Postgangen 1647-1814 i Norge: Forskjell mellom sideversjoner

Gjør om litt på ingressen, slik at det følger vår mal tettere. Jeg kommer også til å endre artikkelens tittel til kun «Postgangen 1647-1814 i Norge».
Ingen redigeringsforklaring
(Gjør om litt på ingressen, slik at det følger vår mal tettere. Jeg kommer også til å endre artikkelens tittel til kun «Postgangen 1647-1814 i Norge».)
Linje 1: Linje 1:
== '''Ingress''' ==
[[Fil:Hannibal Sehested.jpg|Hannibal Sehested Stattholder i Norge 1642-1651. Kopi av maleri utført av Karl von Mander, Wedellsborg|thumb]]
Artikkelen '''[[Postgangen 1647-1814 i Norge. Forutsetninger, gjennomføring og konsekvenser]]''' setter rammen for analysen i de seks hovedpostrutene:
'''[[Postgangen 1647-1814 i Norge]]''' begynte med at stattholder [[Hannibal Sehested]] etablerte [[Postverket]] i [[Norge]] i [[1647]]. Han var stattholder mellom 1642 og 1651, kongens svigersønn og hans viktigste representant i Norge. Kongen het [[Christian IV]], og regjerte i 60 år (1588-1648). Med etableringen av Postverket begynte en revolusjon i informasjonsflyten i landet, og det er arbeidsgruppens hensikt å studere postgangen fra etableringen i 1647 til dags dato. I første omgang ble postgangen under [[Dansketida|unionstiden med Danmark]] valgt ut. Postverket ble med tiden landets største samferdselsbedrift.


# [[Postgangen Christiania-København 1647-1814]][[Fil:Hannibal Sehested.jpg|Hannibal Sehested Stattholder i Norge 1642-1651. Kopi av maleri utført av Karl von Mander, Wedellsborg|thumb]]
Regulær postgang var allerede blitt opprettet i [[Danmark]] i [[1624]] og enda tidligere ute i [[Europa]]. Det hadde riktignok vært foreslått en form for postgang i Norge helt tilbake på 1500-tallet, men det hadde ikke blitt noe av forslaget. Norge var fra naturens side et vanskelig, tidkrevende og dyrt land for regulær posttransport. I denne artikkelen blir forutsetninger for og konsekvenser av etableringen analysert. I artikkelen behandles også fellestrekk for alle postrutene. Dermed slipper arbeidsgruppen å gjenta disse fellestrekkene i hver postrute, men kan henvise leseren av den enkelte postruten til denne oversiktsartikkelen. Vi følger den organiserte postvirksomheten under unionstiden frem til Norge i 1814 ble avstått til [[Sverige]]. Det synes naturlig å behandle unionstiden med Sverige særskilt.
 
Artikkelen setter rammen for analysen i de seks hovedpostrutene:
# [[Postgangen Christiania-København 1647-1814]]
# [[Postgangen Christiania-Bergen]]
# [[Postgangen Christiania-Bergen]]
# [[Postgangen Christiania-Stavanger (Vestlandsruten) med bipost til Kongsberg|Postgangen Christiania-Stavanger (Vestlandsruten)]]
# [[Postgangen Christiania-Stavanger (Vestlandsruten) med bipost til Kongsberg|Postgangen Christiania-Stavanger (Vestlandsruten)]]
Linje 9: Linje 12:
# [[Postgangen Trondheim-Vardøhus (Nord-Norgeruten)|Postgangen Trondhjem-Vardøhus (Nord-Norgeruten)]].
# [[Postgangen Trondheim-Vardøhus (Nord-Norgeruten)|Postgangen Trondhjem-Vardøhus (Nord-Norgeruten)]].


Stattholder [[Hannibal Sehested]] etablerte [[Postverket]] i [[Norge]] i [[1647]].  Han var stattholder mellom 1642 og 1651, kongens svigersønn og hans viktigste representant i Norge. Kongen het [[Christian IV]], og regjerte i 60 år (1588-1648). Med etableringen av Postverket begynte en revolusjon i informasjonsflyten i landet, og det er arbeidsgruppens hensikt å studere postgangen fra etableringen i 1647 til dags dato. I første omgang ble postgangen under [[Dansketida|unionstiden med Danmark]] valgt ut. Postverket ble med tiden landets største samferdselsbedrift.
Regulær postgang var allerede blitt opprettet i [[Danmark]] i [[1624]] og ennå tidligere ute i [[Europa]]. Det hadde riktignok vært foreslått en form for postgang i Norge helt tilbake på 1500-tallet, men det hadde ikke blitt noe av forslaget. Norge var fra naturens side et vanskelig, tidkrevende og dyrt land for regulær posttransport.
I denne artikkelen blir forutsetninger for og konsekvenser av etableringen analysert. I artikkelen behandles også fellestrekk for alle postrutene. Dermed slipper arbeidsgruppen å gjenta disse fellestrekkene i hver postrute, men kan henvise leseren av den enkelte postruten til denne oversiktsartikkelen. Vi følger den organiserte postvirksomheten under unionstiden frem til Norge i 1814 ble avstått til [[Sverige]]. Det synes naturlig å behandle unionstiden med Sverige særskilt.
== Samkult blir til ==
== Samkult blir til ==
Samkult er et akronym (forkortelse) for ''Sam''ferdsel, ''Kul''tur og ''T''eknologi og springer ut fra arbeidsgruppens overbevisning om at samferdsel, kultur og teknologi henger uløselig sammen. For arbeidsgruppen omfatter begrepet samferdsel forflytning (transport) av gods, personer og tjenester og så mange slags aktiviteter tilknyttet forflytningen som kan være interessante i de problemstillingene som arbeidsgruppen tar opp. For eksempel vil det være viktig å behandle anlegg, drift og vedlikehold av infrastruktur i samferdsel. Kultur vil normalt være et begrep som kan ha flere tolkninger, men vi vil finne forståelsen for begrepet innenfor ord som holdning, sedvane, ferdighet, kunnskap og mange slags fysiske ting. Et moderne begrep som fanger opp de fleste av ordene vi har listet opp, kan være trafikkultur.  Teknologi omfatter læren om teknikk. Utvikling i samferdsel er helt avhengig av teknikk. Kunnskap om hvordan samfunnet kan bygge bro, kan være et enkeltstående eksempel på et område med enorm utvikling i kompetanse og kunnskap i de siste 300 årene. Etter arbeidsgruppens overbevisning utvikler samferdsel, kultur og teknologi seg i et vekselspill.<br />
Samkult er et akronym (forkortelse) for ''Sam''ferdsel, ''Kul''tur og ''T''eknologi og springer ut fra arbeidsgruppens overbevisning om at samferdsel, kultur og teknologi henger uløselig sammen. For arbeidsgruppen omfatter begrepet samferdsel forflytning (transport) av gods, personer og tjenester og så mange slags aktiviteter tilknyttet forflytningen som kan være interessante i de problemstillingene som arbeidsgruppen tar opp. For eksempel vil det være viktig å behandle anlegg, drift og vedlikehold av infrastruktur i samferdsel. Kultur vil normalt være et begrep som kan ha flere tolkninger, men vi vil finne forståelsen for begrepet innenfor ord som holdning, sedvane, ferdighet, kunnskap og mange slags fysiske ting. Et moderne begrep som fanger opp de fleste av ordene vi har listet opp, kan være trafikkultur.  Teknologi omfatter læren om teknikk. Utvikling i samferdsel er helt avhengig av teknikk. Kunnskap om hvordan samfunnet kan bygge bro, kan være et enkeltstående eksempel på et område med enorm utvikling i kompetanse og kunnskap i de siste 300 årene. Etter arbeidsgruppens overbevisning utvikler samferdsel, kultur og teknologi seg i et vekselspill.<br />
29 014

redigeringer