1 569
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 37: | Linje 37: | ||
Flere reformer fant sted i norsk samferdsel og i unionen fra 1640-årene. Foreliggende artikkel behandler de mest overgripende forhold av betydning for at en leser skal forstå utviklingen, dens forutsetninger og konsekvenser gjennom unionstiden. Forutsetningene kan ha funnet sted gjennom flere århundrer før tidsperioden vi behandler. I denne artikkelen har vi derfor tatt med kapitler om disse forutsetningene.<br /> | Flere reformer fant sted i norsk samferdsel og i unionen fra 1640-årene. Foreliggende artikkel behandler de mest overgripende forhold av betydning for at en leser skal forstå utviklingen, dens forutsetninger og konsekvenser gjennom unionstiden. Forutsetningene kan ha funnet sted gjennom flere århundrer før tidsperioden vi behandler. I denne artikkelen har vi derfor tatt med kapitler om disse forutsetningene.<br /> | ||
Arbeidsgruppens valg av forutsetninger følger av hvilke tunge samfunnsmessige drivkrefter som har vært virksomme i de deler av samfunnsutviklingen som arbeidsgruppen analyserer. Derfor behandler vi i neste kapittel fremveksten av den enhet som med tiden ble til landet Norge, deretter hvordan byene ble til, utviklingen fra naturalhushold til pengehushold, før vi avslutter forutsetningene med å se på de institusjonelle forholdene i landet. Disse forutsetningene blir så analysert i forhold til utviklingen i samferdsel og postvesen og vekselspillet som oppsto etter hvert. I Samkult1 er veiene et sentralt element i rammen for forståelse, i Samkult2 blir dampskip, tog og | Arbeidsgruppens valg av forutsetninger følger av hvilke tunge samfunnsmessige drivkrefter som har vært virksomme i de deler av samfunnsutviklingen som arbeidsgruppen analyserer. Derfor behandler vi i neste kapittel fremveksten av den enhet som med tiden ble til landet Norge, deretter hvordan byene ble til, utviklingen fra naturalhushold til pengehushold, før vi avslutter forutsetningene med å se på de institusjonelle forholdene i landet. Disse forutsetningene blir så analysert i forhold til utviklingen i samferdsel og postvesen og vekselspillet som oppsto etter hvert. I Samkult1 er veiene et sentralt element i rammen for forståelse, i Samkult2 blir dampskip, tog og telegraf de viktigste nye tekniske elementene i rammen for forståelse. | ||
Det store materialet vi analyserer og sammenfatter, gjør det likevel uunngåelig at noen lesere kan savne emner og at andre kan være uenige i vårt valg av emner. | Det store materialet vi analyserer og sammenfatter, gjør det likevel uunngåelig at noen lesere kan savne emner og at andre kan være uenige i vårt valg av emner. | ||
| Linje 45: | Linje 45: | ||
Karmsundet blir ofte betraktet som stedet der navnet Nordveien oppsto. Ved [[Avaldsnes]] hadde kong [[Harald Hårfagre]] sin viktigste kongsgård. Avaldsnes er omtalt flere steder i Snorres kongesagaer. [[Karmøy]] har svært mange fornminner som viser at området har røtter flere tusen år tilbake i tiden. Det finnes store gravhauger fra bronsealderen, bautasteiner, to funn av vikingskip - det ene på størrelse med [[Osebergskipet]] - og mange andre fornminner. Karmøy, har en rikt dokumentert historie knyttet til veien mot nord, eller Nordveien, som etter hvert ble navnet på landet.<br /> | Karmsundet blir ofte betraktet som stedet der navnet Nordveien oppsto. Ved [[Avaldsnes]] hadde kong [[Harald Hårfagre]] sin viktigste kongsgård. Avaldsnes er omtalt flere steder i Snorres kongesagaer. [[Karmøy]] har svært mange fornminner som viser at området har røtter flere tusen år tilbake i tiden. Det finnes store gravhauger fra bronsealderen, bautasteiner, to funn av vikingskip - det ene på størrelse med [[Osebergskipet]] - og mange andre fornminner. Karmøy, har en rikt dokumentert historie knyttet til veien mot nord, eller Nordveien, som etter hvert ble navnet på landet.<br /> | ||
[[Fil:Norge ett rike.jpg|Frimerker med sagamotiver utgitt i 1972 fordi det var 1100 år siden Norge ble samlet til ett rike|thumb]] | |||
I Norges historie er det høvdingen Harald Hårfagre som blir tillagt samlingen av landet til ett rike, omkring år 872 etter slaget ved Hafrsfjord. I virkeligheten var hans rike et vestlandsrike, men kong Harald Hårfagre blir oppfattet som mer enn en småkonge. Postverket utga i 1972 frimerker til minne om at det var 1100 år siden samlingen av Norge til ett rike, så årstallet får stå som det faktiske jubileumsåret. Illustrasjonen viser frimerkene Postverket utga i anledning 1100-års jubileet. I praksis tok det lang tid før de lokale høvdingene føyde seg inn under en rikskonge.<br /> | |||
Det var under kong Harald Hårfagres tid at Ottar foretok sin reise, og kanskje har kong Harald Hårfagre kjent til Ottars reise, for det er en kjensgjerning at han sendte sin yngste sønn [[Håkon den Gode Adalsteinsfostre|Håkon]] til den engelske kongen (Aethelstan) for oppfostring. Håkon ble senere konge over riket etter sin far, og er i norgeshistorien kjent som kong Håkon Adelsteinsfostre, eller også kong Håkon den gode.<br /> | Det var under kong Harald Hårfagres tid at Ottar foretok sin reise, og kanskje har kong Harald Hårfagre kjent til Ottars reise, for det er en kjensgjerning at han sendte sin yngste sønn [[Håkon den Gode Adalsteinsfostre|Håkon]] til den engelske kongen (Aethelstan) for oppfostring. Håkon ble senere konge over riket etter sin far, og er i norgeshistorien kjent som kong Håkon Adelsteinsfostre, eller også kong Håkon den gode.<br /> | ||