1 569
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 224: | Linje 224: | ||
For å sikre trygg posttransport ble tidens brutale straffemetoder anvendt på postrøvere om de ble fakket. Det var vanlig å henrette en postrøver på stedet for overfallet, se artikkelen om postgangen Christiania-København 1647-1814.<br />[[Fil:Jens Schanches postkart fra 1757.jpg|Jens Schanches postkart fra 1757|thumb]] | For å sikre trygg posttransport ble tidens brutale straffemetoder anvendt på postrøvere om de ble fakket. Det var vanlig å henrette en postrøver på stedet for overfallet, se artikkelen om postgangen Christiania-København 1647-1814.<br />[[Fil:Jens Schanches postkart fra 1757.jpg|Jens Schanches postkart fra 1757|thumb]] | ||
Trass i forbedringer var det likevel misnøye med posttransporten, postbøndene mente at slitet ikke sto i forhold til fordelene, og myndighetene mente postgangen var for langsom og for upålitelig. I 1752 fikk Jens Schanche i oppdrag å gå gjennom postgangen og komme med forslag til forbedringer. Han reiste langs alle postrutene og intervjuet postbøndene. På den måten skaffet han seg et godt informasjonsmaterielae, og i 1754 hadde han innstilling og rapport klar. Generalpostamtet brukte god tid på å vurdere forslagene, men beslutningen i 1758 fulgte Schanches forslag. Postbøndene skulle deretter få en viss godtgjørelse for arbeidet og fritak for noen av byrdene de hadde vært pålagt.<br /> | Trass i forbedringer var det likevel misnøye med posttransporten, postbøndene mente at slitet ikke sto i forhold til fordelene, og myndighetene mente postgangen var for langsom og for upålitelig. I 1752 fikk Jens Schanche i oppdrag å gå gjennom postgangen og komme med forslag til forbedringer. Han reiste langs alle postrutene og intervjuet postbøndene. På den måten skaffet han seg et godt informasjonsmaterielae, og i 1754 hadde han innstilling og rapport klar. Generalpostamtet brukte god tid på å vurdere forslagene, men beslutningen i 1758 fulgte Schanches forslag. Postbøndene skulle deretter få en viss godtgjørelse for arbeidet og fritak for noen av byrdene de hadde vært pålagt. Det ble også vedtatt å etablere offentlige poståpnerier.<br /> | ||
I eneveldets tid var det ikke mening at tanker fritt skulle strømme gjennom postvesenet, og postvesenet hadde portoen som et virkningsfullt middel til å regulere mengden blader (aviser, tidskrifter o.l.) gjennom postsystemet i kongens interesse. Så vidt vi vet, var det imidlertid ikke noen myndighet som hadde til oppgave å sensurere private brev. På den tiden trengte en reisende faktisk pass for å bevege seg utenfor sitt hjemsted.<br /> | I eneveldets tid var det ikke mening at tanker fritt skulle strømme gjennom postvesenet, og postvesenet hadde portoen som et virkningsfullt middel til å regulere mengden blader (aviser, tidskrifter o.l.) gjennom postsystemet i kongens interesse. Så vidt vi vet, var det imidlertid ikke noen myndighet som hadde til oppgave å sensurere private brev. På den tiden trengte en reisende faktisk pass for å bevege seg utenfor sitt hjemsted.<br /> | ||