Postgangen 1647-1814 i Norge: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 124: Linje 124:
[[Fil:Mynter.jpg|Vanlige mynter i sirkulasjon under unionstiden|thumb]]
[[Fil:Mynter.jpg|Vanlige mynter i sirkulasjon under unionstiden|thumb]]


Lønnsnivå og priser gjorde skilling til en viktig mynt. Etter postforordningen fra 1653 kostet det 10 skilling å sende et brev fra Christiania til København, Stavanger, Bergen og Trondhjem og 4 skilling til Moss. Hundre år senere kostet brevet på de samme lange avstandene 6 skilling og til Moss 2 skilling. Portoen sank etter hvert som posten ble mer utbredt og Postverket tjente mer penger. På 1600-tallet tjente en bergmann (arbeider) på Kongsberg omtrent 20 skilling om dagen, altså nok til å sende 2 brev over lange avstander hver dag. En ku kostet omtrent 3 spesidaler, og bergmannen måtte arbeide i tre uker for å få råd til å kjøpe en ku.
Lønnsnivå og priser gjorde skilling til en viktig mynt. Etter postforordningen fra 1653 kostet det 10 skilling å sende et brev fra Christiania til København, Stavanger, Bergen og Trondhjem og 4 skilling til Moss. Hundre år senere kostet brevet på de samme lange avstandene 6 skilling og til Moss 2 skilling. Portoen sank etter hvert som posten ble mer utbredt og Postverket tjente mer penger. På 1600-tallet tjente en bergmann (arbeider) på Kongsberg omtrent 20 skilling om dagen, altså nok til å sende 2 brev over lange avstander hver dag. En ku kostet omtrent 3 spesidaler, og bergmannen måtte arbeide i tre uker for å få råd til å kjøpe en ku.<br />
å
 
På 1700-tallet kom det en nyhet i det dansk-norske pengevesen. I 1736 ble Kurantbanken i København opprettet, og den begynte å trykke pengesedler som ble kjent under navnet bancosedler eller riksdaler kurant. Disse pengesedlene fikk etter hvert stor utbredelse og ble i økende grad sendt med posten. En slik pengeseddel har ingen iboende verdi, men representerer verdi bare så lenge folk aksepterer verdien den lyder på eller en annen verdi som etablerer seg i samfunnet. Den er naturligvis et hendig byttemiddel i handel siden den veier lite og kan trykkes med store pålydende verdier.<br />
På 1700-tallet kom det en nyhet i det dansk-norske pengevesen. I 1736 ble Kurantbanken i København opprettet, og den begynte å trykke pengesedler som ble kjent under navnet bancosedler eller riksdaler kurant. Disse pengesedlene fikk etter hvert stor utbredelse og ble i økende grad sendt med posten. En slik pengeseddel har ingen iboende verdi, men representerer verdi bare så lenge folk aksepterer verdien den lyder på eller en annen verdi som etablerer seg i samfunnet. Den er naturligvis et hendig byttemiddel i handel siden den veier lite og kan trykkes med store pålydende verdier.<br />


Linje 134: Linje 134:
På grunnlag av de opplysningene samkultgruppen har samlet inn og bearbeidet, har gruppen gjennomført noen analyser av den økonomiske verdiskapingen som kan ha funnet sted i Norge i den tiden som behandles. Som verdimål ønsker gruppen å vurdere utviklingen i bruttonasjonalproduktet, i litteraturen forkortet til BNP. I samkult2 vil nivået på BNP bli beregnet, i samkult1 må vi foreløpig nøye oss med å anslå den prosentvise forandringen regnet ut som gjennomsnitt per år.<br />
På grunnlag av de opplysningene samkultgruppen har samlet inn og bearbeidet, har gruppen gjennomført noen analyser av den økonomiske verdiskapingen som kan ha funnet sted i Norge i den tiden som behandles. Som verdimål ønsker gruppen å vurdere utviklingen i bruttonasjonalproduktet, i litteraturen forkortet til BNP. I samkult2 vil nivået på BNP bli beregnet, i samkult1 må vi foreløpig nøye oss med å anslå den prosentvise forandringen regnet ut som gjennomsnitt per år.<br />


Vi har foran beregnet den gjennomsnittlige årlige endringen i folketallet mellom 1665 og 1815 til 0,5%. I et slikt langt tidsforløp vil årlige variasjoner normalt bli borte. På grunn av de harde årene mellom 1801 og 1815 var folketallet omtrent det samme i 1815 som i 1801, og den gjennomsnittlige endringen i prosent blir praktiskt talt uforandret enten vi beregner utviklingen frem til 1801 eller 1815. Siden folkemengden økte i det lange tidsforløp, kan det synes rimelig å anslå at BNP minst må ha økt like mye som folkemengden ellers ville mangel på verdiskaping slått ut i folketallet gjennom hunger og sult.<br />
Vi har foran beregnet gjennomsnittlig årlig endring i folketallet mellom 1665 og 1815 til 0,5%. I et slikt langt tidsforløp vil årlige variasjoner normalt bli borte. På grunn av harde år mellom 1801 og 1815 var folketallet omtrent det samme i 1815 som i 1801, og den gjennomsnittlige endringen i % blir praktiskt talt uforandret enten vi beregner utviklingen frem til 1801 eller 1815. Siden folkemengden økte i det lange tidsforløp, kan det synes rimelig å anslå at BNP minst må ha økt like mye som folkemengden ellers ville mangel på verdiskaping ha slått ut i folketallet gjennom hunger og sult.<br />


I det følgende viser vi to indikatorer på at verdiskapingen kan ha vært noe høyere enn veksten i folketallet. Veksten i brevmengden kan være en idikator på utviklingen. Tallene som foreligger for årene 1714 og 1806, indikerer en gjennomsnittlig årlig vekst på 0,8% mellom disse to årene. En annen indikator kan være godstransportarbeidet som vi i artikkelen har betegnet tonnkm. I Bjørnland (2010): ''Post og samferdselsnett i gamle dager'', sidene 111-151 i Årbok for Norsk vegmuseum 2010 er årlig vekst i tonnkm mellom 1700 og 1800 beregnet til 0,7%. Både 1700 og 1800 var økonomisk sett gode år for landet. Deretter fulgte vanskelige år med krig og hungersnød slik at tonnkm i 1815 hadde sunket i fohold til 1800. Begge de to indikatorene har i litteraturen blitt benyttet som mål for utvikling i BNP. Vi har på grunnlag av anslagene antatt at den økonomiske verdiskaping målt som BNP, kan ha økt med i gjennomsnitt anslagsvis 0,5-1,0% om året på 1700-tallet og frem til oppløsningen av unionen i 1814.<br />
I det følgende viser vi to indikatorer på at verdiskapingen kan ha vært noe høyere enn veksten i folketallet. Veksten i brevmengden kan være én idikator på utviklingen. Tallene som foreligger for årene 1714 og 1806, indikerer en gjennomsnittlig årlig vekst på 0,8% mellom disse to årene. En annen indikator kan være godstransportarbeidet som vi i artikkelen har betegnet tonnkm. I Bjørnland (2010): ''Post og samferdselsnett i gamle dager'', sidene 111-151 i Årbok for Norsk vegmuseum 2010 er årlig vekst i tonnkm mellom 1700 og 1800 beregnet til 0,7%. Både 1700 og 1800 var økonomisk sett gode år for landet. Deretter fulgte vanskelige år med krig og hungersnød slik at tonnkm i 1815 hadde sunket i fohold til 1800. Begge de to indikatorene har i litteraturen blitt benyttet som mål for utvikling i BNP. Vi har på grunnlag av anslagene antatt at økonomisk verdiskaping målt som BNP, kan ha økt med i gjennomsnitt anslagsvis 0,5-1,0% om året på 1700-tallet og frem til oppløsningen av unionen i 1814.<br />
    
    
'''''Andre mål:''''' Det fantes en mengde mål på lengde, avstand, areal, volum og vekt. Vi skal gi noen eksempler som vi kan støte på under gjennomgangen av postrutene.<br />
'''''Andre mål:''''' Det fantes en mengde mål på lengde, avstand, areal, volum og vekt. Vi skal gi noen eksempler som vi kan støte på under gjennomgangen av postrutene.<br />
1 569

redigeringer