Postgangen 1647-1814 i Norge: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 11: Linje 11:
Stattholder [[Hannibal Sehested]] etablerte [[Postverket]] i [[Norge]] i [[1647]].  Han var stattholder mellom 1642 og 1651, kongens svigersønn og hans viktigste representant i Norge. Kongen het [[Christian IV]], og regjerte i 60 år (1588-1648). Med etableringen av Postverket begynte en revolusjon i informasjonsflyten i landet, og det er arbeidsgruppens hensikt å studere postgangen fra etableringen i 1647 til dags dato. I første omgang ble postgangen under [[Dansketida|unionstiden med Danmark]] valgt ut. Postverket ble med tiden landets største samferdselsbedrift.
Stattholder [[Hannibal Sehested]] etablerte [[Postverket]] i [[Norge]] i [[1647]].  Han var stattholder mellom 1642 og 1651, kongens svigersønn og hans viktigste representant i Norge. Kongen het [[Christian IV]], og regjerte i 60 år (1588-1648). Med etableringen av Postverket begynte en revolusjon i informasjonsflyten i landet, og det er arbeidsgruppens hensikt å studere postgangen fra etableringen i 1647 til dags dato. I første omgang ble postgangen under [[Dansketida|unionstiden med Danmark]] valgt ut. Postverket ble med tiden landets største samferdselsbedrift.


Regulær postgang var allerede blitt opprettet i [[Danmark]] i [[1624]], og ennå tidligere ute i [[Europa]]. Det hadde riktignok vært foreslått en form for postgang i Norge helt tilbake på 1500-tallet, men det hadde ikke blitt noe av forslaget. Norge var fra naturens side et vanskelig, tidkrevende og dyrt land for regulær posttransport.
Regulær postgang var allerede blitt opprettet i [[Danmark]] i [[1624]] og ennå tidligere ute i [[Europa]]. Det hadde riktignok vært foreslått en form for postgang i Norge helt tilbake på 1500-tallet, men det hadde ikke blitt noe av forslaget. Norge var fra naturens side et vanskelig, tidkrevende og dyrt land for regulær posttransport.


I denne artikkelen blir forutsetninger for og konsekvenser av etableringen analysert. I artikkelen behandles også felles trekk for alle postrutene. Dermed slipper arbeidsgruppen å gjenta disse fellestrekkene i hver postrute, men kan henvise leseren av den enkelte postruten til denne oversiktsartikkelen. Vi følger den organiserte postvirksomheten under unionstiden frem til Norge i 1814 ble avstått til [[Sverige]]. Det synes naturlig å behandle postgangen under unionstiden med Sverige særskilt.
I denne artikkelen blir forutsetninger for og konsekvenser av etableringen analysert. I artikkelen behandles også fellestrekk for alle postrutene. Dermed slipper arbeidsgruppen å gjenta disse fellestrekkene i hver postrute, men kan henvise leseren av den enkelte postruten til denne oversiktsartikkelen. Vi følger den organiserte postvirksomheten under unionstiden frem til Norge i 1814 ble avstått til [[Sverige]]. Det synes naturlig å behandle unionstiden med Sverige særskilt.
== Samkult blir til ==
== Samkult blir til ==
Samkult er et akronym (forkortelse) for ''Sam''ferdsel, ''Kul''tur og ''T''eknologi og springer ut fra arbeidsgruppens overbevisning om at samferdsel, kultur og teknologi henger uløselig sammen. For arbeidsgruppen omfatter begrepet samferdsel forflytning (transport) av gods, personer og tjenester og så mange slags aktiviteter tilknyttet forflytningen som kan være interessante i de problemstillingene som arbeidsgruppen tar opp. For eksempel vil det være viktig å behandle anlegg, drift og vedlikehold av infrastruktur i samferdsel. Kultur vil normalt være et begrep som kan ha flere tolkninger, men vi vil finne forståelsen for begrepet innenfor ord som holdning, sedvane, ferdighet, kunnskap og mange slags fysiske ting. Et moderne begrep som fanger opp de fleste av ordene vi har listet opp, kan være trafikkultur.  Teknologi omfatter læren om teknikk. Utvikling i samferdsel er helt avhengig av teknikk. Kunnskap om hvordan samfunnet kan bygge bro, kan være et enkeltstående eksempel på et område med enorm utvikling i kompetanse og kunnskap i de siste 300 årene. Etter arbeidsgruppens overbevisning utvikler samferdsel, kultur og teknologi seg i et vekselspill.<br />
Samkult er et akronym (forkortelse) for ''Sam''ferdsel, ''Kul''tur og ''T''eknologi og springer ut fra arbeidsgruppens overbevisning om at samferdsel, kultur og teknologi henger uløselig sammen. For arbeidsgruppen omfatter begrepet samferdsel forflytning (transport) av gods, personer og tjenester og så mange slags aktiviteter tilknyttet forflytningen som kan være interessante i de problemstillingene som arbeidsgruppen tar opp. For eksempel vil det være viktig å behandle anlegg, drift og vedlikehold av infrastruktur i samferdsel. Kultur vil normalt være et begrep som kan ha flere tolkninger, men vi vil finne forståelsen for begrepet innenfor ord som holdning, sedvane, ferdighet, kunnskap og mange slags fysiske ting. Et moderne begrep som fanger opp de fleste av ordene vi har listet opp, kan være trafikkultur.  Teknologi omfatter læren om teknikk. Utvikling i samferdsel er helt avhengig av teknikk. Kunnskap om hvordan samfunnet kan bygge bro, kan være et enkeltstående eksempel på et område med enorm utvikling i kompetanse og kunnskap i de siste 300 årene. Etter arbeidsgruppens overbevisning utvikler samferdsel, kultur og teknologi seg i et vekselspill.<br />
Linje 35: Linje 35:
Flere reformer fant sted i norsk samferdsel og i unionen fra 1640-årene. Foreliggende artikkel behandler de viktigste trekkene ved utviklingen i post og samferdsel for øvrig, forutsetninger for denne utviklingen og konsekvenser av den gjennom unionstiden. Forutsetningene kan ha kommet til syne flere århundrer før tidsperioden vi behandler. I denne artikkelen har vi derfor tatt med kapitler om viktige forutsetninger.<br />
Flere reformer fant sted i norsk samferdsel og i unionen fra 1640-årene. Foreliggende artikkel behandler de viktigste trekkene ved utviklingen i post og samferdsel for øvrig, forutsetninger for denne utviklingen og konsekvenser av den gjennom unionstiden. Forutsetningene kan ha kommet til syne flere århundrer før tidsperioden vi behandler. I denne artikkelen har vi derfor tatt med kapitler om viktige forutsetninger.<br />


Arbeidsgruppens valg av forutsetninger følger av hvilke tunge samfunnsmessige drivkrefter som har vært virksomme i de deler av samfunnsutviklingen som arbeidsgruppen analyserer. Derfor behandler vi i neste kapittel fremveksten av den enhet som med tiden ble til landet Norge, deretter hvordan byene ble til, utviklingen fra naturalhushold til pengehushold, før vi avslutter forutsetningene med å se på de institusjonelle forholdene i landet. Disse forutsetningene blir så analysert i forhold til utviklingen i post og samferdsel for øvrig og vekselspillet som oppsto etter hvert. I Samkult1 er veiene et sentralt element i rammen for forståelse, i Samkult2 blir dampskip, tog og telegraf de viktigste nye tekniske elementene i rammen for forståelse.   
Arbeidsgruppens valg av forutsetninger følger av hvilke tunge samfunnsmessige drivkrefter som har vært virksomme i de deler av samfunnsutviklingen som arbeidsgruppen analyserer. Derfor behandler vi i neste kapittel fremveksten av den enheten som med tiden ble til landet Norge, deretter hvordan byene ble til, utviklingen fra naturalhushold til pengehushold, før vi avslutter forutsetningene med å se på de institusjonelle forholdene i landet. Disse forutsetningene blir så analysert i forhold til utviklingen i post og samferdsel for øvrig og vekselspillet som oppsto etter hvert. I Samkult1 er veiene et sentralt element i rammen for forståelse, i Samkult2 blir dampskip, tog og telegraf de viktigste nye tekniske elementene i rammen for forståelse.   


Det store materialet vi analyserer og sammenfatter, gjør det likevel uunngåelig at noen lesere kan savne emner, og at andre kan være uenige i vårt valg av emner.
Det store materialet vi analyserer og sammenfatter, gjør det likevel uunngåelig at noen lesere kan savne emner, og at andre kan være uenige i vårt valg av emner.
1 569

redigeringer