1 569
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 40: | Linje 40: | ||
Karmsundet blir ofte betraktet som stedet der navnet Nordveien oppsto. Ved Avaldsnes hadde kong Harald Hårfagre sin viktigste kongsgård. Avaldsnes er omtalt flere steder i Snorres kongesagaer. Karmøy har svært mange fornminner som viser at området har røtter flere tusen år tilbake i tiden. Det finnes store gravhauger fra bronsealderen, bautasteiner, to funn av vikingskip - det ene på størrelse med Osebergskipet - og mange andre fornminner. Karmøy, med Karmsundet innenfor, har en rikt dokumentert historie knyttet til veien mot nord, eller Nordveien som etter hvert ble navnet på landet. | Karmsundet blir ofte betraktet som stedet der navnet Nordveien oppsto. Ved Avaldsnes hadde kong Harald Hårfagre sin viktigste kongsgård. Avaldsnes er omtalt flere steder i Snorres kongesagaer. Karmøy har svært mange fornminner som viser at området har røtter flere tusen år tilbake i tiden. Det finnes store gravhauger fra bronsealderen, bautasteiner, to funn av vikingskip - det ene på størrelse med Osebergskipet - og mange andre fornminner. Karmøy, med Karmsundet innenfor, har en rikt dokumentert historie knyttet til veien mot nord, eller Nordveien som etter hvert ble navnet på landet. | ||
I Norgeshistorien er det høvdingen Harald Hårfagre som blir tillagt samlingen av landet til ett rike, omkring år 872 etter det avgjørende slaget ved Hafrsfjord. I virkeligheten var hans rike et vestlandsrike, men kong Harald Hårfagre blir oppfattet som mer enn en småkonge. Postverket utga i 1972 frimerker til minne om at det var 1100 år siden samlingen av Norge til ett rike, så årstallet får stå som det faktiske jubileumsåret. I praksis tok det lang tid før de lokale høvdingene føyde seg inn under en rikskonge.<br /> | I Norgeshistorien er det høvdingen Harald Hårfagre som blir tillagt samlingen av landet til ett rike, omkring år 872 etter det avgjørende slaget ved Hafrsfjord. I virkeligheten var hans rike et vestlandsrike, men kong Harald Hårfagre blir oppfattet som mer enn en småkonge. Postverket utga i 1972 frimerker til minne om at det var 1100 år siden samlingen av Norge til ett rike, så årstallet får stå som det faktiske jubileumsåret. I praksis tok det lang tid før de lokale høvdingene føyde seg inn under en rikskonge.<br /> | ||
Det var under kong Harald Hårfagres tid at Ottar foretok sin reise, og kanskje har kong Harald Hårfagre kjent til Ottars reise, for det er en kjensgjerning at han sendte sin yngste sønn Håkon til den engelske kongen (Aethelstan) for oppfostring. Håkon ble senere konge over riket etter sin far og er i Norgeshistorien kjent som kong Håkon Adelsteinsfostre eller også kong Håkon den gode. | Det var under kong Harald Hårfagres tid at Ottar foretok sin reise, og kanskje har kong Harald Hårfagre kjent til Ottars reise, for det er en kjensgjerning at han sendte sin yngste sønn Håkon til den engelske kongen (Aethelstan) for oppfostring. Håkon ble senere konge over riket etter sin far og er i Norgeshistorien kjent som kong Håkon Adelsteinsfostre eller også kong Håkon den gode.Ottars beretning for kong Alfred den store gir en god belysning over hvordan informasjon ble spredd på den tiden, ved leilighetstransport. Kongene eller høvdingene sendte naturligvis også informasjon med egne bud eller forbud som er et vanlig ord for formidling av budskap.<br /> | ||
Ottars beretning for kong Alfred den store gir en god belysning over hvordan informasjon ble spredd på den tiden, ved leilighetstransport. Kongene eller høvdingene sendte naturligvis også informasjon med egne bud eller forbud som er et vanlig ord for formidling av budskap.<br /> | |||
Kongene måtte stadig kjempe for å beholde sin makt, og aller helst utvide den. Norge måtte dessuten forsvares, åpent som det lå i alle himmelretninger. Det hadde vært noe tilfeldig hvordan kongene fikk samlet styrker for å forsvare riket, men da kong Håkon den gode i 954 vant over sine motstandere i et slag som stod ved Avaldsnes på Karmøy, bestemte han at over hele landet langs med sjøen, så langt opp i elva som laksen gikk, skulle landet deles inn etter «skipreider». Bøndene i et skipreide måtte bygge og ruste ut et seilskip. Dette bidraget som kongene trengte for å forsvare seg og som bøndene ble pålagt, ble kalt leidang, I flere hundre år ble leidangen kalt ut når fiendtlige styrker kom til landet. For effektiv utkalling var det naturligvis nødvendig at informasjon fort ble sendt ut til bøndene for at ikke kritisk tid skulle gå tapt. Bøndene i et skipreide hadde ansvar for å bygge, vedlikeholde og tenne varden i skipreidet når det var påkrevd. Når flåten skulle ut, måtte bøndene også stille med nødvendig niste.Systemet med leidang varte ved til ut på 1300-tallet. Da var det blitt vanlig at kirkens øverste tjenere og kongens mest betrodde menn, styrte over sin lokale del av leidangsflåten.<br /> | Kongene måtte stadig kjempe for å beholde sin makt, og aller helst utvide den. Norge måtte dessuten forsvares, åpent som det lå i alle himmelretninger. Det hadde vært noe tilfeldig hvordan kongene fikk samlet styrker for å forsvare riket, men da kong Håkon den gode i 954 vant over sine motstandere i et slag som stod ved Avaldsnes på Karmøy, bestemte han at over hele landet langs med sjøen, så langt opp i elva som laksen gikk, skulle landet deles inn etter «skipreider». Bøndene i et skipreide måtte bygge og ruste ut et seilskip. Dette bidraget som kongene trengte for å forsvare seg og som bøndene ble pålagt, ble kalt leidang, I flere hundre år ble leidangen kalt ut når fiendtlige styrker kom til landet. For effektiv utkalling var det naturligvis nødvendig at informasjon fort ble sendt ut til bøndene for at ikke kritisk tid skulle gå tapt. Bøndene i et skipreide hadde ansvar for å bygge, vedlikeholde og tenne varden i skipreidet når det var påkrevd. Når flåten skulle ut, måtte bøndene også stille med nødvendig niste.Systemet med leidang varte ved til ut på 1300-tallet. Da var det blitt vanlig at kirkens øverste tjenere og kongens mest betrodde menn, styrte over sin lokale del av leidangsflåten.<br /> | ||
Kong Håkon den gode døde i 961 som følge av et sår han fikk i kamp for sitt rike som først og fremst var forankret til Vestlandet, men de mektige jarlene på Møre og i Trøndelag hadde anerkjent han som sin konge. På Østlandet hadde imidlertid danske konger satt seg fast og hadde betydelige interesser, og det var stadig kriger mellom de danske og de norske kongene. Først et stykke ut på 1000-tallet kan vi si at Norge var samlet til ett rike under sterk kongemakt. På 1100-tallet brøt det ut borgerkrig som varte i noen årtier før landet igjen ble samlet til ett rike. Fra midten av 1200-tallet begynte Norges storhetstid begynte, og den varte frem til 1319. I Norgeshistorien er navnet Norgesveldet det vanlige ordet for perioden. I denne tiden vokste også kirken til å bli en formidabel maktfaktor under ledelse av erkebiskopen i byen som da het Nidaros. Kartet gir en god belysning av maktområdet for kongene under norgesveldet. En god analyse av perioden gir boken til Tore Skeie fra 2009: Alv Erlingsson. En andelsmanns undergang. | Kong Håkon den gode døde i 961 som følge av et sår han fikk i kamp for sitt rike som først og fremst var forankret til Vestlandet, men de mektige jarlene på Møre og i Trøndelag hadde anerkjent han som sin konge. På Østlandet hadde imidlertid danske konger satt seg fast og hadde betydelige interesser, og det var stadig kriger mellom de danske og de norske kongene. Først et stykke ut på 1000-tallet kan vi si at Norge var samlet til ett rike under sterk kongemakt. På 1100-tallet brøt det ut borgerkrig som varte i noen årtier før landet igjen ble samlet til ett rike. Fra midten av 1200-tallet begynte Norges storhetstid begynte, og den varte frem til 1319. I Norgeshistorien er navnet Norgesveldet det vanlige ordet for perioden. I denne tiden vokste også kirken til å bli en formidabel maktfaktor under ledelse av erkebiskopen i byen som da het Nidaros. Kartet gir en god belysning av maktområdet for kongene under norgesveldet. En god analyse av perioden gir boken til Tore Skeie fra 2009: Alv Erlingsson. En andelsmanns undergang. | ||
Den siste store kongen under norgesveldet var Håkon V. Magnusson som regjerte mellom 1299 og 1319. Han bygde Akershus festning, Båhus festning (Kungelv nær Göteborg) og Vardøhus festning. Han hadde bare ett barn, Ingeborg som ble giftet inn i den svenske .kongeslekt og Norge og Sverige kom i union. I 1349 kom den fryktede byllepesten svartedauden til Norge og i løpet av et par år ble folketallet halvert. Norge sank i tidens løp ned i et politisk avhengighetsforhold til Danmark som hadde overtatt som unionspartner da Sverige trakk seg ut. Dette varte helt til 1814. Det hører med til norgeshistorien å nevne at tyske handelsinteresser fikk innpass på Vestlandet med base i Bergen. Det var den hanseatiske liga fra Nord Tyskland (Lübeck) som etter hvert kom til å dominere handelen spesielt med fisk fra Nord Norge ut av landet og dagligvarer inn til landet. Bryggen i Bergen er det synlige historiske bevis for hanseatenes innflytelse i byen. Hanseatenes informasjonsbehov med omverden ble dekket som leilighetstransport med deres egne skuter som seilte til eller fra Bergen med last. | Den siste store kongen under norgesveldet var Håkon V. Magnusson som regjerte mellom 1299 og 1319. Han bygde Akershus festning, Båhus festning (Kungelv nær Göteborg) og Vardøhus festning. Han hadde bare ett barn, Ingeborg som ble giftet inn i den svenske .kongeslekt og Norge og Sverige kom i union. I 1349 kom den fryktede byllepesten svartedauden til Norge og i løpet av et par år ble folketallet halvert. Norge sank i tidens løp ned i et politisk avhengighetsforhold til Danmark som hadde overtatt som unionspartner da Sverige trakk seg ut. Dette varte helt til 1814.<br /> | ||
Det hører med til norgeshistorien å nevne at tyske handelsinteresser fikk innpass på Vestlandet med base i Bergen. Det var den hanseatiske liga fra Nord Tyskland (Lübeck) som etter hvert kom til å dominere handelen spesielt med fisk fra Nord Norge ut av landet og dagligvarer inn til landet. Bryggen i Bergen er det synlige historiske bevis for hanseatenes innflytelse i byen. Hanseatenes informasjonsbehov med omverden ble dekket som leilighetstransport med deres egne skuter som seilte til eller fra Bergen med last. | |||
{{Kulturminneløypa}} | {{Kulturminneløypa}} | ||
[[Kategori:Postvesen]][[Kategori:Veg]] | [[Kategori:Postvesen]][[Kategori:Veg]] | ||