Postgangen 1647-1814 i Norge: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 71: Linje 71:
Ved etableringen av Postverket i 1647 ble postkontoret et viktig sted i postvirksomheten. Der leverte postføreren postsekken, som så ble låst opp av postmesteren. Post til stedet og dets omland ble tatt ut, og post som skulle sendes, ble lagt inn og postsekken låst. Til gitt avgangstid hentet en annen postfører postsekken og dro videre.<br />
Ved etableringen av Postverket i 1647 ble postkontoret et viktig sted i postvirksomheten. Der leverte postføreren postsekken, som så ble låst opp av postmesteren. Post til stedet og dets omland ble tatt ut, og post som skulle sendes, ble lagt inn og postsekken låst. Til gitt avgangstid hentet en annen postfører postsekken og dro videre.<br />


[[Fil:Postkontoret i Bergen 1647-1702.jpg|Postkontoret i Bergen (avmerket med kryss) 1647-1702|thumb]]Det er ikke kjent hvor mange postkontorer som ble etablert fra starten i 1647, men fra 1660 foreligger oversikt som viser at det da fantes 13 postkontorer, herav 8 i norske kjøpsteder og 5 i andre tettsteder. De 8 kjøpstedene hadde i 1660 en befolkningsmengde på omtrent 30 000 innbyggere, som bare svarte til 7 % av rikets befolkningsmengde. Det var få byer i Norge, og de var små. I de første hundre årene av Postverkets historie skulle postvesenet først og fremst dekke behovet til sivile og militære myndigheter. Handelens behov ble nok i stor grad fortsatt dekket ved leilighetstransport, for eksempel benyttet kjøpmennene i Bergen de hanseatiske skutene.<br />
[[Fil:Postkontoret i Bergen 1647-1702.jpg|Postkontoret i Bergen (avmerket med kryss) 1647-1702|thumb]]Det er ikke kjent hvor mange postkontorer som ble etablert fra starten i 1647, men fra 1660 foreligger oversikt som viser at det da fantes 13 postkontorer, herav 8 i norske kjøpsteder og 5 i andre tettsteder. De 8 kjøpstedene hadde i 1660 en befolkningsmengde på omtrent 30 000 innbyggere, som bare svarte til 7 % av rikets befolkningsmengde. Det var få byer i Norge, og de var små. I det første hundreåret av Postverkets historie skulle postvesenet først og fremst dekke behovet til sivile og militære myndigheter. Handelens behov ble nok i stor grad fortsatt dekket ved leilighetstransport, for eksempel benyttet kjøpmennene i Bergen de hanseatiske skutene.<br />


Vi gjennomgår kort tilblivelsen for de 13 byene som ble begunstiget med postkontor ifølge den første kjente oversikten fra 1660: kjøpstedene [[Trondhjem]], [[Bergen]], [[Christiania]], [[Fredrikstad]], [[Tønsberg]], [[Skien]], [[Christiansand]] og [[Stavanger]] og tettstedene [[Moss]], [[Fredrikshald]], [[Bragernes]], [[Kongsberg]] og [[Larvik]]. De største byene blant de små norske byene var Trondhjem, Bergen og Christiania, med Bergen som den overlegent største.<br />
Vi gjennomgår kort tilblivelsen for de 13 byene som ble begunstiget med postkontor ifølge den første kjente oversikten fra 1660: kjøpstedene [[Trondhjem]], [[Bergen]], [[Christiania]], [[Fredrikstad]], [[Tønsberg]], [[Skien]], [[Christiansand]] og [[Stavanger]] og tettstedene [[Moss]], [[Fredrikshald]], [[Bragernes]], [[Kongsberg]] og [[Larvik]]. De største byene blant de små norske byene var Trondhjem, Bergen og Christiania, med Bergen som den overlegent største.<br />
1 569

redigeringer