1 569
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 224: | Linje 224: | ||
De eldste avisene var håndskrevne laget av postmesterne i Christiania på grunnlag av avskrift av utenlandske aviser. Abonnentene betalte en viss avgift som postmesterne beholdt, avisene ble sendt portofritt. Fra 1700-tallet kom det i gang en ordning med en viss mengde portofri innførsel av aviser fra Hamburg. Siden den internasjonale postgangen fra København gikk over Hamburg, var Hamburg unionens internasjonale oppkoblingspunkt for posten. Norges første avis kom ut fra 1763 og het Norske Intelligenz-Seddeler. Den kom til å begynne med ut en gang i uken og inneholdt stoff som opplyste eller underholdt, eller det kunne være annonser og betalte meddelelser. Fra 1807 gikk avisen over til å hete Christiania Intelligenssedler. Med opplysningstidens ideer om næringsfrihet ble formidling av ny kunnskap om produksjonsmetoder viktig og understøttet av det offentlige. Portofrihet og portomoderasjon ble gitt av generalpostamtet, og de støttede bladene kunne få ganske vid utbredelse. Selv om det ikke kan bevises i noen streng forstand, er det nok rimelig grunn til å tro at postvesenet formidlet tidens dominerende tankegods i tillegg til den direkte personlige kontakten mellom viktige aktører. Utbredelsen av kjennskap til for eksempel stilarter kan i noen grad ha kommet gjennom postvesenet. Fra byplanleggingen kan vi fra siste halvdel av 1600-tallet nevne innslag inspirert av barokk som byplanen for Trondhjem, kvadraturen i Christiansand og Rådhuskvartalet under Akershus festning i Christiania. Byens rom skulle utformes med store akser og plasser og innordnes i en arkitektonisk helhet. Hopper vi hundre år frem i tiden til siste halvdel av 1700-tallet, kommer vi til opplysningstiden med dens tro på menneskelig tanke, fornuft og erfaring. Tankene ble målbåret av det fremvoksende handelsborgerskap i byene. Et egnet eksempel kan være handelsborgerskapet i Christiania med Peder Anker på Bogstad gård som eksponent. Hovedbygningen på Bogstad gård som ble bygd i årene mellom 1760 og 1780 ble oppført i en byggestil inspirert av gresk og romersk kunst og kjent under begrepet klassisisme. Nye stilarter oppsto i Europa og fortrengte de gamle. Etter en tid nådde kjennskapet til stilartene også til Norge, og det må være grunn til å tro at postvesenet medvirket til at forsinkelse i ervervelse av kunnskap ble redusert for folk som bodde i en fjern avkrok som Norge.<br /> | De eldste avisene var håndskrevne laget av postmesterne i Christiania på grunnlag av avskrift av utenlandske aviser. Abonnentene betalte en viss avgift som postmesterne beholdt, avisene ble sendt portofritt. Fra 1700-tallet kom det i gang en ordning med en viss mengde portofri innførsel av aviser fra Hamburg. Siden den internasjonale postgangen fra København gikk over Hamburg, var Hamburg unionens internasjonale oppkoblingspunkt for posten. Norges første avis kom ut fra 1763 og het Norske Intelligenz-Seddeler. Den kom til å begynne med ut en gang i uken og inneholdt stoff som opplyste eller underholdt, eller det kunne være annonser og betalte meddelelser. Fra 1807 gikk avisen over til å hete Christiania Intelligenssedler. Med opplysningstidens ideer om næringsfrihet ble formidling av ny kunnskap om produksjonsmetoder viktig og understøttet av det offentlige. Portofrihet og portomoderasjon ble gitt av generalpostamtet, og de støttede bladene kunne få ganske vid utbredelse. Selv om det ikke kan bevises i noen streng forstand, er det nok rimelig grunn til å tro at postvesenet formidlet tidens dominerende tankegods i tillegg til den direkte personlige kontakten mellom viktige aktører. Utbredelsen av kjennskap til for eksempel stilarter kan i noen grad ha kommet gjennom postvesenet. Fra byplanleggingen kan vi fra siste halvdel av 1600-tallet nevne innslag inspirert av barokk som byplanen for Trondhjem, kvadraturen i Christiansand og Rådhuskvartalet under Akershus festning i Christiania. Byens rom skulle utformes med store akser og plasser og innordnes i en arkitektonisk helhet. Hopper vi hundre år frem i tiden til siste halvdel av 1700-tallet, kommer vi til opplysningstiden med dens tro på menneskelig tanke, fornuft og erfaring. Tankene ble målbåret av det fremvoksende handelsborgerskap i byene. Et egnet eksempel kan være handelsborgerskapet i Christiania med Peder Anker på Bogstad gård som eksponent. Hovedbygningen på Bogstad gård som ble bygd i årene mellom 1760 og 1780 ble oppført i en byggestil inspirert av gresk og romersk kunst og kjent under begrepet klassisisme. Nye stilarter oppsto i Europa og fortrengte de gamle. Etter en tid nådde kjennskapet til stilartene også til Norge, og det må være grunn til å tro at postvesenet medvirket til at forsinkelse i ervervelse av kunnskap ble redusert for folk som bodde i en fjern avkrok som Norge.<br /> | ||
Handelsborgerskapet og embetsstanden fulgte med i tidens politiske tanker og begivenheter som den amerikanske uavhengighetserklæring i 1776 og den franske revolusjon i 1789. Det går en ubrutt linje fra disse begivenheter og til utformingen av den norske grunnloven i 1814. Handelsborgerskapet i de norske byene trengte et velfungerende postvesen både for forretningsvirksomhet og for kjennskap til økonomisk-politiske tanker. I 1806 ble det totalt sendt 4 700 brev fra Christiania til utlandet. Selv om postmengden etter nåtidens oppfatning ikke var imponerende stor, er det viktig å huske på at på den tiden bodde det bare 9 000 mennesker i Christiania. Postmengden til utlandet sier i alle fall at postvesenet hadde en formidlende rolle internasjonalt sett.<br /> | Handelsborgerskapet og embetsstanden fulgte med i tidens politiske tanker og begivenheter som den amerikanske uavhengighetserklæring i 1776 og frigjøringskrigen mellom koloniene og England og den franske revolusjon i 1789. Det går en ubrutt linje fra disse begivenheter og til utformingen av den norske grunnloven i 1814. Handelsborgerskapet i de norske byene trengte et velfungerende postvesen både for forretningsvirksomhet og for kjennskap til økonomisk-politiske tanker i tiden. I 1806 ble det totalt sendt 4 700 brev fra Christiania til utlandet. Selv om postmengden etter nåtidens oppfatning ikke var imponerende stor, er det viktig å huske på at på den tiden bodde det bare 9 000 mennesker i Christiania. Postmengden til utlandet sier i alle fall at postvesenet hadde en formidlende rolle internasjonalt sett.<br /> | ||
Da Napoleonskrigene brøt ut i begynnelsen av 1800-tallet, valgte kongen å slutte seg til Napoleon. Som følge av krigshandlingene ble postformidlingen i unionen sterkt skadelidende, spesielt postgangen mellom Christiania og København. Postgangen under de mange krigene mellom unionen og Sverige blir behandlet i de enkelte postløyper. Med fredsslutningen i 1814 og Norges overgang til union med Sverige inntrådte en ny epoke i det norske postvesenets utvikling. Den behandles i Samkult2. | Da Napoleonskrigene brøt ut i begynnelsen av 1800-tallet, valgte kongen å slutte seg til Napoleon. Som følge av krigshandlingene ble postformidlingen i unionen sterkt skadelidende, spesielt postgangen mellom Christiania og København. Postgangen under de mange krigene mellom unionen og Sverige blir behandlet i de enkelte postløyper. Med fredsslutningen i 1814 og Norges overgang til union med Sverige inntrådte en ny epoke i det norske postvesenets utvikling. Den behandles i Samkult2. | ||