1 569
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 56: | Linje 56: | ||
Kong Håkon den gode døde i 961 som følge av et sår han fikk i kamp for sitt rike. Riket var først og fremst forankret til [[Vestlandet]], men de mektige jarlene på Møre og i [[Trøndelag]] hadde anerkjent han som sin konge. På [[Østlandet]] hadde imidlertid danske konger satt seg fast og hadde betydelige interesser, og det var stadig kriger mellom de danske og de norske kongene. Først et stykke ut på 1000-tallet kan vi si at Norge var samlet til ett rike under sterk kongemakt. På 1100-tallet brøt det ut borgerkrig som varte i årtier før landet igjen ble samlet til ett rike. Fra midten av 1200-tallet begynte Norges storhetstid, og den varte frem til 1319. I norgeshistorien er navnet Norgesveldet det vanlige ordet for perioden. I denne tiden vokste også kirken til å bli en formidabel maktfaktor under ledelse av erkebiskopen, som residerte i byen som da het Nidaros. Den store utstrekningen til Norgesveldet forutsatte geistlig og politisk informasjonsformidling. Denne kunne naturligvis mye lettere utføres til sjøs enn til lands, og Norgesveldet ble holdt sammen med sjøtransport. <br /> | Kong Håkon den gode døde i 961 som følge av et sår han fikk i kamp for sitt rike. Riket var først og fremst forankret til [[Vestlandet]], men de mektige jarlene på Møre og i [[Trøndelag]] hadde anerkjent han som sin konge. På [[Østlandet]] hadde imidlertid danske konger satt seg fast og hadde betydelige interesser, og det var stadig kriger mellom de danske og de norske kongene. Først et stykke ut på 1000-tallet kan vi si at Norge var samlet til ett rike under sterk kongemakt. På 1100-tallet brøt det ut borgerkrig som varte i årtier før landet igjen ble samlet til ett rike. Fra midten av 1200-tallet begynte Norges storhetstid, og den varte frem til 1319. I norgeshistorien er navnet Norgesveldet det vanlige ordet for perioden. I denne tiden vokste også kirken til å bli en formidabel maktfaktor under ledelse av erkebiskopen, som residerte i byen som da het Nidaros. Den store utstrekningen til Norgesveldet forutsatte geistlig og politisk informasjonsformidling. Denne kunne naturligvis mye lettere utføres til sjøs enn til lands, og Norgesveldet ble holdt sammen med sjøtransport. <br /> | ||
[[Fil:Bohus festning.jpg| | [[Fil:Bohus festning.jpg|Den gangen Norge var mektig: Grensefestningen Bohus, litografi fra begynnelsen av 1800-tallet|thumb]]Den siste store kongen under Norgesveldet var [[Håkon V Magnusson|Håkon V. Magnusson]], som regjerte mellom 1299 og 1319. Han bygde [[Akershus festning]], [[Båhus festning]] (Kungälv nær [[Göteborg]]) og [[Vardøhus festning]]. Han hadde bare ett barn, Ingeborg, som ble giftet inn i den svenske kongeslekten, og Norge og Sverige kom i union. I 1349 kom den fryktede byllepesten [[svartedauden]] til Norge, og i løpet av et par år ble folketallet antakelig halvert. Klimaet forverret seg også. Norge sank i tidens løp ned i et politisk avhengighetsforhold til Danmark, som hadde kommet til som unionspartner. Senere trakk Sverige trakk seg ut, og avhengigheten til Danmark varte helt til 1814. Kong [[Christian III]], som regjerte mellom 1536 og 1559, kjempet seg til dansk kongemakt i 1536, nordmennene underkastet seg deretter, og kongen gjorde Norge til provins i kongeriket. Avhengigheten var fullstendig<br /> | ||
I ''Norges historie'' fra J. W. Cappelens forlag i 1980 er folketallet i Norge omkring 1500 anslått til mellom 140 000 og 200 000 med maksimum 10 000 i byene. I 1665 er folketallet på noe sikrere grunnlag anslått til 440 000 og med om lag 7 % i byene. Dersom det høyeste tallet hadde vært det riktige, ville gjennomsnittlig årlig vekst vært 0,5 %. Dersom det laveste tallet hadde vært det riktige, ville gjennomsnittlig årlig vekst vært 0,7 %. Med folketellinger fra og med 1801 blir sikkerheten i tallmaterialet enda bedre. I 1815 hadde folketallet økt til 885 000 og bybefolkningen til 87 000. Den gjennomsnittlige årlige veksten i folketallet blir 0,5 % mellom 1665 og 1815, det vil si den tiden Samkult1 omhandler. Hensyn tatt til det usikre tallmaterialet synes det ikke å være grunnleggende forskjell i veksten mellom de to periodene. I byene vokste folketallet sterkere enn utenfor mellom 1665 og 1815, men den dramatiske veksten i byenes folketall fant sted fra og med 1800-tallet. | I ''Norges historie'' fra J. W. Cappelens forlag i 1980 er folketallet i Norge omkring 1500 anslått til mellom 140 000 og 200 000 med maksimum 10 000 i byene. I 1665 er folketallet på noe sikrere grunnlag anslått til 440 000 og med om lag 7 % i byene. Dersom det høyeste tallet hadde vært det riktige, ville gjennomsnittlig årlig vekst vært 0,5 %. Dersom det laveste tallet hadde vært det riktige, ville gjennomsnittlig årlig vekst vært 0,7 %. Med folketellinger fra og med 1801 blir sikkerheten i tallmaterialet enda bedre. I 1815 hadde folketallet økt til 885 000 og bybefolkningen til 87 000. Den gjennomsnittlige årlige veksten i folketallet blir 0,5 % mellom 1665 og 1815, det vil si den tiden Samkult1 omhandler. Hensyn tatt til det usikre tallmaterialet synes det ikke å være grunnleggende forskjell i veksten mellom de to periodene. I byene vokste folketallet sterkere enn utenfor mellom 1665 og 1815, men den dramatiske veksten i byenes folketall fant sted fra og med 1800-tallet. | ||
| Linje 63: | Linje 63: | ||
== Hvordan de eldste byene kan ha blitt til == | == Hvordan de eldste byene kan ha blitt til == | ||
Etableringstid for en by kan være skjult i historiens tåke, men mange har med utgangspunkt i ulike metoder forsøkt å tidfeste og begrunne opprinnelse. Erik Schia har i boken sin fra 1991 ''Oslo innerst i Viken. Liv og virke i middelalderbyen'' | Etableringstid for en by kan være skjult i historiens tåke, men mange har med utgangspunkt i ulike metoder forsøkt å tidfeste og begrunne opprinnelse. Erik Schia har i boken sin fra 1991 ''Oslo innerst i Viken. Liv og virke i middelalderbyen'' interessante refleksjoner over hvordan de norske byene kan ha blitt til. På grunnlag av historikere som har beskjeftiget seg med norsk byhistorie, summerer Schia opp fire grunner for bydannelse: | ||
# Opprinnelse i selvgrodd markedsplass | # Opprinnelse i selvgrodd markedsplass | ||
# Grunnlegges på kongelig beslutning | # Grunnlegges på kongelig beslutning | ||
| Linje 88: | Linje 88: | ||
Omkring 1500 er folketallet i Trondhjem anslått til ca 1 000, det hadde vokst til ca 2 500 i 1660-årene og videre til 8 846 i 1801. Trondhjem hadde i 1801 nesten like mange innbyggere som Christiania, og litt under halvparten av tallet på innbyggere i Bergen. | Omkring 1500 er folketallet i Trondhjem anslått til ca 1 000, det hadde vokst til ca 2 500 i 1660-årene og videre til 8 846 i 1801. Trondhjem hadde i 1801 nesten like mange innbyggere som Christiania, og litt under halvparten av tallet på innbyggere i Bergen. | ||
[[Fil:Bryggen i Bergen.jpg|Bryggen i Bergen mot slutten av 1500-tallet|thumb]]Navnet Bergen kommer fra ordet «Bjørgvin», som betyr den grønne engen mellom fjellene. Kong Harald Hårfagre vekslet mellom å bo på flere kongsgårder | [[Fil:Bryggen i Bergen.jpg|Bryggen i Bergen mot slutten av 1500-tallet|thumb]]Navnet Bergen kommer fra ordet «Bjørgvin», som betyr den grønne engen mellom fjellene. Kong Harald Hårfagre vekslet mellom å bo på flere kongsgårder, og Alriksstad i Bergen var en av kongsgårdene. Bergen blir tradisjonelt antatt å være grunnlagt av kong [[Olav Kyrre]] i 1070. Det var i alle fall i 1970 Postverket utga frimerker til minne om at Bergen var 900 år gammel selv om det er funnet rester av handelsplass som er eldre. Kong Olav Kyrre var sønnen til kong Harald Hardråde som var halvbror til kong Olav Haraldsson. Kong Olav Kyrre styrte i perioden 1067-1093.<br /> | ||
Bergen med god havn og gode muligheter for beskyttelse mot angrep overtok som rikets sentrum etter Nidaros i begynnelsen av 1200-tallet. [[Håkon Håkonsson]], som var konge mellom 1217 og 1263, gjorde Bergen til sin residensby. Bergenshus festning med [[Håkonshallen]] er fra den tiden. Bergen var også en betydelig geistlig by med bispesete. En tredje viktig grunn til byens sterke stilling var at den hanseatiske liga etablerte seg der og fikk dominerende innflytelse over utenrikshandelen. Bergen kan ha hatt om lag 7 000 innbyggere på 1300-tallet. Folketallet hadde sunket til ca 6 000 omkring 1500, men økte så til ca 8 000 på 1660-tallet og til 18 127 i 1801. Gjennom disse århundrene var Bergen landets aller største by. Bildet av Bryggen i Bergen er kopiert fra et stikk fra 1580-årene og antyder livlig handel og dominerende kirkebygg. Festningen Bergenhus ligger utenfor utsnittet til venstre. <br /> | Bergen med god havn og gode muligheter for beskyttelse mot angrep overtok som rikets sentrum etter Nidaros i begynnelsen av 1200-tallet. [[Håkon Håkonsson]], som var konge mellom 1217 og 1263, gjorde Bergen til sin residensby. Bergenshus festning med [[Håkonshallen]] er fra den tiden. Bergen var også en betydelig geistlig by med bispesete. En tredje viktig grunn til byens sterke stilling var at den hanseatiske liga etablerte seg der og fikk dominerende innflytelse over utenrikshandelen. Bergen kan ha hatt om lag 7 000 innbyggere på 1300-tallet. Folketallet hadde sunket til ca 6 000 omkring 1500, men økte så til ca 8 000 på 1660-tallet og til 18 127 i 1801. Gjennom disse århundrene var Bergen landets aller største by. Bildet av Bryggen i Bergen er kopiert fra et stikk fra 1580-årene og antyder livlig handel og dominerende kirkebygg. Festningen Bergenhus ligger utenfor utsnittet til venstre. <br /> | ||