1 569
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 262: | Linje 262: | ||
I 1785 ble den femte nasjonale ruten åpnet, Kystpostruten. Ruten gikk langs kysten mellom Stavanger, Bergen og Trondhjem.<br /> | I 1785 ble den femte nasjonale ruten åpnet, Kystpostruten. Ruten gikk langs kysten mellom Stavanger, Bergen og Trondhjem.<br /> | ||
Samkultgruppen har laget noen tallmessige overslag over postvesenets omfang og størrelse ved utgangen av unionstiden. I 1660 fantes 13 postkontorer i det norske rutenettet: Fredrikshald, Fredrikstad, Moss, Christiania, Bragernes, Kongsberg, Tønsberg, Larvik, Skien, Christiansand, Stavanger, Bergen og Trondhjem. Tilveksten kom langs kysten. I Vestlandsruten ble det etablert 5 postkontorer i henholdsvis Holmestrand, Brevik, Kargerø (1660-tallet), Risør og Arendal, i Kystpostruten 3 postkontorer i henholdsvis Borgund, Molde og Christiansund og i Nord-Norgeruten 4 postkontorer i henholdsvis Nordlands postkontor, Tromsø, Hammerfest og i Vardø, alt i alt 12 postkontorer. Veksten i samlet antall postkontorer tilsvarer omtrent befolkningsveksten i perioden. Antall brev økte imidlertid mye mer, ifølge boken ''Postverkets historie gjennom 350 år'' (Finn Erhard Johannessen,1996) med en faktor på 4,64 mellom 1720 og 1801. Det ble derfor stadig travlere for postmestrene. Samkultgruppen har antatt at postmesteren trengte | Samkultgruppen har laget noen tallmessige overslag over postvesenets omfang og størrelse ved utgangen av unionstiden. I 1660 fantes 13 postkontorer i det norske rutenettet: Fredrikshald, Fredrikstad, Moss, Christiania, Bragernes, Kongsberg, Tønsberg, Larvik, Skien, Christiansand, Stavanger, Bergen og Trondhjem. Tilveksten kom langs kysten. I Vestlandsruten ble det etablert 5 postkontorer i henholdsvis Holmestrand, Brevik, Kargerø (1660-tallet), Risør og Arendal, i Kystpostruten 3 postkontorer i henholdsvis Borgund, Molde og Christiansund og i Nord-Norgeruten 4 postkontorer i henholdsvis Nordlands postkontor, Tromsø, Hammerfest og i Vardø, alt i alt 12 postkontorer. Veksten i samlet antall postkontorer tilsvarer omtrent befolkningsveksten i perioden. Antall brev økte imidlertid mye mer, ifølge boken ''Postverkets historie gjennom 350 år'' (Finn Erhard Johannessen,1996) med en faktor på 4,64 mellom 1720 og 1801. Det ble derfor stadig travlere for postmestrene. Samkultgruppen har antatt at postmesteren trengte én ansatt for å ekspedere posten. Det gir 50 personer tilknyttet postkontorene. Dertil kommer et antall knyttet til hovedadministrasjonen i København, anslått til 10. <br /> | ||
Samkultgruppens gjennomgang av de seks nasjonale hovedpostrutene gir en samlet rutelengde på henimot 5000 km med 359 postetapper. På hver etappe kunne flere postgårder delta dersom transportforholdene var vanskelig eller trafikken stor. Det kunne også hende at en postgård stilte med flere enn en postfører. I boken ''Postverkets historie gjennom 350 år'' (Finn Erhard Johannessen,1996) vises til en oppgave gitt av general Haxthausen i 1794 om at det da fantes 446 postbønder og 553 postkarer engasjert i posttjenesten i Sør-Norge. Den geografiske avgrensningen kan være noe problematisk, men samkultgruppen har antatt at den kan sammenligne med postetapper i postrutene unntatt i de nordnorske amtene. Det gir 257 postetapper i hovedrutene. Til dette tallet må vi legge postetapper i birutene, omtrent 10 %, slik at vi får i underkant av 2 postkarer (postførere) for hver etappe. Det synes derfor alt i alt som om tallene understøtter hverandre.<br /> | Samkultgruppens gjennomgang av de seks nasjonale hovedpostrutene gir en samlet rutelengde på henimot 5000 km med 359 postetapper. På hver etappe kunne flere postgårder delta dersom transportforholdene var vanskelig eller trafikken stor. Det kunne også hende at en postgård stilte med flere enn en postfører. I boken ''Postverkets historie gjennom 350 år'' (Finn Erhard Johannessen,1996) vises til en oppgave gitt av general Haxthausen i 1794 om at det da fantes 446 postbønder og 553 postkarer engasjert i posttjenesten i Sør-Norge. Den geografiske avgrensningen kan være noe problematisk, men samkultgruppen har antatt at den kan sammenligne med postetapper i postrutene unntatt i de nordnorske amtene. Det gir 257 postetapper i hovedrutene. Til dette tallet må vi legge postetapper i birutene, omtrent 10 %, slik at vi får i underkant av 2 postkarer (postførere) for hver etappe. Det synes derfor alt i alt som om tallene understøtter hverandre.<br /> | ||
| Linje 268: | Linje 268: | ||
Postgangen i Nord-Norge var organisert slik at et postmannskap fulgte postsekken, og det var trolig behov for mer enn én mann til å føre båten på den enkelte etappe. Samkultgruppen har antatt et båtmannskap på to og omtrent 100 postgårder. Det gir omtrent 200 engasjert i postvirksomhet. | Postgangen i Nord-Norge var organisert slik at et postmannskap fulgte postsekken, og det var trolig behov for mer enn én mann til å føre båten på den enkelte etappe. Samkultgruppen har antatt et båtmannskap på to og omtrent 100 postgårder. Det gir omtrent 200 engasjert i postvirksomhet. | ||
Det fins ingen fullstendig oversikt over antall poståpnerier i rutenettet, men det lar seg gjøre å etablere rimelig oversikt over antallet i Vestlandsruten, Kystpostruten, i ruten Christiania-Bergen og i Nord-Norgeruten. I ruten til København fantes praktisk talt ingen poståpnerier. Med et løst overslag for ruten Christiania-Trondhjem finner samkultgruppen at det alt i alt kan ha vært omtrent 60 poståpnerier ved utgangen av unionstiden.<br /> | Det fins ingen fullstendig oversikt over antall poståpnerier i rutenettet, men det lar seg gjøre å etablere rimelig oversikt over antallet i Vestlandsruten, i Kystpostruten, i ruten Christiania-Bergen og i Nord-Norgeruten. I ruten til København fantes praktisk talt ingen poståpnerier. Med et løst overslag for ruten Christiania-Trondhjem finner samkultgruppen at det alt i alt kan ha vært omtrent 60 poståpnerier ved utgangen av unionstiden.<br /> | ||
Ut fra de innsamlede opplysningene finner samkultgruppen at alt i alt kan | Ut fra de innsamlede opplysningene finner samkultgruppen at alt i alt kan 850-900 personer ha arbeidet for Postverket ved utgangen av unionstiden med Danmark. Postverket var en betydelig organisasjon i samfunnslivet.<br /> | ||
Da Napoleonskrigene brøt ut i begynnelsen av 1800-tallet, valgte kongen å slutte seg til Napoleon. Som følge av krigshandlingene ble postformidlingen i unionen sterkt skadelidende, spesielt postgangen mellom Christiania og København. Postgangen under de mange krigene mellom unionen og Sverige blir behandlet i de enkelte postrutene. Med fredsslutningen i 1814 og Norges overgang til union med Sverige inntrådte en ny epoke i det norske postvesenets utvikling. Den behandles i samkult2. | Da Napoleonskrigene brøt ut i begynnelsen av 1800-tallet, valgte kongen å slutte seg til Napoleon. Som følge av krigshandlingene ble postformidlingen i unionen sterkt skadelidende, spesielt postgangen mellom Christiania og København. Postgangen under de mange krigene mellom unionen og Sverige blir behandlet i de enkelte postrutene. Med fredsslutningen i 1814 og Norges overgang til union med Sverige inntrådte en ny epoke i det norske postvesenets utvikling. Den behandles i samkult2. | ||