1 569
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 55: | Linje 55: | ||
I ''Norges historie'' fra J. W. Cappelens forlag i 1980 er folketallet i Norge omkring 1500 anslått til mellom 140 000 og 200 000 med maksimum 10 000 i byene. I 1665 er folketallet på noe sikrere grunnlag anslått til 440 000 og med om lag 7 % i byene. Dersom det høyeste | I ''Norges historie'' fra J. W. Cappelens forlag i 1980 er folketallet i Norge omkring 1500 anslått til mellom 140 000 og 200 000 med maksimum 10 000 i byene. I 1665 er folketallet på noe sikrere grunnlag anslått til 440 000 og med om lag 7 % eller omtrent 30 000 i byene. Dersom det høyeste landstallet for 1500 er det riktige, vil gjennomsnittlig årlig vekst være 0,5 %. Dersom det laveste tallet er det riktige, vil gjennomsnittlig årlig vekst være 0,7 %. Med folketellinger fra og med 1801 blir sikkerheten i tallmaterialet enda bedre. I 1815 hadde folketallet økt til 885 000 og bybefolkningen til 87 000. Den gjennomsnittlige årlige veksten i folketallet blir 0,5 % mellom 1665 og 1815, det vil si den tiden samkult1 omhandler. Hensyn tatt til det usikre tallmaterialet synes det ikke å være grunnleggende forskjell i veksten mellom de to periodene. I byene vokste folketallet sterkere enn utenfor byene mellom 1665 og 1815, men den dramatiske veksten i byenes folketall fant sted fra og med 1800-tallet.<br /> | ||
Det hører med til Norges historie å nevne at sterke tyske handelsinteresser fikk innpass på Vestlandet med base i [[Bergen]]. Det var den hanseatiske liga fra Nord-[[Tyskland]] ([[Lübeck]]) som etter hvert kom til å dominere handelen spesielt med fisk fra Nord-Norge ut av landet og dagligvarer inn til landet. [[Bryggen i Bergen]] er det synlige historiske bevis for hanseatenes langvarige innflytelse i byen. Hanseatenes informasjonsbehov med omverden ble dekket som leilighetstransport med deres egne skuter som seilte til eller fra Bergen med last. | Det hører med til Norges historie å nevne at sterke tyske handelsinteresser fikk innpass på Vestlandet med base i [[Bergen]]. Det var den hanseatiske liga fra Nord-[[Tyskland]] ([[Lübeck]]) som etter hvert kom til å dominere handelen spesielt med fisk fra Nord-Norge ut av landet og dagligvarer inn til landet. [[Bryggen i Bergen]] er det synlige historiske bevis for hanseatenes langvarige innflytelse i byen. Hanseatenes informasjonsbehov med omverden ble dekket som leilighetstransport med deres egne skuter som seilte til eller fra Bergen med last. | ||