1 569
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 214: | Linje 214: | ||
Ved en forordning i 1730 bestemte postmyndighetene i København at postbøndene skulle utrustes med posthorn og postskilt. Posthornet skulle brukes til flere slags signaler, for eksempel til postgård, poståpneri eller postkontor at han nærmet seg med postsekken, men også for å signalisere til møtende trafikk slik at posten ikke ble forsinket. Postføreren skulle bruke de tilgjengelige transportmåtene som fantes på gården. Det fantes steder og tider på året da postføreren måtte gå i postruten. Etter hvert som veinettet ble utbygd, ble det mer vanlig at postføreren benyttet hest og vogn. Postsekken var låst og bare postmesterne var utstyrt med nøkkel for å ta ut og legge inn post. Poståpneren var normalt ikke utstyrt med nøkkel selv om det fantes unntagelser, men postsekken hadde et ulåst rom som ble kalt kla. Der kunne poståpneren finne post til seg eller legge inn post. <br /> | Ved en forordning i 1730 bestemte postmyndighetene i København at postbøndene skulle utrustes med posthorn og postskilt. Posthornet skulle brukes til flere slags signaler, for eksempel til postgård, poståpneri eller postkontor at han nærmet seg med postsekken, men også for å signalisere til møtende trafikk slik at posten ikke ble forsinket. Postføreren skulle bruke de tilgjengelige transportmåtene som fantes på gården. Det fantes steder og tider på året da postføreren måtte gå i postruten. Etter hvert som veinettet ble utbygd, ble det mer vanlig at postføreren benyttet hest og vogn. Postsekken var låst og bare postmesterne var utstyrt med nøkkel for å ta ut og legge inn post. Poståpneren var normalt ikke utstyrt med nøkkel selv om det fantes unntagelser, men postsekken hadde et ulåst rom som ble kalt kla. Der kunne poståpneren finne post til seg eller legge inn post. <br /> | ||
Selv om det | Selv om det var forbudt for private å sende post på andre måter enn med Postverket, var forholdene i landet så vanskelige og posten så sen at folk fortsatte med privat posttransport når de så seg tjent med det. Flere steder ble det opprettet såkalt bipost for eksempel mellom militærforlegninger eller avsidesliggende fogdegårder og hovedpostruten. Når avstandene mellom postkontorene ble store, ble det etablert poståpnerier på steder med behov for post, for eksempel hos fogden. Etter hvert ble det også opprettet postekspedisjoner som var en mellomting mellom poståpneri og postkontor.<br /> | ||
Da staten overtok Postverket i 1719, ble det i København etablert et såkalt generalpostamt med et antall direktører for å bestyre postvesenet. Den norske og den danske delen ble bestyrt for seg, og det norske postvesenet gikk gjennom hele århundret med betydelig overskudd. Dette ble anvendt til gode formål som for å fremme misjonen eller til pensjoner for trengende både i Danmark og i Norge.<br /> | Da staten overtok Postverket i 1719, ble det i København etablert et såkalt generalpostamt med et antall direktører for å bestyre postvesenet. Den norske og den danske delen ble bestyrt for seg, og det norske postvesenet gikk gjennom hele århundret med betydelig overskudd. Dette ble anvendt til gode formål som for å fremme misjonen eller til pensjoner for trengende både i Danmark og i Norge.<br /> | ||