1 569
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 52: | Linje 52: | ||
Kong Håkon den Gode døde i 961 som følge av et sår han fikk i kamp for sitt rike. Riket var først og fremst forankret til [[Vestlandet]], men de mektige jarlene på Møre og i [[Trøndelag]] hadde anerkjent han som sin konge. På [[Østlandet]] hadde imidlertid danske konger satt seg fast og hadde betydelige interesser, og det var stadig kriger mellom de danske og de norske kongene. Først et stykke ut på 1000-tallet kan vi si at Norge var samlet til ett rike under sterk kongemakt. På 1100-tallet brøt det ut borgerkrig som varte i årtier før landet igjen ble samlet til ett rike. Fra midten av 1200-tallet begynte Norges storhetstid, og den varte frem til 1319. I norgeshistorien er navnet Norgesveldet det vanlige ordet for perioden. I denne tiden vokste også kirken til å bli en formidabel maktfaktor under ledelse av erkebiskopen, som residerte i byen som da het Nidaros. Den store utstrekningen til Norgesveldet forutsatte geistlig og politisk informasjonsformidling. Denne kunne naturligvis mye lettere utføres til sjøs enn til lands, og Norgesveldet ble holdt sammen med sjøtransport. <br /> | Kong Håkon den Gode døde i 961 som følge av et sår han fikk i kamp for sitt rike. Riket var først og fremst forankret til [[Vestlandet]], men de mektige jarlene på Møre og i [[Trøndelag]] hadde anerkjent han som sin konge. På [[Østlandet]] hadde imidlertid danske konger satt seg fast og hadde betydelige interesser, og det var stadig kriger mellom de danske og de norske kongene. Først et stykke ut på 1000-tallet kan vi si at Norge var samlet til ett rike under sterk kongemakt. På 1100-tallet brøt det ut borgerkrig som varte i årtier før landet igjen ble samlet til ett rike. Fra midten av 1200-tallet begynte Norges storhetstid, og den varte frem til 1319. I norgeshistorien er navnet Norgesveldet det vanlige ordet for perioden. I denne tiden vokste også kirken til å bli en formidabel maktfaktor under ledelse av erkebiskopen, som residerte i byen som da het Nidaros. Den store utstrekningen til Norgesveldet forutsatte geistlig og politisk informasjonsformidling. Denne kunne naturligvis mye lettere utføres til sjøs enn til lands, og Norgesveldet ble holdt sammen med sjøtransport. <br /> | ||
[[Fil:Bohus festning.jpg|Den gangen Norge var mektig og Bohus len hørte til Norge: Grensefestningen Bohus, litografi fra begynnelsen av 1800-tallet|thumb]]Den siste store kongen under Norgesveldet var [[Håkon V Magnusson|Håkon V. Magnusson]], som regjerte mellom 1299 og 1319. Han bygde [[Båhus festning]] (Kungälv nær [[Göteborg]]),[[Vardøhus festning]] og begynte på [[Akershus festning]]. Han hadde ett barn, Ingeborg, som ble giftet inn i den svenske kongeslekten, og Norge og Sverige kom i union. I 1349 kom den fryktede byllepesten [[svartedauden]] til Norge, og i løpet av et par år ble folketallet antakelig halvert. Klimaet forverret seg. Norge sank i tidens løp ned i et politisk avhengighetsforhold til Danmark, som hadde kommet til som unionspartner. Senere trakk Sverige seg ut, og Norges avhengighet til Danmark varte helt til 1814. Kong [[Christian III]], som regjerte mellom 1536 og 1559, kjempet seg til dansk kongemakt i 1536. Nordmennene underkastet seg, og kongen gjorde Norge til provins i kongeriket. Avhengigheten var fullstendig.<br /> | [[Fil:Bohus festning.jpg|Den gangen Norge var mektig og Bohus len hørte til Norge: Grensefestningen Bohus, litografi fra begynnelsen av 1800-tallet|thumb]]Den siste store kongen under Norgesveldet var [[Håkon V Magnusson|Håkon V. Magnusson]], som regjerte mellom 1299 og 1319. Han bygde [[Båhus festning]] (Kungälv nær [[Göteborg]]), [[Vardøhus festning]] og begynte på [[Akershus festning]]. Han hadde ett barn, Ingeborg, som ble giftet inn i den svenske kongeslekten, og Norge og Sverige kom i union. I 1349 kom den fryktede byllepesten [[svartedauden]] til Norge, og i løpet av et par år ble folketallet antakelig halvert. Klimaet forverret seg. Norge sank i tidens løp ned i et politisk avhengighetsforhold til Danmark, som hadde kommet til som unionspartner. Senere trakk Sverige seg ut, og Norges avhengighet til Danmark varte helt til 1814. Kong [[Christian III]], som regjerte mellom 1536 og 1559, kjempet seg til dansk kongemakt i 1536. Nordmennene underkastet seg, og kongen gjorde Norge til provins i kongeriket. Avhengigheten var fullstendig.<br /> | ||
I ''Norges historie'' fra J. W. Cappelens forlag i 1980 er folketallet i Norge omkring 1500 anslått til mellom 140 000 og 200 000 med maksimum 10 000 i byene. I 1665 er folketallet på noe sikrere grunnlag anslått til 440 000 og med om lag 7 % i byene. Dersom det høyeste tallet for 1500 er det riktige, vil gjennomsnittlig årlig vekst være 0,5 %. Dersom det laveste tallet er det riktige, vil gjennomsnittlig årlig vekst være 0,7 %. Med folketellinger fra og med 1801 blir sikkerheten i tallmaterialet enda bedre. I 1815 hadde folketallet økt til 885 000 og bybefolkningen til 87 000. Den gjennomsnittlige årlige veksten i folketallet blir 0,5 % mellom 1665 og 1815, det vil si den tiden samkult1 omhandler. Hensyn tatt til det usikre tallmaterialet synes det ikke å være grunnleggende forskjell i veksten mellom de to periodene. I byene vokste folketallet sterkere enn utenfor byene mellom 1665 og 1815, men den dramatiske veksten i byenes folketall fant sted fra og med 1800-tallet.<br /> | I ''Norges historie'' fra J. W. Cappelens forlag i 1980 er folketallet i Norge omkring 1500 anslått til mellom 140 000 og 200 000 med maksimum 10 000 i byene. I 1665 er folketallet på noe sikrere grunnlag anslått til 440 000 og med om lag 7 % i byene. Dersom det høyeste tallet for 1500 er det riktige, vil gjennomsnittlig årlig vekst være 0,5 %. Dersom det laveste tallet er det riktige, vil gjennomsnittlig årlig vekst være 0,7 %. Med folketellinger fra og med 1801 blir sikkerheten i tallmaterialet enda bedre. I 1815 hadde folketallet økt til 885 000 og bybefolkningen til 87 000. Den gjennomsnittlige årlige veksten i folketallet blir 0,5 % mellom 1665 og 1815, det vil si den tiden samkult1 omhandler. Hensyn tatt til det usikre tallmaterialet synes det ikke å være grunnleggende forskjell i veksten mellom de to periodene. I byene vokste folketallet sterkere enn utenfor byene mellom 1665 og 1815, men den dramatiske veksten i byenes folketall fant sted fra og med 1800-tallet.<br /> | ||