1 569
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 73: | Linje 73: | ||
For samkultgruppen fremtrer samvirke mellom konge- og kirkemakt, gunstig lokalisering med hensyn til omlasting mellom land- og sjøtransport og muligheter for beskyttelse mot fiender til å ha vært utslagsgivende for de eldste bydannelser i Norge. På et senere utviklingstrinn vil gunstig beliggenhet for handel og produksjon forsterke byvekst.<br /> | For samkultgruppen fremtrer samvirke mellom konge- og kirkemakt, gunstig lokalisering med hensyn til omlasting mellom land- og sjøtransport og muligheter for beskyttelse mot fiender til å ha vært utslagsgivende for de eldste bydannelser i Norge. På et senere utviklingstrinn vil gunstig beliggenhet for handel og produksjon forsterke byvekst.<br /> | ||
Ved etableringen av Postverket i 1647 ble postkontoret | Ved etableringen av Postverket i 1647 ble postkontoret et viktig sted i postvirksomheten. Der leverte postføreren postsekken som så ble låst opp av postmesteren, post til stedet og dets omland ble tatt ut, post som skulle sendes ble lagt inn og postsekken låst. Til gitt avgangstid hentet en annen postfører postsekken og dro videre.<br /> | ||
Det er ikke kjent hvor mange postkontor som ble etablert fra starten i 1647, men fra 1660 forligger oversikt som viser at det da fantes 13 postkontor, herav 8 i de norske kjøpstedene og 5 i andre tettsteder. De 8 kjøpstedene hadde i 1660 en befolkningsmengde på omtrent 30 000 innbyggere som bare svarte til 7 % av rikets befolkningsmengde. Det var få byer i Norge og de var små. I de første hundre årene av Postverkets historie | Det er ikke kjent hvor mange postkontor som ble etablert fra starten i 1647, men fra 1660 forligger oversikt som viser at det da fantes 13 postkontor, herav 8 i de norske kjøpstedene og 5 i andre tettsteder. De 8 kjøpstedene hadde i 1660 en befolkningsmengde på omtrent 30 000 innbyggere som bare svarte til 7 % av rikets befolkningsmengde. Det var få byer i Norge og de var små. I de første hundre årene av Postverkets historie skulle postvesenet først og fremst dekke behovet til sivile og militære myndigheter. Handelens behov ble nok i stor grad fortsatt dekket ved leilighetstransport, for eksempel kjøpmennene i Bergen som benyttet de hanseatiske skutene.<br /> | ||
Vi gjennomgår kort tilblivelsen for de 13 byene som ble begunstiget med postkontor ifølge den første kjente oversikten fra 1660: kjøpstedene Trondhjem, Bergen, Christiania, Fredriksstad, Tønsberg, Skien, Christiansand og Stavanger og tettstedene Moss, Fredrikshald, Bragernes, Kongsberg og Larvik. De største byene blant de små norske byene var Trondhjem, Bergen og Christiania med Bergen som den overlegent største.<br /> | Vi gjennomgår kort tilblivelsen for de 13 byene som ble begunstiget med postkontor ifølge den første kjente oversikten fra 1660: kjøpstedene Trondhjem, Bergen, Christiania, Fredriksstad, Tønsberg, Skien, Christiansand og Stavanger og tettstedene Moss, Fredrikshald, Bragernes, Kongsberg og Larvik. De største byene blant de små norske byene var Trondhjem, Bergen og Christiania med Bergen som den overlegent største.<br /> |
redigeringer