tid på å vurdere forslagene, men beslutningen i 1758 fulgte Schanches forslag. Postbøndene skulle deretter få en viss godtgjørelse for arbeidet og fritak for noen av byrdene de hadde vært pålagt. | Trass i forbedringer var det likevel misnøye med posttransporten, postbøndene mente at slitet ikke sto i forhold til fordelene, og myndighetene mente postgangen var for langsom og for upålitelig. I 1752 fikk Jens Schanche i oppdrag å gå gjennom postgangen og komme med forslag til forbedringer. Han reiste langs alle postrutene og intervjuet postbøndene. På den måten skaffet han seg et godt informasjonsmaterielae, og i 1754 hadde han innstilling og rapport klar. Generalpostamtet brukte god tid på å vurdere forslagene, men beslutningen i 1758 fulgte Schanches forslag. Postbøndene skulle deretter få en viss godtgjørelse for arbeidet og fritak for noen av byrdene de hadde vært pålagt. | ||